Fototips: Med kamera i dyrenes verden

Slik tar du bilder av dyr

Dyr er fantastiske fotomotiver - her får du god hjelp til å ta bedre bilder av dem.

MØRK HUND: For å få fram detaljer i pelsen, er bildet overeksponert.
MØRK HUND: For å få fram detaljer i pelsen, er bildet overeksponert. Foto: Cecile Bech / Dreamstime
Først publisert Sist oppdatert

Gode bilder av mennesker og dyr er noe av det vanskeliste å ta, men ekstra gøy når man lykkes.

Menneskets fascinasjon for dyr har eksistert i uminnelige tider, og vi har funnet avbildninger helt tilbake til hulemalerier fra steinalderen.

Med kameraet som verktøy har vi i dag mange muligheter for å forevige våre fjær- og pelskledde venner, enten det er snakk om kjæledyr eller ville dyr i naturen.

Et vell av motivmuligheter gjør at alle kan ta spennende dyrebilder.

Med noen ekstra tips i bakhodet øker også sjansene for blinkskudd når du vil avbilde noen fra dyreverden.

Les også:

Slik tar du bedre bilder av barna

1. Gå tett på

ØYEHØYDE: Med små dyr kan man legge seg ned for å få riktig perspektiv. Da belønnes man ofte også med blikk-kontakt.
ØYEHØYDE: Med små dyr kan man legge seg ned for å få riktig perspektiv. Da belønnes man ofte også med blikk-kontakt. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

For mange er kjæledyrene familiemedlemmer på like linje med menneskene, og en mengde gode minner knyttes til felles opplevelser.

Det faller derfor naturlig å ville forevige også dyrene. Å ta bilder av kjæledyr kan på flere måter sammenlignes med å fotografere barn.

Akkurat som smårollinger, har dyr ganske begrenset konsentrasjon, lite tålmodighet og de lar seg lett avlede.

Det er derfor viktig å være rask på labben, og benytte seg av kameraets muligheter for valg av kort lukkertid og auto-/seriefokus slik at motivet ikke har sprunget ut av søkebildet før man rekker å trykke på utløseren.

Første bud er å holde kameraet i øyehøyde med motivet. Jo mindre dyret er, jo viktigere er dette.

Hvis man står fullt oppreist og tar bilde nedover, blir dyrets ansikt lite, og en pelskledd rygg desto mer fremtredende.

Dette gir et kjedelig og lite uttrykksfullt inntrykk. Øyehøyde gir riktig perspektiv, og det er lettere å få blikkontakt med motivet.

Les også:

Toppkarakter til snertent kompaktkamera

2. Slik tar du portretter

Før man fotograferer, er det lurt å bestemme seg for hva slags bilde man har lyst til å ta. Her kan vi skille mellom et klassisk portrett og et miljøportrett.

Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Pluss ikon
Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg

Et klassisk portrett inneholder få andre elementer enn hovedmotivet.

En moderat tele, for eksempel en 100mm, er et godt valg til denne type bilder.

La dyret fylle hele søkerbildet, enten du vil ta et bilde i helfigur, eller velger et utsnitt vi kan kalle halvtotal, altså fra hode til midt på brystet omtrent.

Til sistnevnte passer det ofte å velge stående format, mens helfigur gjerne tas i breddeformat.

Som alltid når man tar bilder, er det viktig å passe på at bakgrunnen er noenlunde ryddig og uten forstyrrende elementer.

Valg av stor blender gjør bakgrunnen diffus og fremhever hovedmotivet, noe som passer godt til portretter.

3. Få med deg en hjelper

I motsetning til når man tar bilder av mennesker, får man ikke mye hjelp av effekter som klær, frisyrer etc. når man tar bilder av dyr.

Konsentrer deg om strukturen og fargen i pelsen, om øyekontakt og om uttrykk.

KLASSISK PORTRETT: Stor blender gir uklar bakgrunn, og hundenes ansikt får full oppmerksomhet.
KLASSISK PORTRETT: Stor blender gir uklar bakgrunn, og hundenes ansikt får full oppmerksomhet. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

For å lokke fram morsomme ansiktsuttrykk kan det være veldig greit å ha med en hjelper, og da gjerne en som kjenner dyret godt.

Hjelperen kan stå utenfor søkerbildet og hjelpe med å fange dyrets oppmerksomhet, gjerne med en liten godbit eller en leke.

Spesielt hunder og kattunger får morsomme, spontane reaksjoner på slike avledninger.

Hvis du kjenner dyret du skal ta bilde av, bør du utnytte fordelen av å vite hvilken tid på døgnet dyret er mest opplagt.

4. Bruk lys og eksponering riktig

Å få fram struktur og farge på pelsen kan være utfordrende, spesielt på dyr med svart eller hvit pels. Mørk pels absorberer lyset, og det er vanskelig å få eksponert riktig.

Tilsvarende reflekterer hvit pels svært mye av lyset. Du må derfor bestemme deg for hva som er viktigst i bildet og eksponere etter det.

