Test: Apple AirPods
Både latterlig og revolusjonerende på en gang.
Det er ikke til å komme utenom at vi rynket litt mye på nesa da Apple annonserte iPhone 7. Hodetelefon-kontakten var fjernet. Det var erstattet av trådløse hodetelefoner.
Som ikke fulgte med telefonen.
Som ikke var ferdig utviklet.
Som skulle koste 1800 kroner.
For Apple-ørepropper! Selskapet som aldri har laget et akseptabelt par med ørepropper.
Lykke til.
Hadde noen andre selskaper forsøkt seg på noe lignende, hadde man ristet oppgitt på hodet og gått til konkurrenten. Særlig siden iPhone 7 strengt tatt er nær identisk som den over to år gamle iPhone 6.
Vi skal gi dem rett i at det krever «courage». Eventuelt «store baller».
Som forventet - og bedre enn forventet
Men kan AirPods være en klassisk Apple-overraskelse?
Øreproppene skiller seg ganske betydelig fra klassiske trådløse ørepropper. Her er det ingen kabel mellom to propper som skal bak hodet. Ingen store klumper for å få plass til elektronikk eller batteri.
Det er to helt frittstående propper som er en anelse lenger og tykkere enn de proppene som vanligvis følger med iPhone-modeller, men overraskende små sett opp mot funksjonaliteten. Begge har hvert sitt mini-batteri og trådløse mottaker.
Om du skulle tro at dette betydde elendig batterikapasitet, så har du rett i det. På papiret holder proppene til fem timer - men i praksis litt mindre.
AirPods er derfor helt uløselig bundet til etuiet den kommer i - «tampongesken» som mange har sammenlignet det med. Dette er nemlig dockingstasjonen du må bruke når du lader telefonene - og selve etuiet har også et eget batteri som lader proppene uten å være tilkoblet strømnettet. Til sammen skal dette by på et døgn batteritid.
Til dag-til-dag-bruk har dette fungert helt utmerket for oss i et par uker, og vi har aldri gått tom for strøm - men på en flytur eller lignende, vil du etter hvert finne ut at de ikke holder hele veien til San Francisco.
Veldig god funksjonalitet
Øreproppene er veldig enkle å koble opp mot iPhone, og de ser ut til å være en anelse raskere enn andre Bluetooth-enheter til å koble seg til telefonen når du tar dem ut av esken.
Proppene har ingen av/på-knapp. De aktiveres derimot når du tar dem ut av esken - men skrur seg ikke på før de kjenner at de sitter inni øret. Med en gang du tar en av de to proppene ut av øret, kutter de derimot lyden.
Det er verdt å påpeke at disse proppene ikke har noen form for fjernkontroll. Du kan ikke justere lyd og hoppe mellom sanger, men fraværet av kabel gjør også at det er lettere å ta opp mobilen. Ellers ønsker nok egentlig Apple at du skal ha en Apple Watch...
Til vår store, store overraskelse fungerer derimot øreproppene usedvanlig godt som handsfree-utstyr. Mange av hodetelefonene og øreproppene vi har testet de siste årene har hatt helt elendig mikrofon, men disse små tappene i ørene fungerer prikkfritt til formålet.
Men lyden, hva med lyden?
Her er det som forventet: Apple kan ikke lage god lyd i ørepropper.
Øreproppene høres ganske identisk ut som de standard øreproppene som følger med iPhone, og det helt enkelt ikke gode nok. Bassen er for svak - og siden proppene ikke tetter til øret i noe særlig grad, slipper det inn mye støy fra omgivelsene.
Det er heller ikke noen form for aktiv støyreduksjon.
Til 1800 kroner må man ganske enkelt kunne forvente bedre lydkvalitet enn dette.
Konklusjon
Apple viser igjen at de kan få til en del ting som andre ikke tør. De helt trådløse øreproppene er egentlig ganske revolusjonerende. Løsningen med etuiet som lader er genial, og brukervennligheten er på topp.
Og vi kan forstå at Apple mener fremtiden bør være trådløs: Trådløse hodetelefoner er praktisk sett bedre enn å ha en tråd som alltid er i veien.
Men prisen, særlig sett i forhold til lyden, kan ikke føre til to tomler opp.