Angrep verdens største by
De 6000 ofrene hadde alle én ting til felles
Sekten mente Armageddon sto for døren. De som ikke delte deres tro, kunne bare «reddes» på én måte. Men «redningen» kom i en form ingen av de «uinnvidde» ville ønske.
Flere av ofrene beskrev en odør som minnet om lukten av malingfortynner. Så begynte de å hoste ukontrollerbart. Kaste opp. Enkelte vred seg i sterke kramper. Andre ble paralysert. Åndedrettet ble lammet. Hos noen av ofrene kom det aldri i gang igjen.
Andre igjen opplevde fra moderate til ubehagelige symptomer.
– Jeg kjente en sterk svie i øynene, så ble smerten kraftigere og kraftigere, sa en overlevende i et intervju gjengitt av BBC.
Samme transportmiddel
Felles for de rundt 6 000 ofrene var at de hadde brukt samme transportmiddel denne yrende vårmorgenen i Japans hovedstad Tokyo: T-banen.
20. mars 1995 ble verdens største by rystet av et angrep som syntes å ha kun ett formål: spre mest mulig død og fordervelse.
Men gruppen som sto bak, så ting annerledes. Motivene deres handlet - angivelig - ikke om ødeleggelse, men om å «frelse». Et motiv som hadde fått dem til å drepe også tidligere.
Bare én form for frelse
Sekten Aum Shinrikyo («den høyeste sannhet» journ. anm.) ble grunnlagt i 1984, opprinnelig som en yoga- og meditasjonsgruppe. Grunnlegger var apotekeren Chizuo Matsumoto (født 1955), som senere tok navnet Shoko Asahara. Sektens doktrine var en miks av indisk og tibetansk buddhisme, samt kristendom og hindu. Gruppen trodde Armageddon var nært forestående, og at den ville komme i form av en krig mellom USA og Japan.
Shoko Asahara mente selv han var både Kristus og «den første opplyste» siden Buddha. I tillegg hadde han hatt «et møte» med guden Shiva og fått beskjed om at han skulle lede de overlevende etter dommedag. Sammen skulle de bygge kongeriket Shambhala.
Ikke-medlemmer var det etter gruppens syn verre stilt med. De var dømt til det evige helvete når dommedag ankom.
Med mindre man frelste dem.
Det var bare én hake; frelsen for ikke-medlemmene kunne utelukkende komme på én måte.
Ved døden.
Vokste og drepte
Utover andre halvdel av 1980-tallet fikk sekten en større og større tilhengerskare og ekspanderte til flere japanske byer samt til New York. I 1989 fikk Aum Shinrikyo status som et religiøs foretak og mottok støtte fra myndighetene. Shoko Asahara holdt foredrag på universiteter, og sektens medlemmer viste seg frem både på TV og i gatene der de fremmet sin lære for dem som ville høre. Og dem var det tilsynelatende en god del av.
– Gjør gode ting. Mediter. Smerten du føler, er en illusjon, kan man høre Shoko Asahara si i en instruksjonsvideo rettet mot nye sektmedlemmer.
Dommedag nærmet seg
For mange kjøpte tilsynelatende sektens syn om at dommedag var nær, men at man selv ville unnslippe dersom man ble med i Aum Shinrikyo. Innen 1992 hadde medlemstallet nådd 20 000.
Samtidig begynte enkelte medlemmer å utrykke bekymring for lederen Shoko Asahara og hans sviktende mentale helse, som hadde ledet ham inn i sterkere og sterkere vrangforestillinger. Sektlederen, som forsøkte å få innpass i japansk politikk, skal dessuten ha irritert seg over et mislykket forsøk på å få plass i det japanske Overhuset.
Dét igjen skulle lede til mer vold, mente myndighetene senere.
Måtte frelse
Shoko Asahara besluttet at planen om å frelse de «uinnvidde» skulle settes ut i livet. Gruppen hadde begynt å utvikle og eksperimentere med forskjellige giftgasser, som de blant annet prøvde ut på dyr. I april 1990 la de planer om å spraye to amerikanske marinebaser, samt Narita-flyplassen i Tokyo samt keiserens palass, med giftig gass. Planene ble skrinlagt.
Heller ikke et forsøk på å sprayforgifte de mer enn 1 200 deltakerne ved et religiøst seminar, lyktes.
Men sekten hadde på ingen måte gitt opp.
Nye forsøk
Etter hvert begynte Aum Shinriyko å fremstille giftige gasser ved en egen fabrikk de skaffet seg tilgang til. Der fremstilte de nervegassen sarin, utviklet av nazistene og 26 ganger dødeligere enn cyanid.
Utover 1993 forsøkte de å likvidere, blant annet, lederen av en annen religiøs bevegelse uten å lykkes.
