TEST: Tre uker med Beats Solo3 Wireless
Herlig enkle hodetelefoner. Men Beats Solo3 Wireless har to alvorlige problem.
Et par dugelige hodetelefoner til mobilen er et must for mange. Og når Apple nå har kuttet minijacken fra mobilene nordmenn flest bruker, skal de helst være trådløse.
Men hvilke skal en egentlig velge? Utvalget er utmattende, og når prisen fort vipper over tusen kroner er det viktig å gjøre et bra valg.
Jeg har nå brukt de trådløse hodetelefonene Beats Solo3 Wireless hver dag i drøyt tre uker. På den ene siden er de fantastiske, men på den andre har de to alvorlige problem.
La oss begynne med det positive.
Herlig enkle
Beats Solo3 Wireless er så enkle å koble til mobilen og bruke som det er mulig å gjøre det.
Jeg skrudde dem på. Fant dem i oversikten over blåtannenheter på mobilen, koblet til og det var det.
Når de så er slått på, kobles de automatisk til mobilen. I praksis trenger du ikke å tenke på dem, de bare funker.
Også navigasjonen er superenkel. På venstre side av hodetelefonene er det to sirkulære knapper, den ytterste ringen er opp og ned i volum, mens knappen i midten er pause (ett klikk), hopp til neste låt (to klikk) og hopp til forrige låt (tre klikk).
Et lite aber er at Beats3 ikke lar seg koble til flere enheter samtidig. Skal du bytte fra mobil til nettbrett, må du først koble fra den aktive oppkoblingen.
Beats Solo3 Wireless støtter heller ikke noen form for motlydsteknologi. Her er det "gode, gamle hodetelefoner" som gjelder. Det holder vekten nede og batteritiden oppe.
Nå er ikke mangel på teknologi nødvendigvis noe positivt, men selv om ideen bak motlyd er enkel, har det vist seg svært vanskelig å få til skikkelig i praksis. Med Libratone Q Adapt opplevde jeg for eksempel store problemer med støyreduksjonen når det blåste ute eller en kjørte inn i tunneler med toget.
Uten motlydsteknologi eliminerer Beats Solo3 den type irritasjonsmomenter - de bare funker, spiller musikken min på det lydnivået jeg vil ha og ferdig med det.
De sitter forøvrig stramt på ørene og slipper ut lite lyd, så kollegaer på pulten ved siden av ikke har vært nevneverdig plaget av undertegnedes musikksmak.
Men her kommer vi samtidig til det første store problemet med Beats Solo3.
Problem 1: De gjør vondt
Hodetelefonene er relativt små, og istedenfor å legge seg rundt øret, klemmer puta direkte på øret. Det tar ikke mange timene før det begynner å verke.
I praksis må jeg ta av meg hodetelefonene flere ganger i løpet av en arbeidsdag fordi verkingen blir plagsom.
Problem 2: Prisen
Det andre problemet med Beats Solo3 Wireless er prisen. Det gjør vondt å betale for dem, også.
I forhold til hvor enkle de egentlig er, må prislappen på 2500 kroner (Lefdal, Clas Ohlson, Elkjøp) sies å være svært høy. Her betaler en mye for merket og "Made for iPhone"-klistremerket på siden av boksen.
Byggekvaliteten oser heller ikke premiumprodukt, her er det glossy plast hele veien.
Så hvor bra lyd får man for 2500 kroner?
Lyden er absolutt innafor, men ikke fantastisk. Bass og diskant både brummer godt og er klar som glass, men det skorter litt på mellomtonene. De er perfekte for Queens of the Stone Age, men jeg hadde ikke valgt Solo3 for å nyte detaljene i Agnes Obels akustiske pianomusikk, for å si det slik.
Jeg kan ikke skryte på meg noen utpreget audiofil legning, men sier meg bra fornøyd med lydkvaliteten.
Her er noen alternative hodetelefoner du kan vurdere: