Drone
Kjøpte drone til hobbybruk - så dukket tre politibetjenter opp på døra
At det er lovlig å bruke, betyr ikke at politiet ikke dukker opp.
Tidligere denne måneden trappet tre politibetjenter opp på trappa til en mann i Oppland. De ville ha et formelt avhør av ham etter at han tidligere i høst gikk til innkjøp av en drone til hobbybruk.
Bruken av droner i Norge er nå nesten helt deregulert. Så lenge det ikke brukes til kommersielle formål, og det ikke flys i flyforbudssoner som flyplasser og militærinstallasjoner, kan nå hvem som helst kjøpe og bruke en drone.
Les også: Trine fikk drone på kroken
Anmeldt
Men politiet i Oppland hadde fått en anmeldelse fra en av naboene i boligfeltet for brudd på privatlivets fred. Bakgrunnen var at de følte seg overvåket i egen hage når dronen fløy rundt, og at de derfor følte de ikke kunne spise ute på verandaen.
Politiet ønsket at han skulle innrømme krenkende oppførsel på stedet for å oppnå strafferabatt, uten å oppgi hvem anmeldelsen kom fra.
Mannen nektet å vedta noe slik, siden han selv mener å ha flytt drone på lovlig måte: Primært høyt over bakken - og at opptakene fra dronens vidvinkelobjektiv, som tar oversiktsbilder og som ikke har zoom-muligheter, gjør at mennesker på bakken ser veldig små ut på opptakene.
Mannen er ikke anklaget for å ha publisert noen ulovlig opptak.
Saken er ikke avgjort
Saken ligger nå på bordet til en politijurist. Han opplyser til Nettavisen/Side3 at saken foreløpig ikke er behandlet, men at det vil bli en vurdering opp mot straffeloven §266:
«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
Politiadvokaten sier på generelt grunnlag at det er er lov å fly en drone der du bor, men at det å for eksempel henge utenfor vinduene til naboen og filme vil være ulovlig.
Er dronebruk ulovlig i bebygde områder?
Side3 har i noe tid forsøkt å finne ut av hvor grensedragningen for hva som faktisk er lov og ikke når du flyr en drone fra egen hage i bebygget område. Det har vist seg å være komplisert å få til.
Bruken kan omfattes av en rekke forskjellige lovverk, alt fra luftfarsforskrifter, personopplysningsloven og ikke minst straffeloven.
Politidirektoratet (POD), som politiets øverste organ, ønsker ikke å uttale seg om når du må regne med å få politiet på døra ved dronebruk.
POD henviser derimot til påtalemakten ved Riksadvokaten, som ikke har besvart spørsmål rundt problemstillingen. Dermed er det helt uklart hvordan politi og påtalemyndighet ser på dronebruk.
Datatilsynet har ikke klare svar
Datatilsynet har laget en veiledning om hva som er lov og ikke, men denne er ganske diffus på hvor grensene går.
I veilederen går det frem at droner er blitt vanlig, og at de fleste som benytter dem er privatpersoner på hobbybasis. De skriver at både det å fly, filme og legge ut innhold på nett i utgangspunktet er «helt uproblematisk».
Ifølge Datatilsynet handler det primært om "sunn fornuft".
- Alle som fører ubemannede fartøy med kamera, må vise hensyn til omgivelsene. Om du filmer eller tar bilde med kameradroner, og lagrer eller bruker disse filmene til noe, må du først og fremst bruke sunn fornuft, skriver de.
Datatilsynets veileder kan likevel virke noe selvmotsigende. På den ene siden skriver de at det er offentliggjøringen av opptak som gjør ting problematisk:
- Det er en forskjell på bilder der personer er i fokus og der det er en situasjon som er det det fokuseres på. Et situasjonsbilde som viser mennesker på lang avstand kan du offentliggjøre uten at de på bildene må samtykke. Tar du derimot bilde av én eller et par personer, gjerne på nært hold, har du ikke lov å publisere bildene uten lov.
Senere i veilederen problematiser de bruken i bebodde områder:
- I en situasjon der de forventer å være alene, som for eksempel i sin egen hage, vil det å filme kunne regnes som krenking av privatlivets fred. Slik krenking er regulert i straffeloven, og til en viss grad i personopplysningsloven, skriver Datatilsynet.
- Ikke forbudt å fly over andres eiendom
Kommunikasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet sier at grensen i praksis går når det blir aktiv overvåkning.
- Utgangspunktet er at det er lov å fly droner, og det er ikke forbudt å fly over en annens eiendom eller filme andres eiendom. Grensedragningene dukker opp hvis det blir en mer direkte overvåkning, der noen henger stille i luften over tid og filmer andre - eller de som føler at en drone følger etter seg, sier Skåra.
- Men så blir det jo en veldig subjektiv vurdering av hva som er lenge. Vi hadde blant annet en sak fra Majorstuen der noen følte at det hang en drone utenfor vinduet i 4. etasje, men man vet jo heller ikke om dette var inspeksjon av takrenner eller lignende, og at det egentlig kunne være helt uproblematisk.
- Det er denne typen avveininger som gjør at vi i vår veileder er litt generelle, og forsøker å oppfordre til bruk av sunn fornuft, sier Skåra.
Få også med deg: