DNA-Revolusjonen
Den ene lille detaljen avslørte seriedrapsmannen 18 år senere
Fem unge kvinner ble funnet drept i løpet av noen få uker. Lite ante etterforskerne da om at løsningen på drapsgåten var å finne i en bagatellmessig tabbe gjerningsmannen hadde gjort nesten 20 år tidligere.
Regnet høljet ned rundt etterforskerne som søkte ned mot elveleiet. Vinden pisket dem i ansiktet. Duften av regnvått gress, bartrær og kongler hadde ingen sjanse mot en annen og mye sterkere lukt: Den kvalmende, intense lukten av et lik som har begynt å gå i forråtnelse.
− Kvinnen som lå foran oss var naken og plassert i en krusifiks-positur, med utspredte armer. Håret var dratt tilbake. Det var tydelig at gjerningsmannen hadde gjort seg flid med å dandere åstedet, sa etterforsker Stewart Gull til dokumentaren «Killing Spree».
Likfunnet var det andre på bare fem dager. Tania Nichol (19) tilhørte Ipswichs prostitusjonsmiljø, i likhet med Gemma Adams (25) som hadde blitt funnet drept seks dager tidligere.
− Vi trodde to drap var ille nok, sa etterforsker Stewart Gull.
– Men det var dessverre bare begynnelsen.
Trosset farene
Drapsofrene Tania og Gemma var sist blitt sett i live i Ipswichs prostitusjonsstrøk bare uker før de forsvant. Samme dag liket av Tania ble funnet, 8. desember 2006, forsvant Anneli Alderton (24) fra Ipswichs gater. Liket av henne ble funnet to dager senere. Også det i et øde skogsområde.
− Sakene hadde så langt ikke vekket allmennhetens interesse, sa etterforsker Stewart Gull.
– Men med det tredje likfunnet endret alt seg. Nå ble det åpenbart at vi sto overfor en seriemorder.
Media strømmet til den byen øst i England, kanskje først og fremst kjent for sitt fotballag. Alles øyne var rettet mot strøket der prostituerte fortsatt sto langs i gatene og ventet på nye kunder, tross vissheten om at de risikerte å bli plukket opp av en seriemorder isteden. En av de prostituerte kvinnene, Paula Clennell (24), ble intervjuet av en TV-kanal.
− Med tanke på omstendighetene, er du ikke redd for at det kan skje deg noe?
− Jo, men jeg trenger pengene, var Paulas svar til reporteren.
Kort tid etter at opptaket ble gjort, forsvant også Paula sporløst. Det samme gjorde Annette Nichols (29).
12. desember fant etterforskerne liket av Annette.
Les også: 20 meter fra hvelvet til Norges Bank ble ranet oppdaget
«Jentenes beskytter»
Mens TV-kameraene filmet fra et helikopter rundt området der Annettes lik nettopp hadde blitt funnet, oppdaget filmteamet ved en tilfeldighet at ytterligere et kvinnelik befant seg i området. For bare et par hundre meter unna liket av Annette, lå Paula.
− Det var ikke til å tro, sa etterforsker Gull.
− Også hun var også blitt plassert i en krusifiks-positur. Det var tydelig at seriemorderen ville vise seg frem.
Totalt fem lik ble funnet mellom 2. og 12. desember 2006. Samtlige i skogsområder med lett tilgang fra motorveien A4. Rådville etterforskere lette febrilsk etter informasjon i Ipswichs gatemiljø samtidig som de ba allmennheten om tips. Et navn kom opp: Butikkmedarbeideren Tom Stephens (37). Han hadde selv vært i kontakt med politiet for å fortelle at han ikke hadde noe med drapene å gjøre. Tom Stephens var godt kjent blant jentene på gata, og skulle angivelig ha fått sex i bytte mot å utføre tjenester for dem.
Etter at politiet fattet interesse for ham, lot han seg intervjue av flere medier der han fortalte at han kjente de drepte jentene godt, og omtalte seg selv som «deres beskytter».
− Jeg ville hatt nok av anledninger til å utføre drapene, forklarte Tom Stephens til media.
− Disse jentene stolte på meg.
− Var jeg drapsmannen, ville jeg nok kvalt ofrene, fortalte han politiet som svarte med å arrestere og sikte Tom Stephens for drapene.
Les også: Ingen la merke til den slitne, grønne varebilen. For ofrene ventet en grusom skjebne
Dobbeltliv
Men Tom Stephens ble raskt løslatt igjen, da DNA funnet på tre av de døde jentene viste seg å stamme fra en og samme mannsperson. Og den personen var ikke Tom Stephens.
− Samtidig visste vi nå at om gjerningsmannen fantes i våre registre, ville vi ha ham, sa etterforsker Paul Lambert til «Killing Spree».
Etterforsker Lambert fikk rett. Snart kom det opp et treff i de nasjonale DNA-databasene. DNA-profilens innehaver var den familiemannen Steve Wright (48), som var medlem av en lokal golfklubb og ofte delte bane med opptil flere lokale politiledere.
Men i det skjulte hadde han hatt en hobby; han hadde i årevis oppsøkt prostituerte både på massasjeinstitutter og på gate.
− Han var godt kjent blant gatejentene i Ipswich, sa sjefetterforsker Paul Lambert.
Men ingen av Ipswichs gatejenter hadde fattet mistanke til at den godlynte familiefaren, som rolig svingte golfkølla det ene øyeblikket før han i det neste oppsøkte prostituerte iført dameklær og bestilte hard og dominant sex.
