Apple Watch Series 3
Test: To måneder med Apple Watch Series 3
Apple Watch Series 3 oppleves som en ganske annen klokke enn den originale Apple Watch. Det er det tre grunner til.
Det er lett å la seg rive med av løftene den tilsynelatende høyteknologiske smartklokken Apple Watch bærer i seg - om å være en smart dings på håndleddet du kan prate til, ringe med og et raskt og tilgjengelig tangeringspunkt mot dine i-dingser.
På noen områder er Apple Watch også det, men for meg har klokken som kom i 2015 hatt så store svakheter at jeg måtte bytte den ut:
Batteritiden var så elendig at den måtte lades hver eneste dag. Heller ikke var jeg trygg på å ha den på i dusjen eller når en badet i sjø og basseng. I tillegg ble den etter hvert påfallende treg.
Jeg testet aldri fjorårets Series 2, men i 2017 kom Apples tredje generasjon av klokken, Apple Watch Series 3, og nå har det skjedd store forandringer.
Klokken har vært i daglig bruk i to måneder. Sett i forhold til ankepunktene over er Series 3 en helt annen klokke. Det er det i hovedsak tre grunner til:
1. Mye bedre batteritid
Inni Apple Watch Series 3 sitter det en S3-chip som ifølge Apple er 70 prosent raskere enn prosessoren i 2016-modellen. Sammenliknet med den originale 2015-modellen er forskjellen enorm. Det er som å gå fjelltur med en sprek 20-åring sammenliknet med en beinskjør 80-åring.
Det sitter også i en W2-chip for trådløs tilkobling. Apple sier denne er 80 prosent raskere og dessuten 50 prosent med strømeffektiv. Produsenten oppgir lik batteritid på alle de tre årsmodellene av Apple Watch, men i praksis opplever jeg også her Series 3 som en helt annen klokken enn Series 1.
Med normal bruk klarer jeg fint å få batteriet til å vare i to dager.
Det er fremdeles for kort, men altså dobbelt så lenge som Series 1. Det vil si at jeg ikke lenger bekymrer meg for batteritiden, om laderen er på jobben eller hjemme eller trenger å ta av klokken om natten fordi den må lades.
Med Series 3 kan jeg i beste fall dra på helgetur fra jobben fredag ettermiddag og ikke lade igjen før søndag ettermiddag.
2. Tåler dusjing og bading
En annen fordel med Series 3 er at den er vanntett. I alle fall tett nok (IPX7) til at jeg ikke må ta den av når jeg dusjer eller svømmer i et basseng.
Noen vil nok si at det er en triviell sak. Der er jeg uenig. Det bidrar til at klokken blir en bruksgjenstand og et hjelpemiddel, og ikke et irritasjonsmoment og noe jeg må passe spesielt på. Jeg tenker ikke på at jeg har klokken på armen. Den bare er der, og gjør jobben sin.
3. Mye raskere - og Siri funker endelig
Apropos irritasjonsmoment. Det er ikke til å komme bort fra at menysystemet til smartklokker, inkludert Apple Watch, kan være en prøvelse å navigere i.
Da er det en fordel å kunne prate til klokka. "Tell ned 15 minutter". "Vekk meg klokken null sju null null". "Send melding til sjefen". Tidligere var svaret ofte "Vent litt" før Siri ga beskjed om at hun dessverre ikke kunne hjelpe meg akkurat nå.
Denne problemstillingen er nå nesten historie. Apple Watch Series 3 er utstyrt med nok datakraft til å behandle enkle kommandoer uten å feile annenhver gang.
Effekten føyer seg inn under poenget over. Klokken er rask og oppfører seg omtrent slik den er ment å gjøre, og blir dermed ikke en irriterende dings jeg må tilpasse meg til.
Til sist kan jeg nevne at pulssensoren på Apple Watch Series 3 er den samme som sitter i 2015- og 2016-modellen, men økt datakraft gjør at målingene nå blir mer nøyaktige.
Men likevel ...
Som Series 2 er Apple Watch Series 3 er utstyrt med egen GPS-mottaker og er således noe mindre avhengig av iPhone enn Series 1. Det betyr at du ikke må ha med deg mobilen på løpetur. Klokken støtter også det russiske satellittsystemet Glonass, som gir mer nøyaktige målinger på våre breddegrader. Kudos for det.
Lagringsplassen på 8 gigabyte skulle være nok til noen spillelister løpemusikk også - forutsatt at du har noen trådløse hodetelefoner, selvsagt.
Det er ikke tvil om at Apple Watch Series 3 er en solid forbedring i forhold til den to år gamle originalen. Men likevel er det ikke en smartklokke jeg uten forbehold kan anbefale.
Batteritiden er mye bedre, men det er fremdeles snakk om maksimalt to dager. Hvorvidt det er akseptabelt, blir opp til hver enkelt å vurdere.
Et annet ankepunkt er at klokken som er tilgjengelig i Norge ikke kan det samme som den amerikanske utgaven:
- Du har kanskje registrert at klokken nå kan ringes med og klare seg uten hjelp fra iPhone? Det er ikke den versjonen som selges i Norge. Her til lands har ikke operatørene blitt enige om én standard for virtuelt simkort, og følgelig har Apple droppet muligheten.
- Lagringskapasiteten er 8 gigabyte, mot 16 i modellen med virtuelt simkort.
- Siri kan i utgangspunktet nå prate tilbake, men enn så lenge kan hun ikke snakke norsk og svarer kun skriftlig.
WatchOS 4 hjelper veldig
På utsiden ser Apple Watch Series 3 akkurat ut som sine forgjengere. Men i operativsystemet har det skjedd mye.
Siste versjon er WatchOS 4, og her har Apple kastet en del av den klønete navigeringen fra tidligere ut døren og etterligner nå et system som minner om det du har på iPhone:
- Du sveiper opp fra bunn for å få tilgang til snarveier som å sette på lydløs, «plinge» mobilen, aktivere flymodus og så videre.
- Du sveiper ned fra toppen for å vise dine siste varsler.
- Sveiping sidelengs skifter urskive.
- Et trykk på krona henter fram hovedmenyen.
- Holder du krona inne, aktiveres Siri.
- Trykker du på sideknappen får du opp en karusell med appene som er åpne på klokka.
Disse forbedringene i menysystemet er tilgjengelige på alle tidligere modeller av Apple Watch også, fordelen med Series 3 er rett og slett ytelsen.
Legg til en vesentlig forbedret effektiv batteritid, og konklusjonen min blir at Apple Watch endelig er en klokke jeg kan bruke til hverdags uten at den irriterer mer enn den begeistrer.
Prisen på Apples produkter pleier å være stiv. Apple Watch synes jeg ikke er for ille i forhold til hva den representerer av byggekvalitet og funksjonalitet. Urkassen på 38 mm koster rundt 3600 kroner mens urkassen på 48 mm hever prisen til cirka 3900 kroner.
Denne saken ble første gang publisert 30/11 2017.