Mange kameraer har mulighet for spotmåling av lyset. Da kan man selv velge å måle lyset mot dyrets pels.

Ellers vil det også være smart å bruke kameraets mulighet for automatisk eksponeringskompensasjon.

Denne gir oftest alternative eksponeringer innenfor steg av en halv blender. Når man fotograferer mørke dyr må man overeksponere, slik at man får med så mye spill og struktur i pelsen som mulig.

Hvit pels blir fort utbrent i høylysene, og man må derfor undereksponere. Et helt blendertrinn den ene eller den andre veien er et godt utgangspunkt.

Les også:

Soleklar 6-er til dette kameraet

Rett eksponering avhenger imidlertid også av andre faktorer. I skarpt sollys blir kontrastene enda større.

Det er derfor lettere å få riktig eksponering i lett overskyet vær. Man bør også prøve å ha en bakgrunn som ikke står i altfor stor kontrast til dyrets pels.

Svart hund i hvit snø er et eksempel på vanskelig fotografisk kombinasjon. Den beste måten for å fremheve struktur er mykt lys inn fra siden.

5. Vær forskitig med blitsen

MØRK HUND: For å få fram detaljer i pelsen, er bildet overeksponert.
MØRK HUND: For å få fram detaljer i pelsen, er bildet overeksponert. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

Det kan også være vanskelig å få til gode dyrebilder inne. Kameraets internblits gir fort grønne, spøkelsesaktige øyne (tilsvarende de røde øynene mennesker kan få).

Problemet kan løses dersom du har en eksternblits som kan plasseres langt unna kameraet. Imidlertid har blitsbilder generelt også høyere kontrast enn bilder tatt med naturlig lys, så vi kan igjen havne i fella med gal eksponering av pelsen. Det er derfor å anbefale å bruke mest mulig naturlig lys.

Mange katter er for eksempel glade i å sitte i vinduskarmen, noe som gir både en fin posering og et godt utgangspunkt for bruk av naturlig lys.

6. Finn riktig miljø

Betegnelsen miljøportrett brukes om et portrett der omgivelsene forteller noen om den som blir portrettert.

Et typisk eksempel kan være en jakthund i terrenget. Det viktige er at omgivelsene tilfører noe til bildet utover det vi selv kan se av hovedmotivet.

En hest på en travbane gir umiddelbare assosiasjoner til en spesiell aktivitet og beskriver noe om hesten.

I motsatt fall vil et avstandsbilde av en hund på en asfaltert vei ikke fortelle noe om hunden, men derimot virke kjedelig.

Du må også her passe på at bakgrunnen ikke inneholder for mange elementer, og at horisontlinjen er rett. Se etter at det ikke stikker opp trær, lyktestolper eller lignende fra bak dyrets hode!

Ved motiver i bevegelse generelt har motivets plassering i bildet mye å si for hva bildet uttrykker.

Har du mest luft bak for eksempel en løpende hund, vil det se ut som hunden løper ut av bildet.

Tilsvarende vil en kameravinkel hvor man ser motivet forfra gi uttrykk for at motivet er på vei mot fotografen. Hva du velger avhenger av hva du vil fortelle med bildet.

7. Ha tålmodighet med ville dyr

Å fotografere ville dyr en oppgave som krever mye tålmodighet og planlegging, rett og slett på grunn av tilgangen til motiver.

PÅ BEITE: Omgivelsene skaper stemning i bildet
PÅ BEITE: Omgivelsene skaper stemning i bildet Foto: Cecile Bech / Dreamstime
TETT INNPÅ: Kamera stukket inn mellom gjerdestolpene gir mulighet for nærbilder.
TETT INNPÅ: Kamera stukket inn mellom gjerdestolpene gir mulighet for nærbilder. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

De fleste ville dyr her til lands er sky og oppholder seg i trygg avstand til oss mennesker.

Ønsker du å ta bilder av ville dyr, går det likevel fint an å prøve seg. Smådyr som ekorn finnes i manges nærmiljø, og trenger ikke være altfor vanskelig.

Skal du fotografere ville dyr, er det viktig å vise respekt for naturen og ikke skremme eller forstyrre dyrene.

I mange tilfeller vil dette bety at man forholder seg i ro og på behørig avstand over lengre tid. God påkledning, teleobjektiv og kamerastativ er derfor gode følgesvenner.

Tenk etter hvor og når det er størst sjanse for å se ville dyr. Dyrene er gjerne sky, og beveger seg ofte rundt til tider og på steder det er størst sjanse for å få være i fred. Best mulighet for å finne motiver er derfor ofte i grålysningen, gjerne ved vann der dyrene kan komme fram for å drikke.

8. Smarte tips til dyrehage-besøket

Mange steder arrangeres fototurer der man får guidet hjelp til å lokalisere steder hvor det finnes ville dyr. Noen bruker også faste åteplasser for å lokke dyrene fram.

