FEIL MANN SONET I 21 ÅR
I 21 år satt Jeff fengslet for å ha drept to jegere. Så kom den rystende sannheten frem
Grunneieren hadde angivelig drapstruet jegere han mente ble for nærgående. 12 år senere ble han dømt dobbeltdrap på to jegere. For noen forvekslet temperament og ublid væremåte med forbryterske hensikter.
Hjortejakten endte med at to menn ble funnet på den rimfrosne skogbunnen. Begge var skutt i ryggen.
18-åringen som fant de to, var stesønn av den ene døde jegeren. Etterforskerne som kom til skogsområdet i Kalamazoo County i Michigan, fikk raskt tips om mulig gjerningsmann: En lokal grunneier hadde tidligere opptrådt truende overfor jegere.
Tipset ble raskt lagt bort, for nærmere undersøkelser avdekket at mannen hadde alibi. En annen mulig drapsmann med flere liv på samvittigheten ble lansert, men vurdert som ikke interessant.
Saken ble etter hvert henlagt. Dobbeltdrapet på jegerne Doug Estes (33) og Jim Bennett (37) 17. november 1990, så dermed ut til å forbli uoppklart.
Men i likhet med stadig flere eldre uoppklarte drapssaker, ble jeger-drapene gjenstand for nye undersøkelser i regi av en gruppe cold case-etterforskere flere år senere.
Utfallet skulle bli katastrofalt, og et lysende eksempel på hvor galt det kan gå om etterforskere og myndigheter ivrer for å få bevisene til å passe med deres oppfatning av hendelsesforløpet.
− Av alle saker jeg har jobbet med, er dette den bevismessig desidert svakeste, sier David Moran, jusprofessor ved University of Michigan, til Vi Menn.
Han er leder for rettshjelpsgruppen Michigan Innocence Clinic som har som spesiale å hjelpe antatt uskyldig dømte.
– Utfallet denne saken skulle få, er knapt til å tro, legger han til.
Les også: Familiefarens hemmelighet skulle koste han livet
Kjent hissigpropp
Den gifte tobarnsfaren Jeff Titus (født 1952) hadde fortid fra marinen og jobbet som sikkerhetsvakt på et lokalt sykehus. I tillegg var han grunneier, ivrig jeger og friluftsmann.
Da en cold case-gruppe på slutten av 1990-tallet besluttet å gjenoppta dobbeltdrapssaken fra november 1990, fikk de interessante opplysninger om Jeff Titus. En kvinnelig nabo fortalte at hun var livredd Jeff, som angivelig skulle ha truet med «å skyte henne i ryggen» dersom hun jaktet på eiendommen hans.
Også andre jegere kunne fortelle om grove trusler fra Jeff Titus etter at de kom for nær eiendommen hans.
− Det at han opptrådte truende og var i overkant beskyttende av egen eiendom, var nok med på å danne et bilde av ham som en person som potensielt kunne angripe nærgående jegere, sier jusprofessor David Moran.
Jegere som Doug Estes og Jim Bennett, for eksempel, tenkte cold case-etterforskerne.
Drapene på Doug og Jim ble tidfestet til rundt klokken 16:30 17. november 1990.
− Jeff fikk under den opprinnelige etterforskningen i 1990 alibi både fra en jaktkamerat samt fra et eldre gårdbruker-ektepar om at han befant seg hos dem drapstidspunktet. De bodde 40 kilometer unna drapsåstedet, sier Moran.
Men kollegaer av Jeff ved sykehuset bidro til å tegne et annet bilde: De kunne fortelle cold case-etterforskerne at Jeff hadde virket «i overkant interessert» i å prate om drapene.
En kvinnelig kollega vitnet senere om at hun etter drapene hadde konfrontert Jeff med at hun trodde det var han som sto bak. Jeff skulle ha svart «sannsynligvis» og smilt.
− Etter drapene skulle han også ha kommet med utsagn om at ofrene fortjente å bli drept fordi de gikk inn på hans eiendom, sier jusprofessor David Moran.
− Stort sett var disse utsagnene og noen andre indisier alt etterforskerne klarte å få frem av nye bevis.
Men påtalemyndigheten mente det holdt til drapstiltale mot Jeff.
Les også: Drapene på de to jentene var et mysterium. 27 år senere kom gjennombruddet
Endret tidspunkter
− Jeffs kvinnelige nabo hadde i 1990 fortalt politiet at Jeff kom hjem til henne rundt klokken 20 drapskvelden for å prate om dobbeltdrapet. Men da cold case-etterforskerne oppsøkte kvinnen mange år etterpå, fikk de henne til å endre tidspunkt, sier Moran.
I retten fortalte kvinnen at Jeff nok hadde oppsøkt henne omtrent klokken 17.15 drapsdagen, altså rett etter at Jeff etter aktoratets syn måtte ha begått dobbeltdrapet.
