Historisk drama på dagens hyttefelt
«Fjellkongene» Knut og Jakob var svorne fiender – plutselig var den ene som sunket i jorda
De gamle trebygningene i Valdres innbyr til turkos og Kvikk Lunsj i solveggen. Det de færreste vet, er at idyllen har en brutal historie.
Hovedløypa fra Lenningen fjellstue i Etnedal gjør en sving nordøstover akkurat ved Hundslægret. Gjennom vinteren kjører prepareringsmaskinen opp de mest forlokkende skiløyper gjennom dalen.
Ved påsketider innbyr de gamle trebygningene til appelsin og Kvikk Lunsj i solveggen.
Det de færreste vet, er at idyllen har en brutal historie, fra den gang gjetere var konger oppunder fjellene i Valdres.
Krim: Les flere dramatiske krimhistorier fra virkeligheten her
Makabert funn
En dag tidlig i desember i 1908 drev snøen bortover myrdragene i fjellene vest for Lenningen. I nord lå den mektige Djuptjernkampen med et tynt skylag rundt toppen. Landskapet var kledd i hvitt, men etter årstiden hadde det kommet mindre snø enn vanlig.
Høsten hadde vært mildere enn normalt, og mye av nedbøren hadde nådd bakken som regn. Temperaturen var noe høyere enn normalt denne dagen, minus 7–8 grader, viser værstatistikken hos Meteorologisk institutt.
Stillheten var påtagelig da tamreingjeteren Lars Jonassen kom gående på ski med tunge tak over myrene. På myrene under Kolhustindene la han merke til en sti av revetråkk i snøen, og bestemte seg for å følge sporene. Etter en stund kom han til et sted hvor revene hadde gravd seg ned i snøen. Nysgjerrigheten var vakt. Hva var det revene hadde strevd slik for å komme til nede i den bunnfrosne bakken?
Jonassen stakk først skistaven ned i hullet i bakken, la seg så ned og strakte armen ned i hullet. Han rørte ved noe mykt – skjønte at det var et klesplagg, og skar av en bit med jaktkniven sin. Deretter merket han seg stedet og satte kursen mot sitt opprinnelige mål, Gladheimstølen.
Folkene der trodde tøybiten kunne være fra klærne til den 70 år gamle fjellbonden Knut Presterud som hadde forsvunnet ved påsketider samme år.
Les også: Per (56) kom hjem fra polet uten julespriten. Siden har ingen sett ham
Kongen av fjellet
I en mannsalder hadde Knut Presterud jobbet som hestegjeter med setra Skriulægeret som base. Hestene han passet kom langveisfra – helt fra Mjøstraktene, der bøndene hadde tillit til Knut Presterud som hesteoppsynsmann.
Iblant kunne han ha ansvaret for så mange som 100 hester. Det skal ha vært et større antall enn det han hadde lov til. Men som den fjellets konge han var, tøyde Presterud grensene uten at noen reagerte på det.
Presterud elsket de vide viddene og det fri livet på Skriulægeret. Han betraktet områdene der som sitt rike. Derav tilnavnet «Fjellkongen».
Men i et drøyt halvår hadde han vært som sunket i jorden. Bokstavelig talt skulle det vise seg.
Les også: (+) Mannen kjørte rundt på Senja i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon
Kontaktskudd
Neste dag kom lensmannen og flere menn opp i fjellet og grov frem liket. De avslørte raskt at det var gamle Knut Presterud som var funnet.
Et hesteklede var tullet rundt likets hode og surret fast med to kast av et såkalt hestemål. Rundt føttene på liket var ryggsekken til Knut surret fast. I den lå skinnlua hans, ei tom lommebok og noen nøkler. Det viste seg at dette var nøklene til Knuts seterbu på Skriulægeret.
Det var åpenbart at Knut var tatt av dage.
Likskue ble holdt i Øystre Slidre 13. desember 1908. Det viste seg at Presterud var skutt gjennom hodet med en grovkalibret kule. Den lot til å være avfyrt med en rifle av noe eldre årgang. Kulen hadde gått inn under det høyre øret og ut igjen like over det venstre. Det lå kruttslam i det store kulehullet. Drapsmannen hadde neppe stått mer enn en meter fra ham da han skjøt.
Mistenkte nektet
En person ble raskt arrestert, mistenkt for å stå bak drapet. Han het Jakob Smiugarden og var fra Etnedal. Han hadde også latt seg trollbinde av landskapet i disse traktene. Han holdt til på setra Hundslægeret, 2,8 kilometer fra Skriulægret, dit han hadde kommet rundt år 1900. Der bodde han sammen med sin forlovede.
Også Jakob jobbet som hestegjeter og kom på den måten til å omgås Knut Presterud nokså mye.
