Høyest i Norge
Mega-møllene ved svenskegrensa lager strøm til 12.000 hus
Norges høyeste vindturbiner rager 210 meter til værs langs svenskegrensen. Her inne i skogen i Marker kommune produseres det årlig nok strøm til 12.000 eneboliger. Uten å skape særlig støy.
Dårlig vær for folk flest – bra vær for vindturbiner. Vinden røsker i grantoppene og regnet pisker mot ansiktet mens skodda pakker inn landskapet. Noen kilometer i luftlinje rett øst for Ørje ligger Marker Vindpark oppe på Kjølen, åsryggen som markerer grensen mot Sverige.
Skodda har akkurat lettet nok til at toppen av den nærmeste giganten kommer til syne.
Blir man ikke imponert av bilder av vindturbiner, vent til du står noen meter unna – og bli ikke overrasket om synet gir hakeslepp.
Som fire Boeing 737
Vindturbin nummer seks er én av 15 som står på en 10 kilometer lang rekke. Selve tårnene måler 142 meter opp til rotorakslingen, mens øverste rotorspiss når helt opp til 210 meters høyde. Rotordiameteren er på 136 meter.
Det tilsvarer nesten vingespennet til fire Boeing 737 passasjerfly ved siden av hverandre. Rotorarealet tilsvarer åtte fotballbaner.
Visj-visj-visj kverner rotorbladene jevnt og trutt. I øyeblikket gir vindstyrken to tredeler av maks turtall, det vil si 11 omdreininger i minuttet. Selv om det er lite sammenlignet med for eksempel en flypropell, betyr diameteren at tuppen av hver av de 13,5 tonn tunge og 67 meter lange glassfiberbladene skjærer gjennom luften med nesten 300 km/t.
Les også: (+) Norges «villeste» hytte: Byggingen fikk fatale konsekvenser
Her i skogen langt fra bebyggelsen har støyen liten betydning. Regelen er at det skal være under 40 desibel støy ved nærmeste hus. Litt avhengig av det aktuelle vindkraftverket betyr det en avstand på minst 400 meter.
I følge den nye stortingsmeldingen om vindkraft på land som ble lagt frem i juni, skal minsteavstanden økes til det dobbelte.
Blåser i høyden
Årsaken til de enorme dimensjonene er at det gir mer effekt ved å bygge høyt.
– Vindstyrken øker nesten eksponentielt med høyden. Det betyr at selv om det er vindstille på bakken, kan det blåse syv-åtte sekundmeter oppe i tårnet, forklarer servicetekniker Simen Kisfoss. Sammen med kollegaen Mads Evensen har han hatt ansvaret for den daglige driften i vindparken siden den kom i drift i mars 2019.
STRAMMER INN VINDKRAFTPOLITIKKEN
Regjeringen har lagt frem en innstramming av vindkraftpolitikken de selv
kaller historisk.
Per 1. april i år var det over 800 operative vindturbiner i Norge, fordelt på 42 vindkraftverk. I tillegg var 19 vindkraftverk under bygging. Når disse er ferdig, vil den estimerte årsproduksjonen fra norske vindkraftverk være 15,6 TWh, som utgjør om lag 10 prosent av Norges totale kraftproduksjon.
Områdene som er tettest utbygd er Rogaland og Trøndelagskysten. Samtidig har vindturbinene doblet seg i størrelse og syvdoblet ytelsen siden begynnelsen av 2000-tallet.
Markert motstand mot etablering av vindkraftparker i naturområder har økt.
I juni la regjeringen frem stortingsmeldingen om vindkraft på land. Her vil den stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale forankringen.
Noen av endringene i konsesjonsbehandlingen vil blant annet være:
* Bedre lokal og regional forankring
* Sterkere krav for miljø- og terrenginngrep
* Krav om makshøyde på turbinene
* Bedre konsekvensutredninger
* Strengere krav til minsteavstand
Kilde:regjeringen.no
Skal vi tro de to, er ikke vindturbinene kravstore på ettersyn, men arbeidet oppe i høyden er desto mer spektakulært når man jobber iført tausikring nesten 150 meter over bakken.
– Du kan faktisk kjenne at hele tårnet svaier i vinden. Når mastene blir så høye som dette, ga det også utfordringer da krana skulle heise på plass rotorbladene mens masta oscillerte frem og tilbake, sier han.
Mens tårn og anleggskran ble fraktet hit i deler, medførte transporten av lange rotorblad de største utfordringene. Hver transport var 70 meter lang med en styrbar enhet bakerst som gjorde det mulig å komme seg gjennom svinger. Etter ankomsten med skip i Uddevalla ble de fraktet nattetid langs E-18 til Ørje.
– Flytting av skilt og trafikklys var en del av byggefasen, forteller driftsleder Tormod Nyberg i firmaet Proxima Scandinavia AS. Han har stått for bygging og drift, et «game» han har vært i siden han var med på byggingen av et vindkraftverk i Sverige i 2008.
Les også: (+) Norskfødte Ole var mannen bak Evinrude. Nå er eventyret over
Supermann i arbeidsklær
Nyberg er vindkraftbransjens svar på Clark Kent og Supermann. Til daglig sitter han i dress bak et skrivebord, men ukentlig må han iføre seg hjelm og arbeidsklær for å dra ut på inspeksjoner på «site».
I de mest ekstreme tilfellene har han hengt som en edderkopp i line fra 150 meters høyde. Oppstår det fall i effekten på en vindturbin kan det skyldes en skade på et turbinblad. For å inspisere det på nært hold må man stoppe turbinen og åpne nesa fra turbinhuset før man firer seg ned langs rotorbladet.