I juni 1994 utførte de et nervegassangrep mot et nabolag i byen Matsumoto. Fordi det var en varm natt og mange sov med åpne vinduer, ble et stort antall beboere rammet. Åtte personer døde.
Så, i 1995, var Aum Shinrikyo klare for å sette sin største plan ut i livet. Angrepet på Tokyo. Verdens største by med godt over 30 millioner innbyggere.
Tokyo
På morgenen 20. mars 1995 gikk fem team á to medlemmer til angrep mot tre T-banelinjer i Tokyo. Ett medlem ventet i en fluktbil, det andre medlemmet gikk om bord i T-banen. I hendene hadde medlemmet en paraply samt en avis brukt til å skjule pakkene med sarin.
Om bord på T-banen brukte medlemmet paraplyen til å stikke hull på pakkene med den dødelige nervegassen. Så gikk medlemmet av på neste holdeplass og ble plukket opp av fluktbilen.
I mellomtiden gjorde nervegassen sin virkning der den sivet ut i T-banevognene.
– Væsken ble spredd utover gulvet i midten av vognen. Folk falt sammen. En mann lente seg mot en stang, mens kroppsvæsker lakk ut, sa øyenvitnet Sakae Ito til Agence France-Presse.
Rammet mange
Sarinen var farlig både ved innånding og ved fysisk kontakt. Dermed ble både folk som kom i direkte berøring med den, eller andre som kom hjelpende til, rammet.
Igjen lå et tresifret antall skadde mennesker. 13 av ofrene døde (et 14. offer døde av senvirkninger, journ. anm.). 50 ofre ble alvorlig skadet, og rundt tusen opplevde moderate skader som å bli midlertidig blindet.
Etterforskningen ledet etter hvert myndighetene til Aum Shinrikyo. Men før myndighetene kunne slå til mot sekten, rakk de å utføre ytterligere ett angrep. 5. mai 1995 utførte de et cyanid-angrep mot T-banen i Tokyo. Fire mennesker ble skadet.
Tatt
Kort tid senere gikk myndighetene til verks mot Aum Shinrikyo. Et stort antall medlemmer ble arrestert. Tiltale ble senere tatt ut mot 191 sektmedlemmer. Myndighetene mente sektleder Shoko Asahara iverksatte nervegassangrepet mot Tokyo 20. mars 1995 etter å ha fått nyss om et planlagt raid mot Aum Shinrikyos fasiliteter 22. mars 1995.
Sekten ble nå også koblet til de de uløste drapene på en advokat og hans familie i Yokohama i 1989. Advokaten hadde jobbet med et søksmål mot Aum Shinrikyo. I tillegg ble de koblet til nervegassangrepet i juni 1994.
190 sektmedlemmer ble dømt i påfølgende rettssaker. 13 av dem til døden, de andre til lange fengselsstraffer eller til livsvarig fengsel.
Ført til galgen
Sektleder Shoko Asahara var en av dem som ble dømt til døden. Sammen med de andre dødsdømte, ble han sittende på dødscellen i årevis. Han forsøkte flere ganger å få dødsstraffen sin omgjort.
Til ingen nytte.
Etter mer enn 22 år i fengsel, fant myndighetene ut at tiden var inne. Uten forvarsel eller offentlig kunngjøring i forkant, slik skikken er i Japan, ble Shoko Asahara 6. juli 2018 ført til galgen og hengt. Flere av ofrenes familier uttrykte lettelse i etterkant av henrettelsen.
– Det var riktig at Shoko Asahara ble henrettet, mente enken til en T-banemedarbeider som døde etter å ha fjernet en av pakkene med sarin.
Moren til en ung kvinne som omkom i angrepet, uttalte at hun nå «hadde fått sjelefred».
– Jeg har alltid lurt på hvorfor det måtte være min datter og hvorfor hun måtte dø, sa Kiyoe Iwata i et intervju gjengitt av The Guardian.
– Nå jeg kan jeg besøke graven hennes og fortelle henne nyhetene.
Fortsatt aktive
Aum Shinrikyo, som i dag har skiftet navn til Aleph, skal fortsatt være aktiv. Gruppen anslås å ha mer enn 1 500 medlemmer.
Flere av medlemmene skal være under kontinuerlig overvåkning av japanske myndigheter. Selv om gruppen utad har tatt avstand fra Shoko Asahara og terrorangrepene fra 1990-tallet, hevdes at flere av medlemmene fortsatt følger den nå avdøde sektlederens lære og har beholdt både bilder og lydopptak av ham.
Kilder: Wikipedia, bbc.com, Vi Menn, "Japan's Most Dangerous Cult Explained", " Japan's Strange and Deadly Insurrectionist Cult", The Guardian
