lekte gud med sine ofre
Fikk du legetime her, kunne det fort bli din siste
Den stillfarne legens tillitvekkende vesen, direkte blikk og tilsynelatende endeløse omsorg for pasienter og småbyen, gjorde ham til bauta i lokalsamfunnet. Kanskje var det derfor ingen stilte spørsmål ved virksomheten til legen.
Den stillfarne legen med de snille øynene og den behagelige stemmen, gikk bare under kallenavnet «Fred», mellomnavnet hans. Etter at sannheten kom for en dag, fikk han et nytt:
Doktor Død.
Dr. Harold Shipman gjorde småbyen Hyde i Nord-England der han gjennom 20 år hadde legekontor, til et gigantisk åsted. Blant historiens verste seriedrapsmenn er det få eller ingen som i fredstid har herjet som legen.
Bestemor-prat
Omfattende voldsforbrytelser var ikke et ukjent fenomen i småbyen Hyde, en drøy norsk mil øst for Manchester. På 1960-tallet hadde paret Ian Brady og Myra Hindley drept fem barn i alderen 10 − 17 år, og plassert byen blant de merkede i britisk kriminalhistorie.
Men frykt og dystre historier sto ikke på dagsorden da tidligere ordfører i byen Kathleen Grundy møtte venninnen May Clarke, St. hansaften 1998.
Kathleen Grundy (82) var fortsatt sprek og vital, og fortalte venninnen med dårlig skjult stolthet om sine to barnebarn. Under besøket til May Clarke nevnte hun også at hun neste dag, 24. juni 1998, skulle få hjemmebesøk av Dr. Shipman.
Det var ingenting galt med henne, forsikret hun venninnen. Legen skulle bare ta en blodprøve av henne til et forskningsprosjekt i regi av universitetet i Manchester. Forskerne skulle bruke resultatet i en kartlegging av aldringsprosessen.
Lite ante de to venninnene at dette var siste gang de skulle snakke med hverandre.
Les også: Vaktmesteren som låste seg inn på hybel 405 ble møtt av et rystende syn
Gamle venner
Den pensjonerte ordføreren Kathleen Grundy og Dr. Harold Fred Shipman delte en forhistorie sammen utover lege-pasient relasjonen.
Hun hadde engasjert seg for det kommunale helsesenteret i Hyde. Et møte i regi av helsesenteret i 1984, var antagelig den første gangen de to møttes. Han var invitert som lege, hun som ordfører.
I årene som fulgte samarbeidet de to stadig i spørsmål knyttet til helsesenteret. Da Shipman i 1992 opprettet sin egen, private praksis i Hyde, ble Kathleen Grundy hans pasient.
Funnet død
Da venner av Kathleen kom innom henne på formiddagen 24. juni 1998, fant de den gamle kvinnen død. De gjorde deretter det som falt dem naturlig i en slik situasjon: De tilkalte legen hennes, Harold Shipman.
Shipman kom, og konkluderte med at dødsårsaken var høy alder.
For datteren Angela Woodruff kom dødsfallet som et sjokk:
− Hun var en glad, aktiv, omtenksom, energisk og kjærlig person.
Like fullt var Kathleen Grundy død. Alderen syntes å ha innhentet den vitale kvinnen. Kathleen Grundy ble bisatt 1. juli i en fullsatt kirke i Hyde.
Ingen i den 82 år gamle eks-ordførerens omgivelser fant noen grunn til å stille spørsmål ved dødsfallet. Ikke før snaue to uker etter bisettelsen.
Historien slår sprekker
13. juli 1998 mottok datteren Angela en telefon fra advokat Brian Burgess. Han kunne fortelle at Angela ikke var tilgodesett i morens testamente.
For moren hadde testamentert hele boet, som utgjorde en verdi av 386 000 britiske pund, til Harold Shipman.
Enebarnet Angela hadde alltid hatt et nært forhold til sin mor, og syntes opplysningene om testamentet virket mer enn merkelig. Hun ba om å få se testamentet.
Det hun så, fjernet enhver tvil:
− Testamentet var dårlig skrevet. Min mor var en metodisk, nøyaktig person. At hun i tillegg skulle signere på et dokument som ga alt til doktoren sin, var uforståelig.
Les også: (+) Millionærarvingen (19) ble kidnappet fra sitt eget hjem. Så skjedde det ingen kunne forutsett
Åpnet graven
24. juli oppsøkte Angela Woodruff politiet. Hun fortalte om mistankene sine, at moren aldri ville testamentert verdiene sine til sin lege, og at moren ellers hadde vært ved utmerket helse. Kort tid senere ble den største drapsetterforskningen i britisk historie åpnet.
Ett av etterforskningsskrittene var å ta opp igjen liket av Kathleen Grundy, og undersøke levningene. I dem fant etterforskerne rester av diamorfin, et sterkt smertestillende middel som leger bruker blant annet til smertelindring hos kreftpasienter.