Mengder av spor
I avhør nektet Steve Wright for enhver befatning med saken.
− «Ingen kommentar», var gjerne svaret han møtte våre spørsmål med, sa etterforsker Stewart Gull.
Men de såkalt «tause vitnene» utgjorde overveldende beviser mot Steve Wright:
− I tillegg til DNA-funnene på de drepte jentene, fant vi også blod fra to av ofrene på Steve Wrights klær, samt en del øvrige biologiske funn som knyttet ham til drapene, sa etterforsker Stewart Gull.
I tillegg var også Steve Wrights bil fanget opp av overvåkningskameraer rundt horestrøket på tidspunktene jentene forsvant.
Påtalemyndigheten tok dermed ut tiltale for drap.
Tatt i kassa
Steve Wright giftet seg og fikk barn, men ekteskapet havarerte tidlig. Han var midt i 20-årene da han fikk hyre om bord et cruiseskip. Der møtte han kvinnen som skulle bli hans kone nummer to, Diane Cole. De to giftet seg i 1987, bare for å skille lag allerede året etter.
29 år gammel fikk Wright jobb som daglig leder ved en pub sør i London. Men alkohol- og gamblingproblemer gjorde at Steve Wright havnet bakpå økonomisk. Han ble tatt på fersken i å forsyne seg med 80 pund fra kassa. Slik havnet Steve Wrights data inkludert hans DNA-profil havnet i politiets registre.
− Mange år senere skulle nettopp dette være med på å felle ham, sa etterforsker Lambert.
Steve Wright klarte tilsynelatende å stable seg på beina, fikk ny jobb og flyttet med sin tredje kone til Ipswich. Paret flyttet inn i en leilighet rett ved byens prostitusjonsstrøk.
Men da kona begynte å jobbe nattskift og var borte på kveldene, så Steve Wright sitt snitt til å gjenoppta en gammel hobby: å frekventere massasjesalonger og gateprostituerte i nabolaget.
Wright begynte med kjøp av nokså ordinære seksuelle tjenester. Men etter hvert ble bestillingene drøyere og drøyere, mente politiet.
Les også: Som sunket i jorden siden 1993 – nå er den fryktede mafiabossen arrestert
Sprikende skussmål
Venner og familie kunne imidlertid ikke tro at Steve Wright var en kaldblodig seriemorder som bortførte og kvalte unge kvinner, og lekte katt og mus med politiet. Blant sine nærmeste var han kjent som en stille og mild mann.
− Han kunne ikke gjort en flue fortred og jeg kan fortsatt ikke tro han kan ha gjort dette, sa hans far til dokumentaren «The Suffolk Strangler».
− Han var alltid vennlig og grei og den mest hjelpsomme personen du kan tenke deg, istemte broren Keith.
Andre ga imidlertid et mindre flatterende bilde av Steve Wright. Som ekskona Diane Cole:
− Han kunne være utrolig sjarmerende, men også eiesyk. Humøret hans kunne skifte på et blunk, forklarte hun til dokumentaren «The Suffolk Strangler». Hun dro frem en episode fra perioden der de begge jobbet på samme cruise-skip:
− En kveld, i et anfall av sjalusi, prøvde han å bryte seg inn i lugaren min med kniv.
− Utad virket han hyggelig, men personlig var jeg bestandig litt urolig når han var rundt meg. Det var et eller annet ved ham jeg ikke likte, men som jeg ikke kunne sette fingeren på, uttalte en annen kollega fra cruiseskipet.
Under rettssaken i 2008 fortsatte Steve Wright å benekte enhver befatning med drapene. Han innrømmet å ha hatt sex med de drepte jentene.
− Men jeg slapp dem av uskadet etterpå, hevdet han i retten.
Uten å bli trodd.
Steve Wright ble dømt til livsvarig fengsel for drapene på Gemma, Anneli, Annette, Tania og Paula. Eksperter påpekte at det er sjelden en seriemorder starter sin drapsrekke i en såpass høy alder som 48 år.
− Han fremsto som en helt ordinær person med familieliv og jobb. Slik fikk han innpass hos sine ofre. Han var ikke en vi mistenkte i utgangspunktet, så hvem vet hvor lenge han kunne gått under radaren hadde det ikke vært for tyveriet av 80 pund flere år tidligere, sa sjefetterforsker Lambert.
Les også: (+) Mysteriet er aldri oppklart: Hva skjedde med de to norske superskipene?
Mistenkes for flere drap
Steve Wright har årenes løp vært mistenkt for å være mannen bak flere uløste drap, blant dem drapet på prostituerte Natalie Pearman i Suffolk i 1992. Natalie ble sist sett da hun gikk inn på en kro der Steve Wright jobbet.
Steve Wright settes også i sammenheng med drapet på prostituerte Amanda Duncan, som forsvant året etter. Drapsmannens fremgangsmåte og måten åstedet var arrangert på, gjorde at mange mente samme person måtte stå bak drapet på Amanda som de senere Ipswich-drapene.
I 2019 ble Steve Wright mistenkt for drapet på en ung jente i 1989 i et området han bodde. I 2021 ble formelt mistenkt for drapet på Victoria Hall (17) i Suffolk i 1999. Drapene er per dags dato uoppklarte.
Kilder: Ipswich Star, «The Suffolk Strangler», «Killing Spree – The Rampage of Steven Wright», The Guardian, Wikipedia, standard.co.uk
