Vi Menn fikk innpass på topphemmelig kampflybase
Nå er F-35-flyene kampklare
Norske F-35 skal være operative i løpet av høsten. I vinter drar de på sitt første utenlandsoppdrag. Vi Menn fikk et innblikk i den nye topphemmelige kampflybasen på Ørland.
Inne på det avsperrede området på Ørland flystasjon, som er Norges nye F-35 kampflybase, følger sikkerhetsforanstaltningene et strengt amerikansk regime. Basen er blitt omringet av høye voller og doble gjerder med pløyd jord imellom som skal avsløre eventuelle fotavtrykk. Det minner litt om russisk side av grensen i nord, og det hele overvåkes med avanserte sensorer av en egen baseforsvarsstyrke med våpen, hunder og pansrede kjøretøy.
Inne på det nye skvadronbygget blir kamera, mobiltelefon, smartklokker og til og med bilnøkler – alt som har en innebygget radiosender – avlevert før vi får gå inn i den graderte sonen. Til gjengjeld får vi utlevert et godkjent lånekamera av Forsvaret – der bildene på minnebrikken senere må gjennom sensur og godkjenning før de blir ettersendt.
Belønningen er en tur inn i et av de nye betongshelterne som huser kongerikets best bevoktede våpen.
Se – ikke røre!
Major Morten «Dolby» Hanche tar oss inn gjennom en pansret dør og hilser på de to teknikerne før jeg får beskjed om å «bare se, ikke røre». Det er faktisk en fysisk grense på seks meter som er det nærmeste vanlige sivile kommer en F-35.
Inne i hangaren er den kraftige og aggressive fremtoningen til kampflyet ruvende. Det korpulente skroget huser den digre motoren i tillegg til de to våpenrommene inne i buken. De kan romme en miks av missiler og fjernstyrte bomber. Uavhengig av hva flyet bringer med av innvendig våpenlast, kan piloten dra full G-belastning og fly i topphastighet, i motsetning til F-16 som må frakte våpnene utvendig under vingene.
Foranledningen til at vi blir sluppet inn hit er ankomsten av tre nye F-35 fra Lockheed-fabrikken i Texas. Med dem er antallet kommet opp i 15 fly på Ørland, og dermed nok til at Forsvaret oppnår initiell operativ evne(IOC) i løpet av året med ansvar for å begynne å overta oppgavene til F-16.
I løpet av første kvartal neste år skal også skvadronen utplasseres på Island for sitt første utenlandsoppdrag for å overvåke luftrommet i Nord-Atlanteren.
Flygende SUV
Hanche var den første norske piloten som fløy F-35 på Luke AFB i USA. Som nestkommanderende på TTT (Taktikk, Test og Trening)-skvadronen er han også blant de norske pilotene med størst brukererfaring.
Norge har bestilt i alt 52 F-35.
De første tre ankom Norge i november 2017. Hittil er 22 fly levert. Syv av disse befinner seg i USA som treningsfly.
Etter planen skal tre nye fly leveres til Norge hver vår og høst til det totale antallet oppnås.
Luftforsvaret markerer sitt 75 års jubileum 1. november. Mest sannsynlig blir dette også datoen når norske F-35 erklæres initielt operative.
Etter planen skal F-35 overta den stående jagerflyberedskapen (QRA) fra F-16 i 2022.
– Vi har vært heldige som fikk fredet to år til trening i Norge før flyet blir operativt, sier han.
I løpet av perioden har skvadronen testet F-35 med hele arsenalet av våpentypene i Luftforsvaret, deriblant skarpskyting med AIM-120 AAMRAAM-missilet. Kampflyet har også gjennomført lengre tokt fra Ørland til nordøst av Banak og tilbake. Lenger østover ønsker man ikke å fly av politiske grunner.
I tillegg har man trent på samarbeid med bakke og sjøstyrker. Med sensorkapasiteten klarer dessuten flyet i større grad å finne mål på egen hånd i dårlig vær, og man trenger ikke lengre se bakken for å slippe våpen.
– Vi kan også tillate oss å fly nærmere trusler som for eksempel luftvern, forteller Hanche.
Han legger til at norsk vinterføre med sidevind og glatte rullebaner er blitt lettere å håndtere.
– F-16 oppleves som mer krevende å lande med det smale understellet og har skremt mang en pilot når det er glatt og turbulent. F-35 gir en mer SUV-aktig følelse. Den er stor og tung, er mer stabil med det brede understellet, og har ikke den samme tendensen til å svinge opp i vinden når man bruker bremseskjermen, forteller han.
Bremseskjermen er for øvrig utviklet spesielt for Norge, og har fått plass i en egen «pod» oppe på skroget, populært kalt «hundehuset».
Trolldom og magi
Hvordan er det egentlig å fly F-35? Det nærmeste svaret ligger i simulatorbygget som har kostet rundt én milliard kroner, omtrent det samme som en enkelt F-35.
Sikkerhetsopplegget er minst like rigid her inne. Selv rengjøringspersonalet blir fulgt rundt av en soldat når de vasker i gangene. Simulatoren vi får se er én av åtte i bygget. På forhånd er den strippet for all gradert informasjon.
– Alt som er sexy med F-35 er dessverre fjernet fra cockpitdisplayet. Jeg skulle ønske vi kunne dele flere av hemmelighetene, for mye av det flyet er i stand til å gjøre minner om trolldom og magi, forteller sjef for TTT-skvadronen, oberstløytnant Thomas «Timber» Harlem ubeskjedent.
Simulatoren er konfigurert med et ugradert scenario fra en flyplass i Florida for anledningen, men hele Norge kan hentes opp i det virtuelle landskapet.
