Videostabilisering med gimbal
Det hotteste videotilbehøret akkurat nå
Ikke noe ødelegger videoene dine mer enn ustødige kamerabevegelser. Det ultimate hjelpemiddelet er en kameragimbal.
I mange, mange år har kameraprodusentene laget ulike teknologier for å bøte på vår manglende evne til å holde kameraet stødig. Dette gjelder både video- og stillbildekameraer.
For stillbilder trenger vi rolig kameraføring for å kunne bruke litt lange lukkertider (når det er dårlige lysforhold), men for video er rolig kameraføring et must for i det hele tatt å få severdige videoklipp.
Mange videokameraer har en form for bildestabilisering, enten den er mekanisk eller digital.
Digital bildestabilisering kan også gjøres i etterarbeidet når man redigerer videoen, men alle former for bildestabilisering krever uansett en relativt stødig kameraføring.
Dette må man trene på, eller bruke hjelpemidler for å oppnå.
Det ultimate hjelpemiddelet er en 3-akset gimbal, som motvirker bevegelsene dine ved hjelp av motorer.
Disse er lenge blitt brukt av droneflygere, som dermed har kunne oppnå superstødige opptak fra luften.
I løpet av fjoråret kom det flere og flere håndholdte gimbal-produkter på markedet.
Bare i løpet av året så vi hvordan produktene ble bedre og bedre med flere og flere funksjoner, og tilpasset flere og flere kameratyper.
Kinesiske produsenter dominerer, og få av dem er å få kjøpt i norske butikker.
Egenimport må gjerne til, og prisene vil gjerne ende på 3–3500 kroner, eller helt opp i 6000 kroner for gimbaler for større kameraer.
Slik virker det
Gimbaler er ikke noe nytt, for dette er noe som er blitt brukt for å holde skipskompasser i water i mange hundre år. På norsk heter dette slingrebøyle, så egentlig bør vi kalle dette for en kameraslingrebøyle.
Dagens kamera-gimbaler fungerer ved at tre børsteløse elektromotorer responderer på signaler fra en sensor som merker seg bevegelsene dine.
Sensoren merker seg tre type roterende bevegelser som i luftfart omtales som «pitch», «roll» og «yaw».
Dette dreier seg da om de tre roterende bevegelsene et fly kan gjøre rundt sitt midtpunkt, og de samme begrepene brukes gjerne om kamera-gimbals.
Kameraet er plassert i gimbalen slik at de tre motorene jobber sammen for hele tiden å sørge for at kameraet er i vater.
Dette gjøres ved hele tiden å reagere på sensorens registrering av bevegelsene dine på de såkalte «pitch-», «roll-» og «yaw-aksene».
På et videoopptak vil man gjerne ha kameraet i vater hele tiden. Dette er «roll-aksen», og alle gimbaler vi har vært borte i vil hele tiden holde kameraet i vater på denne måten uansett hvordan du beveger hånden.
Når det gjelder «pitch-aksen» er det ikke gitt at vi ønsker denne i water hele tiden. Vi vil jo gjerne filme både nedover og oppover.
Her har gjerne gimbalene litt ulik funksjonalitet man kan velge mellom, som for eksempel å følge dine bevegelser på “pitch-aksen”. Dette er et følgemodus som de fleste kameragimbals har.
Men det er også veldig nyttig å kunne låse «pitch-aksen» til kameraet enten vannrett eller pekende litt oppover eller nedover.
«Yaw-aksen» vil for en kameragimbal handle om hvordan kameraet panoreres. Noen gimbalprodusenter kaller dette derfor for pan og ikke yaw.
Også her har alle gimbaler et følgemodus som utligner ujevne bevegelser. Mange gimbaler vil også ha mulighet til å stille hvor fort gimbalen skal panorere i denne aksen.
Noen gimbaler har til og med mulighet til å låse kameraets bevegelser på denne «yaw-aksen» akkurat som en kompassnål er låst mot nord.
Typiske funksjoner for en kameragimbal er derfor et følgemodus der kameraet får lov til å panoreres og tiltes opp og ned, et rent panoreringsmodus og et modus der alle tre aksene låses.
