Fattigmanns speilrefleks

Det var ikke som om Canon akkurat manglet modeller i forbrukersegmentet når de lanserte EOS 1000D.

450D lå allerede som en storselger her. Det Canon manglet var en modell som kunne konkurrere mot de superbillige alternativene fra Nikon og Olympus.

Ingen mangler, men

EOS 1000D fremstår som en litt strippet versjon av 450D. Her er ingenting fjernet helt, men mange funksjoner er litt dårligere. 1000D har for eksempel 10,1 megapiksler, 2,5 tommer skjerm, 7 fokuspunkter og serieopptak med 3 bilder i sekundet.

450D på sin side byr på 12,2 megapiksler, 3 tommer skjerm, 9 fokuspunkter og serieopptak med 3,5 bilder i sekundet. Samtidig byr 1000D på litt dårligere raw-filer med bare 12 bit mot 14 bit på 450D.

Selve kamerahuset er ganske likt som 450D, bortsett fra at det er litt kortere og ca. 25 gram lettere.

Med Live View

Ikke overraskende er Live View med. Dette har raskt blitt en av de funksjonene man bare forventer på et nytt speilrefleks. Her forventer man også at kameraet skal kunne fokusere mens Live View er aktivert, og det gjør 1000D, skjønt her funker det ikke å trykke utløserknappen halvt ned, du må bruke en av funksjonsknappene bakpå for å fokusere.

Bildekvalitet som forventet

Vi hadde ikke forventet bedre bildekvalitet fra 1000D enn det vi tidligere hadde sett hos 450D, og det fikk vi ikke heller. Færre piksler betyr ofte mindre korn, men også mindre detaljgjengivelse, og det er akkurat det du får fra 1000D, skjønt forskjellene er ikke akkurat til å ta og føle på.

Garvede RAW-brukere vil kanskje rynke på nesen over bare 12 bits RAW-filer, men vi hadde ikke noe problem med å hente fram de detaljene vi ville ha fra disse filene, skjønt det er nok grensetilfellene at det begynner å bli kritisk med litt ekstra dybde å ta av.

For liten prisforskjell

Det burde ikke være tvil om at 450D er et bedre kamera enn 1000D, selv om det er små forskjeller som skiller den. Likevel vil nok mange foretrekke 12 megapiksler og spesielt sette pris på den 3-tommer store skjermen.