– Mange steder er dessuten i HD-versjon, jeg ble overrasket første gang jeg fikk øye på det gamle huset mitt i Bodø, ler Harlem.
Flysyk i simulator
Hver simulatorrigg er fem meter høy og formet som en kuppel. Inne i domen danner 70 PC-er fordelt på 25 projektorer en virtuell verden med 360 graders utsyn. At det tar én time hver morgen å fyre opp simulatorene, sier litt om datakapasiteten som skal til. I dag er simulatorene koblet sammen fire og fire i nettverk. Til våren skal alle åtte kunne trene avanserte luftkampscenarioer sammen.
« Vi kan også tillate oss
å fly nærmere trusler.
Vi Menn får en kjapp flytur i simulatoren som er svimlende virkelighetsnær når vi roller og flyr krappe svinger inne i domen.
– Selv erfarne flygere kan bli svimle her inne. Hold deg fast så du ikke faller, formaner Harlem.
Lettflydd
Her trener man på scenarioer som er vanskeligere enn virkeligheten. Om man vil, kan man kjempe mot 100 fly av alle kjente typer, og mot luftvernsystemer. Realismen er så høy at man også ser effekten av våpnene. På sikt skal også simulatorene kunne kobles opp mot simulatorer i utlandet og andre våpengrener som for eksempel Sjøforsvarets fregatter.
– Det er her vi blir gode jagerflygere. Her utvikler vi taktikken og øver inn «pianospillingen»
– og vi kan dra strikken helt ut. Deretter går vi ut i flyene og verifiserer det vi allerede har lært i simulatoren. Opp mot 40 prosent av all flygingen skjer nå i simulator, forklarer Harlem.
Ettersom F-35 bare kommer i énseters utgave, må pilotene fly sin første tur uten bakseteinstruktør. Nye flygere gjennomfører 15 simulatorturer før de går solo første gang. Noe som Harlem beskriver som helt udramatisk.
– Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke opplevde nervøsitet på den første turen. Den første turen solo i F-16 ga endel høyere puls, innrømmer Harlem.
Han legger til at F-35 er konstruert for å gjøre det flytekniske så enkelt som mulig slik at pilotene kan frigjøre hjernecellene til den taktiske oppdragsløsingen.
– Jeg tror de fleste med litt flygerbakgrunn kunne klart å gjennomføre en tur etter et to dagers intensivkurs. Min påstand er at det er helt andre egenskaper som kreves for å bli god på F-35, sier han.
Avlære vaner
Harlem beskriver evnen til å få med seg all informasjon nærmest ubevisst og sammenflette den raskt, som kjennetegnet på de beste pilotene.
Sjefen for 332-skvadronen, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, tror ikke at manglende F-16-erfaring vil ha noe å si når det første kullet med nyutdannede F-35 piloter ankommer fra USA på nyåret, snarere tvert imot.
– Vi som er tidligere F-16 piloter har måttet avlære oss en del vaner, noe som de nye slipper, sier 44-åringen fra Eggedal som har fløyet F-16 siden 1998.
Overlegent best
Fortsatt krever jobben evnen til å fly tradisjonell dogfight, men det har ikke vært hovedpoenget når F-35 trener mot F-16.
– Konkurranseelementet er borte med stealthegenskapene til F-35. Vi ser dem, de ser ikke oss. Vår rolle er å være overlegne i luften, så enkelt er det. Til gjengjeld øver vi på hvordan vi kan gjøre F-16 og andre fjerdegenerasjons jagerfly bedre ved å samarbeide på oppdrag, forteller Thomas Harlem.
Han synes kritikken mot F-35 i luftkamprollen har vært ubegrunnet.
– Min påstand er at F-35 er verdens overlegent beste multirolle jagerfly. Selv i nærkamp, noe F-35 ikke er spesialisert på, ville jeg foretrukket F-35 fremfor F-16. Mener man noe annet, har man ikke peiling.
Kraftmonster
Verdens kraftigste jagerflymotor sitter i F-35.
Med over 178 KN, tilsvarende 20 tonns skyvkraft med etterbrenner, regnes Pratt & Whitney F135-motoren som verdens kraftigste jagerflymotor.
Den er hele 5,6 meter lang og veier 1,7 tonn. Den massive skrogfasongen kommer av at kampflyet er bygget rundt motordiameteren. F-35-pilot Morten Hanche har tidligere beskrevet hvordan man kan svinge så krapt at man mister hastighet, og akselerere meget raskt opp i overlydshastighet før man avfyrer missiler, noe som har gitt grunnlaget for ny nærkampteknikk.
Major Bjørn Tommy Eigeland var den første norske teknikeren som dro over til treningsbasen Luke i Arizona. I dag leder han F-35-vedlikeholdet på Ørland. Det daglige vedlikeholdet gjøres av teknikerne ute i de nye bombesikre shelterne som hver er bygget spesielt for å huse en vedlikeholdsenhet. Større vedlikehold som bytting av komponenter skjer i det nye vedlikeholdsbygget.
– Motoren er delt opp i fire hovedmoduler som kan byttes ut individuelt. Mange av komponentene kan også byttes mens motoren står i flyet, noe som reduserer vedlikeholdstiden, forteller han.
Eigeland legger til at teknikere jobbet mer spesialisert før. Endringer i opplæring og flyets vedlikeholdskonsept har ført til at de nå har fått bredere fagfelt og jobber i team som utfyller hverandre. I dag bidrar hver enkelt til det meste for å jobbe mer effektivt.
– I dag er PC-en som avleser dataene fra flyet blitt et viktig redskap. Her kan vi følge med på tingenes tilstand og planlegge vedlikehold ut fra faktisk slitasje istedenfor å bruke den tradisjonelle metoden med å skifte ut deler etter timeintervaller, forteller han.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn