Når halvparten av dagens jobber forsvinner - hva skal vi jobbe med i stedet?
- Vi har ikke fantasi til å angi i dag hva som vil være nye jobber om 20 år.
Ekspertene er ganske samstemte i at verden står overfor en voldsom endring de kommende årene. Teknologien er kommet så langt at maskiner kan erstatte omtrent halvparten av alle dagens arbeidsplasser.
- Det finnes to beskrivelser av de neste årene - den ene er full krise
- Hvor stor sjanse er det for at din jobb forsvinner?
Men at mange av dagens arbeidsplasser forsvinner, betyr ikke nødvendigvis at alle mister jobben.
For selv om datamaskiner og roboter kan gjøre mye, kan det åpne for en myriade av nye arbeidsoppgaver. Og det er heller ikke slik at en arbeidsoppgave som kan utføres av en maskin, bør utføres av en maskin.
Mye forsvinner - noe kommer til
Google-eksperten Thomas Frey, som spår at to milliarder arbeidsplasser vil forsvinne innen 2030, har sett nærmere på fenomenet.
Han beskriver at når for eksempel 3D-printere plassert ut lokalt rundt om i verden, kan ta over jobbene for de ansatte i fabrikkene - men det vil være behov for ansatte lokalt, reparatører for 3D-printere og teknologiutvikling for printerne.
Når bilene blir selvkjørende, forsvinner sjåførene, bensinstasjonene, pizzabud og lignende. Men det blir nye jobber i transportsentraler, personer som skal designe opplevelse og teknologi.
Og selv om en god del lærere trolig vil være overflødig, må en likevel ha coacher i en undervisningssituasjon, folk som designer utdanningsprogrammer og lignende.
Men mye av utfordringen er at automatiseringen per definisjon vil gjøre at flere personer mister jobben enn som får nye. Hvis ikke, så har den ingen funksjon. Så hva da?
Nye oppgaver - men hva?
- Da jernbanen kom mellom Oslo og Eidsvoll, var det over for dem som drev med hestedrosje. Men sammen med jernbanen, dukket det opp en rekke nye funksjoner som en ikke tenkte på. Kioskdrift på stasjonene, konduktører, svilleleggere, transport av drivstoff og lignende.
Det sier Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter til Side3.
- Jeg tror det vil komme mange yrker som vi i dag ikke kan forestille oss, men samtidig at vi får færre jobber for ufaglærte som vil være veldig utsatte. Kunnskap blir avgjørende, sier Haugli.
- Vi kan ikke ha en maskin som driver byutvikling, eller bygger en park.
- Vi har ikke fantasi nok
Han får full støtte fra Steinar Juel som er samfunnsøkonom i tankesmien Civita.
- Hvis du for 50 år siden hadde spurt meg om hva som ville være viktige yrker i 2016, hadde jeg trolig tatt mye feil. Alt som har med olje er kommet etter det, det samme gjelder fiskeoppdrett, digitale jobber og lignende. Vi har ikke fantasi til å angi idag hva som vil være nye jobber om 20-50 år. Det eneste vi med stor sikkerhet kan si er det det fortsatt vil være behov for mange innen helse, pleie og omsorg. Når nye teknologiske plattformer vokser frem, blir det nye jobber knyttet til dem, mens gamle forsvinner. Slik har det vært før, og slike blir det fremover, sier Juel.
- Mange av de jobbene vi har i dag vil bli borte, men det vil komme nye, noe vi har erfart i disse 200 årene. Når omstillingene skjer fort, kan man få perioder med noe ledighet fordi folk har kvalifikasjoner det ikke lenger er behov for. Utdanning og etterutdanning er viktig og kommer til å bli viktig også fremover, mener samfunnsøkonomen.
At noe kan automatiseres, betyr ikke at det vil bli automatisert
Et annet spørsmål, er i hvilken grad automatiseringen faktisk er ønskelig på alle de områdene det teknisk lar seg gjøre.
Oxford-rapporten som har sett på mulighetene trekker frem alt fra skjønnhetspleiere til modeller, butikkmedarbeidere til turistguider, sikkerhetsvakter til massører og frisører.
- En robot kan ikke gi empati, eller være medmenneske. Vi kan alltids få en maskin som trykker oss på de rette punktene, men er det det vi er ute etter? Vi trenger å få dekket en del grunnleggende sosiale behov, vi er sosiale dyr, sier Haugli.
En datagenerert modell kan gjøre en jobb i reklame, men vi vil ikke ha noe forhold til dem som person. Det vil ikke være en stjerne. En turistguide er et sosialt midtpunkt og har personlighet. Tar man skjønnhetspleie, er det mer en velværeopplevelse enn den mekaniske jobben med å få fikset neglene.
Final Fantasy-filmen er det nærmeste vi har kommet en helanimert «virkelig» film. Det har ikke blitt ubetinget godt tatt imot av publikum. Se traileren under.
Screen9v2
- Et annet perspektiv, siden det blir nærliggende når jeg snakker med deg, er dette med kontekstuell formidling. Jeg kan gå på nett når som helst og få faktaene, men det å sette det i kontekst, forstå og provosere får ikke en maskin til.
- Er 33 prosent av arbeidsplassene så mye?
LOs sjeføkonom Stein Reegård har en litt annen tilnærming til hele problemstillingen.
- Er 33 prosent av arbeidsplassene så veldig mye? spør han retorisk.
Ifølge SSB er det i dag i underkant av 2,8 millioner arbeidende i Norge.
- I dag er det en nedleggelse av arbeidsplasser på rundt ti prosent i året, og sånn har det vært i lang tid, sier Reegård.
Alt fra 30-50 prosent av 2,8 millioner er mange arbeidsplasser, men over noen år er det ikke spesielt mye. Erstatning av disse arbeidsplassene anser han derfor ikke som noen veldig stor utfordring.
- Mye av potensialet i automatisering er allerede tatt ut i Norge, og vi har en stor grad av serviceyrker. Også her kan det gjøres automatisering selvsagt; håret mitt kan kanskje tas automatisk, men folk setter også stadig større krav til hvordan de ser ut, og vi vil ha kundebehandling.
- Og graden av selvkjørende biler tror jeg blir begrenset. Det kan brukes på standardtur, på Ring 3 og i Storgata, men med en gang det skjer noe, så trengs det mennesker, mener han.
Les også: Tror du selvkjørende biler er rett rundt hjørnet, vil du bli skuffet
Veinettet i Norge er relativt dårlig, selv på en del viktige hovedferdselsårer. En annen vesentlig bekymring for Norge, som er et langt mindre problem i andre land, er at kulde, is og snø er en kjempeutfordring for sensorer som selvkjørende kjøretøy er avhengig av. Mye tyder derfor på at Norge vil ligge langt bak «enklere» land uten denne problemstillingen.
Virkes administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen deler denne tilnærmingen.
- At over 30 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne som følge av digitalisering, kan synes drastisk ved første øyekast. Og skulle det skje over natten i ville det selvsagt vært et problem. Men dette angir mer en retning framover for framtiden til ulike yrker enn når dette konkret kommer til å skje, sier hun til Side3.
- En debatt om hvilke yrker som kan forsvinne blir etter min mening for snevert. Mer interessant er det å heve blikket og diskutere hva digitaliseringen vil betydning for endringer i verdikjeder, kundeadferd, arbeidsmetoder og forretningsmodeller. Og hva som kreves av oss som samfunn for å gjøre endringer om til muligheter.
Les også: Taxi-prisene til himmels, kundene rømmer - men sjåførene tjener bedre