den siste bilturen
Han skal snart gifte seg, men bare tre dager før bryllupet begår 20-åringen en ufattelig handling
Bryllupet er like rundt hjørnet, og den vordende brudgommen «Tore» begynner å få det travelt. Det blir skjebnesvangert.
Det er vanlig onsdag i november på snekkerverkstedet i Oslo, men én mann mangler på jobb akkurat denne dagen.
Det er ikke første gang «Tore» skulker. Sannheten er at han er drittlei jobben og at mistrivselen gnager langt inn i sjela.
Men nå har han hørt at det er ledige jobber å få på en større bedrift nær hjemstedet på Romerike.
Det er derfor han skulker jobben i dag også.
Tore setter seg på lokaltoget kl. 10.26. Om bare tre dager skal han gifte seg, og han trenger nye klær.
I bagen har han en tom Solo glassflaske.
Bryllupsdatoen er satt for lenge siden og gjestene er invitert. På Lillestrøm stasjon blir det opplyst over høyttalere at de reisende må bytte tog.
Taxisjåførens siste dag
Med bare tre kroner i lommen bestemmer plutselig Tore seg for å ta drosje mot et veikryss fem kilometer unna, der det kan være mulig å få haik videre.
Han setter seg inn i en ledig bil med en gammel sjåfør bak rattet. Taxien ankommer veikrysset, og sjåføren sier at turen koster fem kroner.
Tore er nå i en knipe. Han kan ikke gjøre opp for seg.
Han ber sjåføren kjøre videre til en bestemt adresse, deretter til en gård der hans far var forpakter for mange år siden. Turen går på kryss og tvers, sjåføren kjenner ikke veien, og flere ganger stopper de og ser etter veien.
– Vi kan like godt kjøre tilbake til Lillestrøm. Vi finner sikkert ikke frem, sier Tore.
Ved Leire bro ber han sjåføren om å stoppe bilen.
Så griper Tore etter noe i bagen, og gir den overrumplede og forsvarsløse taxieieren det første slaget i bakhodet.
Deretter følger en rekke voldsomme slag. Plutselig begynner bilen å trille fremover. Tore lener seg over den blodige sjåføren, griper rattet og styrer bilen over broen.
Les også: (+) Mannen som drepte Christel (23) villedet Norges skarpeste etterforskere i flere måneder, men han gjorde én stor feil
Og taksameteret tikker videre.
«Drosjebil utfor veien», lyder meldingen de får inn på lensmannskontoret. To betjenter rykker ut og finner sjåføren skadet i forsetet. Han ynker seg og klager over smerter i bakhodet.
Blikket er fjernt, og han fabler usammenhengende. Når ambulansen kommer, har han mistet bevisstheten og han rekker aldri å fortelle hva som hadde skjedd.
Les også: (+) Grete (25) våknet etter fire dager og fant kjæresten død med et smil om munnen
Oversprøytet med blod
Tidlig neste morgen dør den 74 år gamle sjåføren på sykehuset.
Det er liten tvil om at dreier seg om en alvorlig forbrytelse. Ingenting tyder på at det er har vært en kollisjon eller utforkjøring. Bremsespor finnes ikke. Samtidig har det tette regnværet visket bort de fleste spor.
På åstedet står det en bil med tenningen slått av, men taksameteret går fortsatt, og viser 46 kroner.
Innvendig er bilen oversprøytet med blod.
Selv på rattet er det blod. Det betyr at noen med blod på hendene må ha tatt i rattet etter udåden. Romerike politikammer tilkaller to mann med hunder fra Oslo. Sammen med lokale lensmannsfolk søker de etter spor.
Utpå kvelden melder en kvinne fra om at hennes psykisk utviklingshemmede sønn mener å ha sett to menn løpe vekk fra åstedet. Det er i hvert fall slik hun tolker guttens nervøse fakter.
Dette ble bekreftet av en syv år gammel jente som har observert to menn oppe ved skibakken.
Menneskejakten er for alvor i gang. To menn mellom 25 og 30 år, cirka 175 cm høye og med mørkt hår blir etterlyst. Meldinger fra mange kanter strømmer nå inn om to pengelense og spritdrikkende tatere som forsøker å selge fyllepenner.
Bare en time senere får en patruljebil øye på to menn som passer til signalementet. Mennene legger straks på sprang, men kondisen deres svikter inne i et grustak, og snart ligger de i håndjern.
Les også: (+) Sigrid (21) ble voldtatt og drept. Tilståelsen kom 29 år senere
Drapsmannen fortsatt fri
Samme dag blir det arrangert en konfrontasjon på politikammeret. De fleste vitnene har ingen vanskeligheter med å gjenkjenne de to. Men taterne nekter all skyld, har likelydende forklaringer og mener de har alibi.
Snart melder det seg tvil hos avhørerne.
Etter hvert kommer det fram at de mistenkte ikke under noen omstendighet kan ha vært på åstedet på drapstidspunktet, så etter en dag i varetekt ble de løslatt.
Og politiet står der uten spor og er nøyaktig like langt som da etterforskningen begynte. Men så får politiet et gjennombrudd. En lokal fabrikkeier er blitt stoppet av en rød drosjebil og spurt om veien til en bestemt gård.
Han har lagt merke til bilpassasjeren, en kar mellom 27 og 30 år. Noen timer senere kommer flere vitner som har sett den røde drosjen på drapsdagen.
Et av dem har spesielt lagt merke til at passasjeren hadde på seg hansker eller vanter sammensatt av to slags stoff.