Da Dr. Harold Shipman ble konfrontert med funnet, hevdet han at Grundy hadde vært rusmisbruker. Bevisene på dette lå ifølge Shipman i hans egne pasientjournaler, der Shipman hadde dokumentert misbruket hennes.
Etterforskerne fant notatene, som ganske riktig fortalte at Kathleen Grundy hadde vært avhengig av narkotika. Men de fant også ut at alle notatene rundt dette var registrert etter Grundys død.
Harold Shipman ble arrestert 7. september 1998. Under ransaking av hjemmet hans, fant politiet en Brother skrivemaskin som viste seg å være den samme som hadde skrevet Kathleen Grundys testamente.
Bevisene begynte å stable seg opp foran Shipman, som likevel avfeide alle anklager.
Jakten på flere ofre
For politiet var funnene svært foruroligende. Shipman var en praktiserende lege, nøt stor anseelse i nærmiljøet og hadde et betydelig antall pasienter.
Det viste seg snart at det var høyere dødelighet blant Shipmans pasienter enn i sammenlignbare pasientgrupper.
Politiet utvidet etterforskningen til å omfatte hele Shipmans legevirksomhet. Ganske raskt ble et mønster i Dr. Shipmans journaler avdekket: Legen tok tidvis ut betydelige mengder diamorfin, og ved mange anledninger hadde han journalført dårlig helse på pasienter som beviselig ikke hadde hatt det.
Disse pasientene hadde deretter gjerne fått hjemmebesøk av Dr. Shipman før de døde kort tid etter. Dødsattestene med dødsårsak var det Shipman selv som skrev.
Ingen hadde stilt spørsmål ved praksisen − med ett unntak.
I mars 1998 hadde nemlig en lege-kollega av Shipman uttrykt sin bekymring overfor rettsmedisineren i Manchester, John Pollard. Hun reagerte på alle dødsfallene blant Dr. Shipmans pasienter, og at det særlig var eldre kvinner som døde.
At så mange av dem ble kremert etterpå, etter Dr. Shipmans anbefaling, var også noe hun satte spørsmålstegn ved. Politiet ble koblet inn, men allerede 17. april ble saken henlagt.
Shipman rakk å drepe tre pasienter til. Blant dem; Kathleen Grundy.
Les også: (+) Sju kvinner og en baby ble drept, og en uskyldig mann ble ført til galgen. Så ble Johns hemmelige rom avslørt
Uvisst antall ofre
Harold Shipman ble dømt til livstid for 15 drap i januar 2000. Selv avviste Harold Shipman alle anklager.
Politi og påtalemyndighet hadde ikke kapasitet til å etterforske saken i sin fulle dybde. Alle forsto at det fantes mange flere ofre, men ingen visste hvor mange.
Etter dommen ble det satt ned en undersøkelseskommisjon for å prøve å finne svaret. Den konkluderte med at Shipman hadde drept minst 215 pasienter, kanskje opp mot 260. Kremasjonene gjorde det umulig å senere fastslå om pasientene hadde blitt gitt overdoser. De fleste anslag havnet på rundt 250 ofre.
Det plasserer ham solid inne på topplisten over de verste seriemorderne i moderne tid.
En oppvask i det britiske helsevesenet fulgte. En rekke ubehagelige spørsmål ble stilt: Hvordan kunne én enkelt lege få operere så fritt så lenge uten at noen fattet mistanke?
Det britiske helsetilsynet pekte ut seks leger som burde ha reagert når så mange av pasientene til Shipman ble kremert.
De samme legene burde ha oppdaget sammenhengen mellom alle dødsfallene og Shipmans hjemmebesøk hos pasientene rett i forkant, mente tilsynsorganet.
Alle de seks legene ble frikjent. Det samme gjaldt to leger som ikke hadde oppdaget at Shipman i 1994 hadde tatt ut en «altfor stor mengde av morfin» fra Tameside General Hospital.
Den eneste som noensinne ble stilt til ansvar for at Shipman hadde kunnet holde på uforstyrret i så mange år, var Shipman selv.
Harold Shipmans siste drap ble på seg selv. 13. januar 2004 ble han funnet død på sin egen celle. Han ble 57 år.
Harold Shipman havner blant de tre verste seriedrapsmenn i nyere tid.
Avhengig av hvordan man regner, dreier det seg om enten første, eller tredjeplass.
Målt i sum av mistenkte drap og pådømte drap, havner Shipman på tredjeplass. Shipman erkjente aldri et eneste drap, men det ble bevist at han hadde drept minst 218 mennesker.
Pedro Lòpez ble i 1983 dømt for å ha drept «bare» 110 unge jenter i Ecuador. Han innrømmet imidlertid å ha drept 240 til i Peru og Colombia.
Den verste seriedrapsmannen dersom man inkluderer mistenkte drap, er Luis Garavito. I 1999 ble han dømt for drapene på 138 gutter og unge menn i Colombia. Han er imidlertid mistenkt for drap på over 300 mennesker. Han regnes derfor som den verste, selv om tallet er usikkert.