De to var svorne fiender. Smiugarden ønsket å ta over rollen som «konge» i fjellheimen. Sommeren før Knut Presterud ble funnet, hadde Jakob ifølge et vitne uttalt at han lurte på hvem som nå skulle bli konge i fjellet etter at Presterud var borte.
Det kom imidlertid ingen tilståelse fra Smiugarden, og det ble heller ikke gjort noe funn som styrket mistanken mot ham. Etter syv uker i varetekt, ble han løslatt fra fengselet i Aurdal, men mistanken hang ved ham.
Les også: (+) «Edderkoppen» plyndret gruvene på Kongsberg i 20 år før han ble tatt
Ny etterforskning
Den følgende tiden ble det foretatt flere avhør av folk som kjente de to karene, og det ble gjort grundige undersøkelser på Skriulægeret og på Hundslægeret. Politiet konkluderte at det hjemme hos Knut Presterud på Skriulægret manglet minst 300 kroner, et lommeur og en ekstra fin og lett gjenkjennelig kniv var forsvunnet i tillegg til Presteruds ytterfrakk.
Alt talte for at drapet var et rovmord.
Endret forklaring
I tiden før drapet bodde enda en mann på Hundslægeret: Hans Kristian Volden fungerte som hjelpegutt for Jakob Smiugarden.
Ifølge Voldens første forklaringer til lensmann Henning Astrup, var det ingenting som talte for at Jakob Smiugarden var drapsmannen, eller at han hadde hatt noen befatning med forsvinningen. Tre år etter mordet endret Volden sin forklaring og hevdet at Jakob var morderen.
Bakgrunnen for dette skal ha vært et rykte om at Jakob forsøkte å fremstille Hans Kristian som den egentlige drapsmannen.
Les også: (+) Tobarnsmoren som ble seriemorder
Møttes på halvveien
Ifølge Voldens nye forklaring hadde mordet på Knut Presterud skjedd 19. april 1908: Da hadde Jakob og han sittet på Hundslægeret og drukket sprit. Mens de satt og drakk, hadde Jakob spurt om Hans Kristian ikke kunne gå til Skriulægeret og invitere Knut på en dram. Svirebroren syntes det var en god idé og dro av sted med en «trepæling» med sprit for å lokke Fjellkongen med seg. Men da de to forlot Skriulægeret hadde Knut Presterud allerede blitt temmelig full.
På halvveien hadde de møtt Jakob som slo følge med dem mot Hundslægeret.
Ifølge Hans Kristian Voldens forklaring snublet Prestrud da de kom opp på en kolle ved Kolhussetra. Mens han lå nede, rettet Jakob børsepipa mot Fjellkongens hode og fyrte av. Deretter tømte Jakob lommene til offeret og lettet ham for penger, lommeur og den gilde tollekniven hans, forklarte Volden.
Ifølge Hans Kristians forklaring hadde Jakob kommet med trusler mot ham da Fjellkongen lå død foran dem. Han hadde sagt at hvis han ikke holdt kjeft, så skulle han få samme «traktement» som «Kvitskjeggen».
Etterpå dro de liket på en skikjelke til myra, nedenfor Kolhussetra, og grov det ned.
Det ble foretatt et nytt avhør av Volden som sto fast på sin siste versjon. 13. mars 1911 ble Jakob Smiugarden arrestert. Også Hans Kristian Volden ble arrestert, mistenkt for delaktighet i drapet.
Mediesirkus
Det såkalte Etnedalsmordet ble viet enorm oppmerksomhet, og det var lange køer utenfor rettslokalet på Gjøvik. Oppgjøret mellom disse tøffe og hardbarkede karene i de ville og ugjestmilde fjellene og de mystiske omstendighetene rundt Fjellkongens forsvinning, pirret.
I slutten av juli 1911 ble det foretatt en åstedsbefaringen i fjellet, hvor både Jakob Smiugarden og Hans Kristian Volden deltok.
En kar ved navn Ragnvald Aaberg var med og beskrev Smiugarden som lang og tynn med store mørke barter. På hodet hadde han båret ei stor lue med blank lakkskygge.
Jakob var hele tiden bevoktet av to politimenn. Han hadde vært taus og nedtrykt, og nektet ethvert kjennskap til saken. Han hadde nok likevel sine bange anelser om hvordan det ville gå. For da følget forlot åstedet hadde tiltalte kastet et siste blikk mot sine kjære fjellvidder og ropt: «Farvel, farvel» mens han hilste med lua.
Rettssaken endte med en knusende dom for Jakob Smiugarden. Han ble dømt til livsvarig straffarbeid og tilbrakte soningstiden på Akershus festning som salmaker, inntil han fikk tuberkulose. Da ble han innlagt på sykehuset i Hov i Søndre Land. Sykdommen var så langt fremskredet at han døde kort tid etter.
Kilde: Efterforskningsprotokoll for Etnedal lensmannsdistrikt 1901–1913
Artikkelen ble publisert første gang 19/11 2019.
