SJELDEN DRAPSSAK
Tilsto drap – forsvareren nektet å godta tilståelsen og fikk frifinnelse
Bergensmannen tilsto uoppfordret drapet på sin leieboer. Likevel ble han frifunnet. Saken står fortsatt uoppklart, mer enn 60 år senere.
Lørdag 18. januar 1958 blir frisørdamen Astrid Aardal meldt savnet fra sin bopel ved Skjoldskiftet i Fana ved Bergen. Hun er leieboer på gården som ekteparet Hollekim forpakter, og det er Sigurd Hollekim selv som kontakter politiet.
Hedersmann
Hollekim er vurdert som en hedersmann i lokalsamfunnet. Han er en gudfryktig kar, samvittighetsfull og hardt arbeidende. Han har kone og fire barn, og jobber dag og natt for å forsørge dem. Har tre forskjellige jobber. Derfor er det ingen som tviler på at det han sier er sant.
Det er tvert imot typisk ham å si ifra. Han er en mann som tar ansvar. Han sier også noe mer, som kanskje virker litt merkelig. Han sier at frisørdamen hadde med seg en bag med penger da hun forsvant. Den inneholdt 33 000 kroner som hun skulle bruke til å betale gjeld. Men politiet reflekterer ikke noe over dette.
Astrid Aardals forsvinning blir behandlet som en ordinær savnetmelding.
Legger kortene på bordet
Det går fem år. Det virker som om hele saken er glemt, men Astrid Aardals familie presser på. Hvor er det blitt av henne? Hun kan jo ikke bare ha forsvunnet i løse luften?
I 1963 får politiadjutant Øystein Djuvik i oppgave å se nærmere på saken. Han tar umiddelbart tak i opplysningen om at Aardal hadde en bag full av penger med seg da hun forsvant. Konfronterer Hollekim med dette og sier rett ut at han ikke tror på forklaringen hans.
Hollekim, som i mellomtiden er blitt separert fra sin kone, reagerer på en uventet måte.
– Jeg vil legge alle kortene på bordet, sier han, og innrømmer at han har tatt livet av frisørdamen. Han begrunner det med penger.
Eller snarere mangel på penger.
Les også: (+) Seriemorderen terroriserte storbyen. Nå kan mysteriet være løst
Pengetrøbbel
Det er en kjent sak at fru Hollekim drev ektemannen til vanvidd ved sitt høye forbruk. Uansett hvor mye penger han tjente, greide hun å bruke mer. Hollekim forklarer at han lånte penger av Astrid Aardal.
I januar 1958 hadde lånet kommet opp imellom 15 og 20 000 kroner. Frisørdamen krevde pengene tilbake.
18. januar skulle hun etter planen få det første avdraget på 4000. Men Hollekim var blakk. Han fikk panikk. Lurte henne med seg opp på låven under påskudd av at han trengte hjelp. Der slo han henne bevisstløs med en slegge og kvalte henne.
To dager senere brente han opp liket.
Krever frifinnelse
Fru Hollekim bedyrer sin uskyld. Mannen hadde fortalt henne hva han hadde gjort, men hun var ikke med på det. Politiet tror henne ikke og arresterer henne også.
Saken synes løst. Det foreligger både motiv og tilståelse. Det eneste som mangler, er liket.
Etter hvert endrer Hollekim forklaring på dette punktet. Nå sier han at han parterte den døde på gården og deretter brakte likdelene til Flesland flyplass, der han dumpet dem i et anleggsområde. Politiet beslutter å grave opp deler av rullebanen, men finner ingenting.
Les også: (+) Mary (6) fikk 25 øre til godteri og gikk alene til butikken. Hun kom aldri tilbake
Advokat mot klient
Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varsler før hovedforhandlingene starter at han kommer til å gå mot klientens tilståelse og kreve full frifinnelse.
Rettssaken starter i april 1965 og varer i fire uker. Sigurd Hollekim fastholder tilståelsen.
Nordhus går imot sin egen klient og hevder at det ligger i hans natur å påta seg all skyld. Han er sterkt religiøs og Nordhus hevder at han lever seg inn i en slags Jesus-rolle. Tilståelsen må ses i denne sammenheng.
Sigurd Hollekim tar ikke til motmæle. Den tidligere kona endrer sin forklaring og sier at hun ikke visste noe om drapet.
Aldri oppklart
14. mai 1965 svarer lagretten «nei» på alle skyldspørsmål. Ekskona gråter av glede. Også i Sigurd Hollekims alvorlige ansikt bryter det fram et smil.
Nordhus er den største vinneren. Han fikk frikjent en klient som insisterte på at han var skyldig: Alle vil ha Alf Nordhus som forsvarer etter dette.
Saken er aldri blitt oppklart og fremstår som det 20. århundres største kriminalgåte. Fru Hollekim krevde erstatning for grunnløs varetektsfengsling og fikk 25 000 kroner i oktober 1965.
Hollekim krevde ingenting. Han giftet seg på nytt og flyttet til Sørlandet, der han døde i 1999, 80 år gammel.
Denne saken ble første gang publisert 03/04 2020, og sist oppdatert 03/04 2023.