For dem som ønsker å fotografere dyr på en litt enklere måte, byr et besøk i en dyrehage også på mange spennende fotomuligheter.

Planlegger man tidspunktet for besøket, øker man også sjansene for å ta gode bilder. Midt på dagen er det ofte mange besøkende, og dyrene vil samtidig trekke seg tilbake og hvile etter fôring.

I LOKALMILJØET: Smådyr i bebodde område lar ofte mennesker komme ganske nærme. Husk: Ingen brå bevegelser!
I LOKALMILJØET: Smådyr i bebodde område lar ofte mennesker komme ganske nærme. Husk: Ingen brå bevegelser! Foto: Cecile Bech / Dreamstime

Det er derfor lurt å legge besøket til morgentimene. Da er det lettere å få arbeidsro, og dyrene er mer aktive.

For å ta nærbilder kan du godt stikke kameraet inn mellom sprinklene. Bare vær obs på at ville dyr er uforutsigbare, slik at man hele tiden må ha sikkerheten i bakhodet.

For at bildene skal se mest mulig naturlige ut, let etter bakgrunner med så lite forstyrrende elementer som mulig.

Gå gjerne litt rundt for å finne den beste plasseringen.

9. Gode fuglebilder

Fuglefotografering er nærmest som en egen sjanger å regne.

Det er lett å se for seg kamuflasjekledde fotografer som ligger musestille i timevis med enorme teleobjektiver og venter på et glimt av en sjelden fugl.

Det er likevel fullt mulig å få til gode fuglefotografier innenfor enklere rammer.Fugler finnes overalt, og mange er fortrolige med mennesker. Man kan også prøve å lokke litt nærmere ved å legge ut litt mat.

Det er likevel vanskelig å komme helt innpå dem, så det er helt klart en fordel med en tele, gjerne 200 mm eller mer.

Når man fotograferer med lange brennvidder, er det lett at bildet blir uskarpt.

En del objektiver har innebygd bildestabilisator som reduserer risikoen for dette, men det kan uansett være lurt å bruke stativ. Med mindre man bevisst ønsker bevegelsesuskarphet for å understreke fuglenes raske bevegelser, bør man som regel ikke bruke lengre lukkertider enn 1/500 s

Noen fugler, som for eksempel måker og svaner, kan sitte lenge urørlig og gir oss god tid til å velge rett utsnitt og komposisjon. I andre tilfeller må man være rask på utløseren og velge korte lukkertider for å fange fuglene i bevegelse.

Mange fuglefotografier fungerer ikke så bra fordi fuglen enten er så langt unna at den "forsvinner" i bildet, eller at utsnittet er så tett at det ser sammentrykt ut.

Dette kan man ganske greit løse ved å prøve seg fram med forskjellige beskjæringer når man redigerer bildene.

Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Pluss ikon
Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg

En tommelfingerregel er at fuglen skal fylle 35-80 % av bildeflaten.

En fugl i flukt fungerer best med en del luft rundt seg i bildet, og det bør være mest luft i fuglens flygeretning, det vil si foran fuglen. Pass på å få med alle kroppsdeler- vingespisser, hale og toppen av hodet!

Håpløst å skynde seg

Uavhengig av om det er en huskatt eller en tiger som er det sentrale i bildet, er tålmodighet en av dyrefotografens fremste dyder.

Det nytter ikke å skynde seg når man tar bilder av dyr. Derimot er det viktig å la dyrene i så stor grad som mulig få uttrykke sin natur i sitt rette element, uten å legge føringer for oppførselen deres.

PÅ VENT: Sjøfugler sitter ofte i ro. Fotografen får dermed bedre tid til å tenke på komposisjonen.
PÅ VENT: Sjøfugler sitter ofte i ro. Fotografen får dermed bedre tid til å tenke på komposisjonen. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

Fotografens rolle som nøytral observatør er sentral når man tar dyrebilder.

FILOSOF?: Et teleobjektiv gjør at fotografen kan ta nærbilder uten å forstyrre fuglens mulige tankerekke.
FILOSOF?: Et teleobjektiv gjør at fotografen kan ta nærbilder uten å forstyrre fuglens mulige tankerekke. Foto: Cecile Bech / Dreamstime

Uansett om du er hjemme i egen hage eller ute i villmarken, fortjener dyrene ro og respekt. Klarer du å tenke på dette, er sjansene gode for at du belønnes med flotte bilder!

Cecile Bech er frilansjournalist og skriver regelmessig om foto i HjemmePC. Hun er en ivrig amatørfotograf og har utdannelse innen både foto og journalistikk.

Les også:

Våre beste fototips

Sannsynligvis verdens beste mobil

Test: Rå og lekker kvinne-PC

ABC for barn i båt

FAMILIE PÅ TUR: Sauefamilien ser ut til å være intenst opptatt av fotografen.
FAMILIE PÅ TUR: Sauefamilien ser ut til å være intenst opptatt av fotografen. Foto: Cecile Bech / Dreamstime