− Problemet var at gårdbruker-ekteparet som hadde gitt Jeff alibi 12 år tidligere, var blitt dement i mellomtiden og ikke kunne imøtegå den nye tidslinjen. De ble heller aldri innkalt som vitner.
I 2002 ble Jeff funnet skyldig og dømt til livsvarig fengsel for dobbeltdrapet.
− Forsvarsadvokaten hans gjorde en slett jobb, mener jusprofessor David Moran.
− Han tok ikke engang en telefon til de opprinnelige etterforskerne i saken, noe jeg tror ville endret utfallet. Og det fantes ikke ett eneste teknisk bevis mot Jeff.
Ønsket å hjelpe
Jusprofessor David Moran fikk høre om Jeffs sak første gang i 2011.
− De opprinnelige etterforskerne i saken, Roy Ballett og Bruce Wiersem, mente at dommen mot Jeff måtte være feil, og ba oss (rettshjelpsgruppen Michigan Innocence Clinic, red.anm.) om hjelp. Vi kom raskt til samme oppfatning som dem.
David Moran forteller om utallige runder i rettssystemet med begjæring om gjenopptagelse av saken.
− Vi prøvde i årevis. Det opplevdes frustrerende at begjæringene ble avvist gang på gang.
I 2020 kom vendepunktet.
− En dokumentarfilmskaper tok kontakt og fortalte om en person som kunne tenkes å stå bak drapene.
Personen var ikke ukjent: Politiet hadde fått tips om mannen som mulig gjerningsmann allerede i 1993, men avvist tipset.
Men snart skulle alibiet til en seriemorder med drap på jegere som spesiale, slå sprekker.
Les også: (+) Kripos-Kato sov med lik ved senga
Fatal feiltolkning
Seriedrapsmannen Thomas Lee Dillon ble i 1993 dømt til livsvarig fengsel for drapene på fem jegere i Ohio, Massachusetts og West Virginia i perioden april 1989 til april 1992. Alle var tilfeldige ofre.
− Ohio-politiet hadde alt i 1993 tipset Michigan-politiet om Thomas Lee Dillon, forklarer David Moran.
Thomas Lee Dillon viste seg også ha tilknytning til området for dobbeltdrapet rundt drapstidspunktet
− Vitner identifiserte Thomas Lee Dillon som den tydelig stressede mannen som hadde kjørt fast bilen sin like ved drapsåstedet 17. november 1990, før han etter hvert kom seg løs og kjørte vekk fra åstedet i stor fart, sier Moran.
Likevel hadde etterforskerne i 1993 avskrevet Thomas Lee Dillon som mulig gjerningsmann.
− De hadde feiltolket Thomas Lee Dillons bevegelser og antatt at han umulig kunne ha rukket å kjøre tur-retur Michigan drapsdagen.
Men nye beregninger viste at Thomas Lee Dillon fint kunne ha greid dette. Thomas Lee Dillon, som døde i fengsel i 2011, hadde dessuten fortalt en medfange om et dobbeltdrap han hadde begått i Michigan i 1990 der han «drepte to jegere på en gang».
− Thomas Lee Dillon hadde gitt opplysninger om dobbeltdrapet 17. november 1990 kun drapsmannen ville kjent til, blant annet at ofrene var drept med to forskjellige hagler, forklarer Moran.
− Min teori er at Thomas Lee Dillon kom over det ene offeret og skjøt og drepte ham. Da det andre offeret kom til for å undersøke, skjøt og drepte han ham også, sier David Moran.
– Det var ingenting som indikerte at ofrene kjente hverandre, eller at Jeff skulle ha vært i konflikt med dem før drapet.
Frifunnet
Med de nye opplysningene på bordet, besluttet en dommer i februar 2023 at Jeff skulle løslates. I juni samme år ble siktelsen mot ham offisielt frafalt. I august 2023 ble Jeff tilkjent 1 million dollar i erstatning fra staten Michigan.
– Gleden både Jeff og vi som jobbet med denne saken følte da Jeff ble frikjent, var stor, sier David Moran.
– Å tenke på at han måtte sitte uskyldig fengslet i over 20 år, stemplet som drapsmann, er likevel opprivende. Kona gikk fra ham, og underveis mistet han kontakten med barna sine.
Likevel ser Jeff lyst på fremtiden, ifølge Moran.
– Han har gjenopptatt kontakten med den ene datteren sin, og har kjøpt seg et hus i skogen for erstatningspengene. Her om dagen kom han med hjortekjøtt til meg, forteller David Moran.
Kilder: «The FBI Files», «Alibis Ignored- The Jeff Titus Case», fbi.gov, law.umich.edu, People v. Titus, latimes.com, Wikipedia, AP News, Store norske leksikon
