Kystjegerne kan lede missilangrep på 500 kilometers hold
Kystjegerkommandoen er klare for dronekrig
Ingen har blødd mer for flagget enn kystjegerkommandoen. Men etter Afghanistan-perioden ble eliteavdelingen truet med nedleggelse. Nå blir kystjegerne eksperter i dronekrigføring i forsvaret av kysten.
Svarte jernstaker farer forbi som slalåmporter på få meters avstand. De to Stridsbåt 90N-fartøyene «Tangen» og «Malmøya» navigerer i 30 knops fart gjennom trange sund nord av Grytøya, noen mil nord for Trondenes fort i Harstad der Kystjegerkommandoen (KJK) har basen sin. Besetningene har i årevis vært eksperter både på å manøvrere i urent farvann og ta seg usett inn i fiendtlig territorium. På kystjegersjargongen kalles begrepet «Swedish tennis» der to båter dekker hverandre mens de rykker frem i ly av skjærgården uten å bli oppdaget.
Denne gangen er oppdraget av spesiell art: Mens hastigheten senkes til dorgefart, klargjør droneoperatørene det som minner om et stort modellfly med nesten tre meters vingespenn. Den lave summingen fra elektromotoren er knapt hørbar når RQ-20A Puma-dronen blir kastet til værs fra fordekket. En havørn tar en nysgjerrig sving bortom før dronen blir til en prikk og forsvinner i det fjerne.
I begynnelsen styrer dronepiloten med direkte øyekontakt. Med en rekkevidde på opptil 60 kilometer blir den fort usynlig, og operatøren kan enten styre via VR-briller som strømmer videobildet fra dronens kamera, eller la den fly på egen hånd en rute som er plottet inn på forhånd. Når dronen kommer tilbake, flyr den opp på siden av stridsbåten før den lander kontrollert på sjøen. Det robuste plastmaterialet gjør at den både flyter og er klar for nytt oppdrag etter å ha blitt fisket opp av vannet.
Det som ser ut som et forvokst modellfly, er blitt et våpen som kan gi presis målinformasjon og formidle den til fartøy på flere hundre kilometers avstand som bærer tyngre missiler som kan senke store skip.
Peker ut mål
Kystjegerkommandoen har satt seg som mål å bli ledende på maritime droneoperasjoner. Under øvelsen Arcitic Hawk i
vinter ble både stridsbåter, patruljer og droner sendt ut for å oppdage og dokumentere fiendens bevegelser. Da øvelsen eskalerte til krig i sluttfasen, simulerte man avfyring av missiler som styrte etter målangivelsene de fikk fra KJK.
– I praksis testet vi direkte video-feed med måldata fra Puma-dronen til bakkeoperatørene på et par mils avstand. Men vi utvikler også evnen til å strømme dataene videre til for eksempel en Skjold-klasse korvett 500 kilometer unna, slik at den kan avfyre sine langtrekkende missiler, forteller sjef for Kystjegerkommandoen, kommandørkaptein Sten Richard Larsen.
Men dette er bare begynnelsen.
– Om få år er det ultimate målet å gjøre dette på større avstander og enda større droner. Vi utvikler også evnen til å strømme posisjonsdata til allierte fartøyer som kan ligge 1000 kilometer ute og avfyre et Tomahawk kryssermissil mot mål vi angir.
Ut fra kanonene
I dag er Kystjegerkommandoen en av Forsvarets eliteavdelinger. Men i motsetning til Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialstyrker som blant annet har terrorbekjempelse som hovedoppgave, er KJK Sjøforsvarets øyne og ører. En elitestyrke som skal drive etterretning, også bak en eventuell fiendes linjer, langs vår vidstrakte kyst fra Svinesund til «elva» (Grense-Jakobselv).
Men veien dit har vært en kamp i seg selv.
Da de siste kystfortene ble lagt i møllpose etter at den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet, fant kystartilleristene ut at de måtte finne seg nytt beite. Kommandørkaptein Sten Richard Larsens høyre hånd, avdelingsmester Svein Solbakken har vært med helt fra tiden før KJK ble erklært operativ i 2005.
– Utviklingen av laserstyrte våpen gjorde de stasjonære fortene sårbare. Noen kreative sjeler fant ut at kanonbesetningene måtte komme seg ut og bli jegersoldater for å finne ny berettigelse, forteller han.
Vanlige joller og sivilt regntøy ble anvendt i den spede begynnelsen før soldatene fikk Stridsbåter fra Sverige og Hellfire missilbatterier. Under de påfølgende årene i Afghanistan havnet avdelingen i noen av de hardeste trefningene norske soldater ble involvert i, med mange sårede både under angrepet på leiren i Meymaneh og flere bakholdsangrep. I juni 2010 mistet avdelingen tre mann da de kjørte på en veibombe.
På tross av innsatsen ble Kystjegerkommandoen foreslått nedlagt i 2015 for å spare penger. Etter lobbyvirksomhet og politisk diskusjon i Stortinget ble det besluttet at KJK skulle bestå og videreutvikles. Alternativet for avdelingen var å enten bli en del av spesialstyrkene, eller å forbli en del av Sjøforsvaret med spesialiserte oppgaver.
Best på droner
Ifølge sjefen for KJK har avdelingen nå en godt utviklet ambisjon om å bli ledende innen etterretning, overvåking, mållokalisering og oppklaring. I tillegg skal kystjegerne også utføre bording av fartøy ved behov.
