Helt rå TV

Med en prislapp på drøye 90 000 er ikke flaggskipet fra Sharp-stallen akkurat myntet på dagens finanskrise. Likevel bøyer vi oss i støvet i beundring for denne slanke, men likevel gigantiske skjermen.

Et produkt bør alltid testes og vurderes ut fra ytelse, heller enn prislappen. Men hva når en 52 tommers flatskjerm kommer med en prislapp på rundt 90.000 kr?

Da kan man ikke akkurat hoppe bukk over prisen. Sharps LC-52XS1E koster nesten halvparten av hav en ny bil koster, eller tilsvarende en reise jorda rundt for deg og din kjære - så prisen blir ikke helt uvesentlig i dette tilfellet.

Uansett, om du er villig til å bruke slike summer på AV-utstyr, skal du i hvert fall vite at du får tak i en av de beste LCD-skjermene vi har vært borte i.

Les også: Alle våre tester av flatskjermer

Og LC-52XS1E ser like bra ut som den presterer også. Frodig og overdådig, innhyllet i børstet aluminium og fri for billig plast - det skulle da også bare mangle i forhold til prisen.

Selv om den er så lekker og innbydende at det er vanskelig å holde fingrene unna, er det best å la være - det tar seg dårlig ut med klissete fingermerker på de skinnende formene.

Med skjermen følger også en 2.1-høyttaler (produsert av Pioneer) som ser like rå ut som hovedproduktet. Den kan demonteres, men om du så gjør, får det innvirkning på det estetiske helhetsinntrykket av tv-en.

Til og med stativet som holder monitoren er en estetisk nytelse å se på, i tillegg til å være funksjonelt. Men du er herved advart: Det veier et tonn!

Les også: Test av Philips Essence 42PES0001H/10

23 mm!

En annen ting som umiddelbart slår oss, er hvor slank LC-52XS1E er. Dette er en av markedets slankeste modeller i denne størrelsen - vi snakker 23 millimeter på det tynneste.

Om du går for veggmontering, henger skjermen klistret på veggen som et bilde.

Minimalt med kabler

For å fremstå så elegant og lekker, følger det med en separat medieboks med skjermen. Denne er koblet til skjermen via én HDMI-ledning, som holder behovet for kabling og ledninger på et minimum. Ikke det at det mangler tilkoblingsmuligheter - baksiden av medieboksen ser ut som et piggsvin om du kobler i alle ledningene, men denne boksen kan du i det minste gjemme unna.

Medieboksen har også en USB 2.0 port som gjør det mulig å koble til en minnepinne (eller ekstern HDD) for avspilling av MP3-filer eller jpeg-filer.

Denne porten er ikke i nærheten av å være like avansert som Samsungs Wiselink Pro (den takler ikke videofiler, for å bare nevne noe), men er likevel en tilkobling som er nyttig å ha.

Men den mest imponerende tekniske innretningen, befinner seg faktisk innbakt i selve displayet. Utstyrt med Sharps siste 100 Hz bildeprosessor, som utmerker seg i forhold til konkurrentenes lignende varianter, og rett og slett er et overflødighetshorn av muligheter til finjusteringer og bildemuligheter. Og selvsagt har den LED baklys.

Les også: Test av Pioneer KRP-600A

Fargemagi

Sharps LC-52XS1E er ikke alene om å benytte seg av LED baklyssystem, selv om standarden heller er standard baklys. Samsungs serier 7 og 9 benytter seg LED-baklys, det samme gjør Philips 42PFL9803, samt noen kommende modeller fra Sony.

Sorttnivået man oppnår med dette systemet er svært imponerende, men Sharps RGB-tilnærming til baklysteknologien løfter svartnivåene til nye høyder.

På andre skjermer består baklyset av hundrevis av hvite LED-er, som lyser opp områder av skjermen avhengig av bildet som vises.

De skrues av hvor det er mørke områder i bildene, noe som gir en dyp og involverende plasmaaktig svarttone og en god dybdefølelse, mens de lyser opp, som små lysfontener, i lyse områder. Sluttresultatet er levende og dramatiske bilder og en forsterket dynamisk variasjon.

Bedre kontrast

Men når det gjelder LC-52XS1E, bruker den RGB-LED baklys, slik at den også kan forsterke farger. Dette fører til forbedret kontrastforhold (med imponerende resultat), men ikke nok med det. Det støtter også opp under fargepresisjonen - og det er wow-faktoren som gjør denne skjermen så spesiell.

Baklyset matcher fargene ned på pikselnivå, og resultatet er nesten til å ta og føle på. Aldri før har vi for eksempel sett rødtoner gjengitt bedre på en LCD-skjerm.

Det samme gjelder for blått og grønt, perfekt for fotballkamper. Men også dere som ikke er fotballfans vil lære å sette pris på fargemagien til LC-52XS1E.

Kung Fu Panda i Blu-ray-versjon for eksempel, er en regelrett eksplosjon. Hver eneste scene er fylt av dype røde og grønne toner - i tillegg til de imponerende svartnivåene. Denne filmen er virkelig i sitt ess på denne skjermen - bildene er aldri dårligere enn sensasjonelle, bare hakket unna 3D.

Men bare for å ikke kaste blår i øynene på folk, selv om denne bildemodusen gjør seg eksepsjonelt bra når det kommer til kung fu-sparkende pandabjørner, er fargene en smule overkokt når det er snakk om farger fra den virkelige verden.

Om ikke du selv er kompetent til det, anbefaler vi derfor at du får en fagperson til å kalibrere skjermen for deg, for fikling på måfå kan forverre denne lille feilen betraktelig. Det skulle da bare mangle: Om du er villig til å betale 90 000 for denne super-TV-en, så bør du jo også unne deg å få de beste bildene ut av den.

Les også: Her er de 50 beste Blu-ray-filmene

Flagget til topps

Sharps LC-52XS1E er et overveldende og strålende produkt, og en perfekt synergi mellom kunst og vitenskap. Både når det gjelder HD-bilder og standardsignaler er resultatet like suverent - selv når vi stiller inn bildet til å fylle ut hver eneste piksel i 52-tommeren.

Lyden er like glitrende, takket være den gode høyttaleren fra Pioneer som følger med på lasset.

Dette er kanskje en av de råeste LCD-skjermene som noen gang er laget. Dype og fengslende svartnivåer, briljant fargegjengivelse og design av ypperste klasse er lenge noe som har vært forbundet med plasmaskjermer (og spesielt de fra Pioneer).

Men fra nå av er ikke plasmaskjermene enerådende på dette området. LCD har blitt voksen, og med denne modellen fra Sharp heises flagget helt til topps. Koste hva det koste vil, resultatet er uansett supert.

Les også: Slik velger du receiver

Denne saken ble første gang publisert 13/04 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.