Andre modus kan være at gimbalen er i et følgemodus for yaw (pan), men helt låst enten vannrett eller i en bestemt vinkel langs tilt-aksen og helt i vater for roll-aksen.
I tillegg er det en god del gimbaler som har en liten joystick som lar deg styre kamerabevegelsene på alle de tre aksene samtidig som dine egne håndbevegelser utlignes.
Én gimbal, ett kamera
Foreløpig er det få kameragimbaler som støtter forskjellige typer kameraer. Du får håndholdte gimbaler for smartmobil, som da kan ta ulike typer smartmobil-modeller, men ikke andre typer kameraer.
Vi har selv litt erfaring med en Lanparte HHG01, som er laget for smartmobiler men som også kan ta en GoPro ved hjelp av en adapter, men ellers er det dårlig med gimbaler som tar flere forskjellige kameratyper.
Grunnen til dette er at motorene har begrenset effekt og ikke greier å håndtere ubegrenset med vekt.
Derfor må man på nevnte Lanparte HHG01 også bruke tid på å stille inn noen lodd slik at kameraet er noenlunde balansert i gimbalen før motorene slås på, og loddene må naturligvis stå helt forskjellig om det er en smartmobil eller et GoPro du har satt på.
For gimbaler til speilløse systemkameraer og speilrefleks, er gimbalen også avhengig av at du kan plassere kameraet best mulig balansert i gimbalen – derfor passer ikke disse gimbalene til alle kameraer, og vil slite om du setter på altfor framtung optikk.
De GoPro-gimbalene vi har prøvd har ikke behøvd denne type balansering, antagelig fordi GoPro-kameraene er såpass lette at det er en lett match selv for disse relativt små børsteløse motorene.
Gimbal og kamera i ett
Droneeksperten DJI kom faktisk med et eget kamera ferdig montert på en gimbal i fjor.
DJI Osmo har også et feste for smartmobilen, slik at du kan bruke den som søker mens du filmer. Appen som brukes er faktisk den samme som DJI bruker når man flyr dronene deres.
Dette er smart, siden DJI dermed har kunne gi kameraet en funksjon for automatiske panoramabilder – sett Osmo på stativ, og gimbalen vil selv sørge for perfekt panorering.
DJI Osmo er sannsynligvis ikke det siste vi har sett av gimbal og kamera i ett og samme produkt.
Håndholdt vs. monterbar
Det er de håndholdte gimbalene det er flest av, og for smartmobiler og for speilløse systemkameraer og speilrefleks er det så vidt vi har oversikt over kun denne typen gimbals som finnes i skrivende stund.
Disse har ofte batteriene montert i håndtaket, så kan man sette på forlengerhåndtak eller andre stativer for å få en lang “selfie-pinne”.
Men alle med et actionkamera har lyst til å montere gimbalen på brystet, på hjelmen eller andre steder, og derfor har flere kommet med gimbaler som kan settes på et vanlig GoPro-feste.
Det er likevel ikke vanlig at disse gimbalene er vanntette eller sprutsikre, og for GoPro-gimbalene vi har oversikt over kan de heller ikke brukes med undervannshuset.
Gimbalene er heller ikke voldsomt robuste og bør brukes når det er tørt, og med litt forsiktighet.
Vår spådom: app-tilkobling kommer
Zhiun-tech har allerede kommet med en gimbal som kan kobles til smartmobilen med en tilhørende app.
På deres Z1 Rider M kan du kontrollere funksjonene fra appen, og til og med justere kameraposisjonen på pitch- og yaw-aksen rett fra mobilen.
Det er praktisk om du allerede har montert gimbalen på et stativ, eller på hjelmen du allerede har på hodet.
Men vi tror enda mer app-funksjonalitet vil komme.
Droneprodusenter som DJI og 3DR har allerede funksjoner der dronen kan bevege seg mellom forhåndsprogrammerte punkter. Man skulle tro at det vil være en smal sak å få en stativmontert gimbal til å bevege seg mellom forhåndsdefinerte punkter så fort man får paret gimbalen med en app og en smartmobil.
En slik funksjon vil kunne løfte selfie-videokonseptet til nye høyder, så vi tar det nesten for gitt at det kommer.
Denne saken ble første gang publisert 30/01 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.