Signalementet på den antatte drapsmann og ransmann er nå så godt at han kan etterlyses. En av dem som leser etterlysningen er stasjonsmester nord for åstedet. Han forteller at han har snakket til en ung kar som gikk i skogen, og kan også oppgi navnet på gutten med de merkelige hanskene.
– Vi bruker den stjålne sykkelen i distriktet som påskudd for å oppsøke ham i første omgang, blir etterforskerne enige om.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Iskald i avhør
20-åringen Tore blir hentet på bopelen sin og brakt til lensmannskontoret. Han er helt rolig under avhøret, og oppførselen hans røper ikke en snev av dårlig samvittighet.
Tore forteller om misnøyen med sin dårlig betalte jobb, at han drapsdagen var i Oslo for å kjøpe seg ny dress. Imidlertid innrømmer han at han hadde vært i Lillestrøm på vei hjem, og at han var blitt tilsnakket av stasjonsmesteren.
Men det meste, og særlig det at han skal ha hatt på seg hansker og hvit skjorte, benekter Tore.
Politifolkene er misfornøyde med avhørsresultatet. Gutten har en iskald ro over seg. De er overbevist om at han vet noe mer. Kanskje må han løslates. Men så spør politiet om Tore samtykker i at hjemmet hans ble ransaket.
– Helt greit, svarer Tore.
Hjemme viser Tore frem klærne han hadde brukt, og noe motvillig tar han også fram hanskene. De var av tofarget skinn med brune striper over håndbaken.
Etterforskerne ser på hverandre og spør Tore om den hvite skjorten. Tore svarer at han bare har én hvit skjorte, at han leverte den inn til et vaskeri drapsdagen og har fått den tilbake i dag.
Fortsatt er han fullstendig kald og rolig, og det er umulig for etterforskerne å ta ham i selvmotsigelse eller løgn.
Men utpå ettermiddagen blir han synlig urolig og ser stadig på klokka.
Når politifolkene spør om hva som er i veien, svarer gutten at han skal gifte seg og tidspunktet for vielsen nærmer seg. Dette er helt ny informasjon for etterforskerne.
Les også: (+) Drapsmannen kjørte i 70 dager med kona i bagasjerommet
Bruden må pakke bort kjolen
Bevisene er nå såpass sterke at politiet ikke kan løslate Tore. Presten og den 17 år gamle bruden blir informert om at vielsen er utsatt på ubestemt tid, og avhøret kan fortsette.
Tre dager etter drapet på drosjeeieren tilstår Tore. Etter å ha slått sjåføren sju ganger i bakhodet, angivelig med Solo-flasken, har han kjent gjennom offerets lommer og funnet lommeboka med 420 kroner.
Dagen etter drapet drar han til byen og kjøper seg en ny dress og et par støvletter. Han skulle være fin i bryllupet.
Senere endrer siktede forklaring flere ganger. Han sier at han slo ned sjåføren bare for å slippe unna regningen. Rovmord ville han ikke ha på seg. Drapsvåpenet blir aldri funnet. Tore hevder hardnakket at brusflasken var drapsvåpen. Men politiet tviler sterkt.
De gjør forskjellige prøver og slår fast at en tomflaske ville blitt knust hvis den hadde vært benyttet til slike voldsomme slag mot en hodeskalle.
Fikk mye juling hjemme
Under rettssaken kommer det fram at tiltalte kom fra et hjem med streng disiplin, og at det vanket mye juling og kjeft.
Etter påtrykk fra faren tok han realskoleeksamen med middels bra karakterer. Tore var ikke tidligere tiltalt eller straffet.
To dager før drapet hadde han ringt og spurt en eldre gårdbruker han kjente om å få låne 200 kroner. Men mannen kunne ikke hjelpe.
Da saken ble behandlet i lagmannsretten i mai 1959, sa tiltalte at drapsvåpenet var en Solo-flaske og han gjemte den i en myr. Men flasken ble aldri funnet, til tross for grundig leting.
Tiltalte forklarte at han «i et øyeblikks innskytelse tok flasken fra bagen og slo, mens alt ble borte i en tåke », skrev Indre Akershus Blad 14. mai, 1959.
Politibetjent Alf Svendsrud ved Romerike politikammer mente at det var brukt en kantete jernstang, for eksempel et brekkjern, da sårene hadde skarpe kanter.
Svendsrud mente det var lite sannsynlig at en brusflaske kunne ha forårsaket flere brudd på hjerneskallen uten å gå i stykker.
Les også: (+) 19-åringene hadde planlagt ranet lenge. Likevel gikk det fryktelig galt
Skyldig på alle punkter
Tiltalte erkjente i retten at han hadde tatt 420 kroner fra sjåføren, og at han tok med pengene til Oslo der han kjøpte nye klær.
De sakkyndige i retten anså ikke tiltalte som sinnssyk, men konkluderte med at han var en person med «mangelfullt utviklede sjelsevner», og at det var fare for gjentagelse av straffbare handlinger.
Tiltalen lød på «ran, og for med overlegg å ha forsøkt å skjule en forbrytelse ved å volde en annens død».
Tore ble funnet skyldig på alle punkter. I skjerpende retning ble det tatt hensyn til at det dreide seg om overfall på en eldre og forsvarsløs drosjesjåfør i tjeneste.
Aktors påstand var livsvarig fengsel fordi den eldre og ganske forsvarsløse drosjesjåføren ble angrepet med «kald beregning og stor brutalitet», ifølge retten.
Dommen lød på 18 års fengsel og ti års sikring. I formildende retning tok retten hensyn til vanskelige forhold som preget tiltaltes oppvekst, skrev NTB.