Selv har Sten Richard Larsen lang erfaring både som marinejeger og skipssjef på MTB før han var med på å bygge opp NATOs spesialstyrkehovedkvarter. Etter et drøyt år i sjefsstolen på KJK forteller han at avdelingen har et mål om å bli best på droner langs kysten og på det åpne hav. På investeringslisten står blant annet større droner med betraktelig lenger rekkevidde og utholdenhet, for å fly dem under arktiske forhold uten å bli skutt ned.
– Både kamperfaringen fra Afghanistan og å leve med kniven på strupen med tanke på nedleggelse har lært oss å dyrke perfeksjon for å vise vår berettigelse. Derfor ser vi etter folk som har den X-faktoren vi trenger når vi utvider avdelingen, sier Larsen.
Men de høye seleksjonskravene består. Kun 5–10 prosent av søkerne fullfører utdanningen. For å bli operatør kreves det et grunnleggende seleksjons og utdanningsår før man gjennomfører et videreutdanningsår. Først da kan man skilte med tittelen som kystjeger eller fartøysoperatør.
Noen kreative sjeler fant ut at kanonbesetningene måtte komme seg ut og bli jegersoldater.
– Vi er blant de beste i Forsvaret til å fryse, forteller troppssjefen «Markus» spøkefullt mens han peker på stupetårnet ved kaia på Trondenes. Herfra er det obligatorisk bading hver fredag året rundt for aspirantene.
– Det gjør noe med læringskurven når instruktøren stiller spørsmål fra ukas pensum til den enkelte mens han ligger i det iskalde vannet. Først når han har fått riktig svar slipper man opp.
Frosthull
Snøen ligger fortsatt rundt dvergbjørkene ved rullesteinsstranda i skumringen. En svart RIB kommer smygende innover med fire operatører iført kamuflasjegrønne tørrdrakter og nattbriller. Etter å ha vasset inn det siste stykket, blir gummibåten trukket opp forbi fjæra og gjemt etter at luften er tømt ut. Så forsvinner de fire like lydløst som de kom.
Jernstakene farer forbi som slalåmporter.
Fra observasjonsposten oppe i bjørkeskogen er det godt utsyn for å overvåke skipsleia mens hvert tomanns lag holder seg i skjul. Selve inngangen til OP›en er et trangt hull i bakken som er umulig å oppdage på avstand. Den største risikoen for oppdagelse er varme som kan fanges opp på termiske sensorer. Det innebærer at man må kunne holde ut 10 dager i strekk i en såkalt «kald» OP uten å kunne gjøre opp ild for å varme seg.
I solskinn og mildvær neste dag øver lagfører «Håvard» (27) og laget kontaktdrill der de er oppdaget og må trekke seg ut under beskytning. En stridsbåt kommer innover i full fart før den reverserer vannjetmotorene og stopper tvert på halvannen båtlengde. Så kjører den baugen rett opp i fjæresteinene og senker bauglemmen mens mitraljøseskytterne fyrer løs med alt de har. Realismen antar nye dimensjoner når en hjemmelaget bombe av bensin og TNT går i lufta bak kystjegerne før de hopper i trygghet om bord.
– «Gode rutiner», er det korte svaret Håvard gir på spørsmål om hva som skal til for å holde ut over lang tid i felt.
– Slurver du i starten, får man svi på dag fem.
For Håvard er rutinene resultatet av to års utdannelse og fem års erfaring, inkludert to kontingenter i Afghanistan. Underveis skal man vedlikeholde ferdigheter i alt fra å borde skip til å bruke snøscooter taktisk. Og kunne ta over for hverandre hvis man mister folk. Det hele blir enda mer krevende med usikkerheten som rår når man opererer bak fiendens linjer.
– Hva er de viktigste egenskapene som kreves som kystjeger?
– Stå-på vilje, ydmykhet og en intens vilje til å løse oppdrag og problemer. Er du ikke ydmyk mister du potensialet for å utvikle deg.
Så langt har holdningen vært effektiv, fra å være en nedleggingstruet avdeling til å bli prioritert og etterspurt – og levere noe andre ikke kan.
KYSTJEGERKOMMANDOEN (KJK)
Ble formelt opprettet på Trondenes utenfor Harstad i 2001 og erklært operativ i 2005 som en kampenhet i Sjøforsvaret. Virkeområdet er definert som maritim ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Aquisition, Reconnaisance).
Avdelingen er en av Forsvarets høyest dekorerte for innsatsen i Afghanistan. Selv om operasjonsområdet lå svært langt fra en kyst, var evnen til å samle ISTAR-informasjon og «ta tempen» på lokalsamfunnet en verdifull ressurs. Men det kostet å drive operasjoner alene i fiendeland. I tillegg til å ha flere sårede, mistet KJK tre menn etter å ha kjørt på en kraftig veibombe 27. juni 2010.
KJK består i dag av ca. 120 profesjonelle operatører og ca. 30 vernepliktige støttepersonell.
Avdelingen opererer i små enheter og er trent for operasjoner med små patruljer også bak en fiendes linjer. En patrulje kan bestå av spesialister innen sanitet, samband og ildledelse, foruten skarpskyttere, hundeførere og droneflygere.
I tillegg er KJK´s egne fartøysoperatører ledende i Forsvaret på hurtigbåtoperasjoner langs kysten.
Søkerne som vil bli fartøysoperatører eller kystjegere gjennomgår først en krevende fem ukers seleksjonsperiode, etterfulgt av grunnutdanning og videreutdanning.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2021