– Det kjennes definitivt luftig, og jo lenger man kommer ned i fri rappell, dess mer pendler man fra side til side, forteller han.
For å komme seg opp til turbinhuset 142 meter over bakken, må man klatre opp en loddrett stige på innsiden. Én årsak til at det er unge og i alle fall spreke folk som jobber som vindmøllevaktmestere, er at klatreturen tar 15–20 minutter. Rett opp.
– Rekorden til en av teknikerne er på 10 minutter. Det nytter ikke å være omfangsrik i denne jobben, konkluderer han. Nyberg skulle gjerne sett at flere kvinner utdannet seg i faget, for det er en større fordel å være litt mindre og smidig enn å ha ren fysisk styrke.
– Du kan dessverre ikke klatre opp uten å ha et omfattende sikkerhetskurs, unnskylder han, men åpner inngangsdøren til vindturbinen for et innblikk.
Les også: (+) Sju triks som vil få deg til å virke rikere
1 vindpark = 12000 hus
Lyden fra turbingeneratoren som spinner med 1500 omdreininger øverst gir høy resonans inne i ståltårnet. En blanding av summing og hvining tyder på at store krefter er i sving. Ingenting er skrudd fast i selve metallveggen her inne. Istedenfor er skap og brannslukkingsapparater festet med kraftige magneter. Ingen borehull skal utfordre den strukturelle styrken til tårnet.
På en dag som dette med opptil ni sekundmeter i vindkastene føles vindturbinen litt som et levende vesen som beveger seg. Elastisiteten gjør at turbinhuset svaier et par meter fra side til side. Når man kikker rett opp på utsiden, synes det også godt at hvert turbinblad buer seg med vinden.
– Dette er et skånsomt sted sammenlignet med kystvindparkene hvor ekstremdagene sliter på utstyret, forteller Nyberg. Forventet levetid på vindturbinene er 25 år generelt, mens noen, som denne, er egnet for 30 års drift.
Til gjengjeld er det dager det ikke blåser i det hele tatt. Da står rotoren stille, for den krever minimum fire sekundmeter vind for å sveive rundt. For mye vind er heller ikke bra. Ved 25 sekundmeter – full storm – sliter vinden så kraftig i rotoren at bladvinkelen må nøytralstilles slik at den stoppes.
For vindparken i Marker legges det opp til 3500 produksjonstimer i året, det vil si at vindmøllene snurrer 40 prosent av tiden. Årsproduksjonen på 190 GWh tilsvarer strømforbruket til 12 000 husstander.
Les også: (+) Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis
Vokser
Da møllene i Marker ble installert, var de Europas høyeste i kommersiell drift. Selv om de fortsatt er høyest i Norge, får Sverige møller på 225 meter neste år og europarekorden blir snart på 250 meter.
– Jeg vet ikke helt hvor dette ender. Det blir mangelen på høye nok løftekraner og transportutfordringene med 100 meter lange turbinblad som setter grensene, tror Nyberg.
I 2012 produserte en typisk vindturbin nok strøm til 350 husstander. I fjor var kapasiteten doblet, mens produksjonsprisen per kw/h har gått ned.
Allikevel var det ikke mulig å få noen fremtredende politikere til å klippe snoren da vindparken åpnet i fjor. Til det er vindkraft blitt for omstridt.
− Færre store er bedre
Prosessen med vindkraftutbygging i Marker startet allerede i 2011. Kommunen sa først nei, men underveis ble prosjektet skalert ned fra 22 til 15 vindturbiner, som til gjengjeld ble større. I tillegg tok utbygger hensyn til kravet om å grave ned kraftkablene istedenfor å la dem gå i master. Vindmøllene skal i tillegg få radarsensorer som gjør at de kun blinker i mørket hvis fly nærmer seg.
– Min oppfatning var at det er bedre med færre store enn mange små. På avstand er det uansett ikke vesentlig om vindmøllene er 180 eller 210 meter høye, sier kommunalsjef og daværende rådmann i Marker kommune, Vidar Østenby.
Fra å være et prosjekt der 15 kommunestyrepolitikere var mot og 10 for, gjorde kommunestyret til slutt et vedtak der 22 stemte for og 3 mot.
Les også: (+) Hva skal gi oss energi etter oljen?
Populære i Sverige
I dag er synet av vindturbiner på fem kilometers avstand det første som møter en når man kommer vestfra til Ørje langs E18. Noen synes de er fine og spennende, andre synes synet er bedrøvelig og atter andre tenker ikke så mye over det, halvannet år etter åpningen.
– Jeg vil hevde at vindmøllene ikke er noe stort stridstema lenger lokalt. De aller fleste forholder seg til at nå er de her for å bli. Samtidig må man ha respekt for at folk kan synes at de ikke passer inn.
Kommunalsjefen og daværende rådmann Vidar Østenby innrømmer at han følte seg uglesett mange ganger under utredningen.
– Du kan si at vindmøller ikke var helt i vinden.
Fra svensk side er vindmøllene enda mer synlig – på opptil to mils avstand.
– Men det kan virke som at de ikke har like sterke meninger mot vindkraft i Årjäng kommune, legger han til.
Til sammenligning hadde Sverige 3652 vindturbiner ved utgangen av 2018, Danmark hadde hele 4500 mens Norge hadde installert 610.
Facebookgruppen MotVindraft Marker har i dag 455 medlemmer i en kommune med snaut 3600 innbyggere. Gruppens talsmann har avslått å uttale seg til Vi Menn med begrunnelse at gruppen «ikke er garantert nok plass til å utdype argumentene våre».
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2020, og sist oppdatert 23/10 2020.
