Hjelperen som gjør at du går fra «null» til «geni» på et blunk

Yngstemann i huset tok først kunstig intelligens i bruk, og han gjorde det da han skulle skrive en engelsk tekst om en bok han ikke hadde lest. Han foret oppgaven inn som et spørsmål til «chatGPT», og fikk i retur en passende tekst. Besvarelsen ble så god at det nesten er rart at ikke læreren gjennomskuet det hele. For hvordan kunne den litt skoletrøtte gutten plutselig formulere en perfekt tekst, med grundige analyser, der han hadde oppfanget subtile poenger som strengt tatt krevde en litteraturforsker-bakgrunn? Vel, det siste var ikke noe problem. Han ba bare chatGPT om å liste opp noen relevante kilder.

Alternativ hjerne

ChatGPT er en såkalt chatbot, en robot du kan snakke med. Du kan taste inn et spørsmål, for eksempel et fra en skoleoppgave i engelsk, og i løpet av sekunder formulerer den et svar innenfor de kriteriene du gir den. Slik kan hvem som helst plutselig fremstå som ekspert i hva som helst, helt uten å åpne en bok eller lese en eneste læresetning.

− En del har nok merket at det har blitt påfallende mange reflekterte unge mennesker, der enkelte nok får hjelp av ChatGPT til å skrive besvarelser. Her er lærere på dypt vann. De får lite veiledning, og sannsynligvis må vi tenke nytt om store deler av allmennutdanningen, sier Inga Strümke, førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU, og forfatter av boken Maskiner som tenker, som kom ut tidligere i år.

Skoler og universiteter er bare et av veldig mange felt som vil bli påvirket, eller strengt tatt for lengst er blitt påvirket, av kunstig intelligens − gjerne forkortet «AI» (Artificial Intelligence).

Kunstig intelligens ble først tatt i bruk i 1956, i forbindelse med The Dartmouth Summer Research Project on Artificial Intelligence. Dartmouth-professoren John McCarthy invitert med seg en rekke fremtredende forskere innen fagfelt som matematikk, fysikk og informatikk, og de diskuterte ideer om maskinlæring, problemløsning og kommunikasjon mellom mennesker og maskiner.

– De var pionerer, og ville gjøre maskiner intelligente. De skrev ned en liste med problemer og utfordringer som måtte løses for å kunne skape intelligens, og i dag kan vi faktisk huke av for at vi har løst dem alle. Det er spektakulært. Vi har fått intelligens fra en annen maskin enn hjernen. Det er veldig spennende, sier Inga Strümke.

En fersk rapport fra storbanken Goldman Sachs, forteller at så mye som 300 millioner heltidsjobber rundt om i verden kan komme til å erstattes av kunstig intelligens.

Inga Strümke ser for seg en fremtid der du kan få 20 forslag til tegninger av det nye huset du skal bygge, og der maskiner vil kunne sammenligne millioner av bilder av kreft, og diagnostisere og avdekke sykdommer som en lege mest sannsynlig ikke ville vært i stand til å se. Men maskinene kommer bare med forslag. Beslutninger er det mennesker som må ta.

− Vi trodde lenge det var de klassiske lavstatusyrkene som var i faresonen. Men det er det plutselig leger, advokater og kunstnere som føler på det, forteller hun.

Og teknologien vil bli merkbar på nesten alle områder.

− Jeg tror man vil kunne lage film og musikk der du ikke trenger skuespillere og musikere. Din egen individuelle film. Da vil jeg gjenskape Matrix-oppfølgerne slik at de ble mer som den første, ikke sånn psykologisk ræl, og så vil jeg at alle Star Wars-filmene var mer som de var på 1970-tallet. Så vil jeg at sithene skal vinne, ler hun.

Det vil ikke overraske henne om slikt er mulig allerede innen tre år.

Kompetanse

Innen den tid vil også lærere, grafiske designere, dataprogrammerere og økonomiske rådgivere ha merket store endringer.

− De som er villige til å bruke verktøyene, og mestrer dem, vil kunne bli mer effektive og bedre på det de gjør, tror Jan Dyre Bjerknes, seniorsystemingeniør i Kongsberg defence.

I finansverdenen er automatiserte systemer som kalkulerer, analyserer trender og utvikling blitt svært vanlig. Ifølge tall fra Wall Street er mellom 60 og 73 % av alle aksjetransaksjoner automatisert, og mange av robotene krever ikke spesielt mye kompetanse. «Alle» kan bli aksjespekulanter.

– Dette ble kontroversielt da det begynte, da mange mente at robotene i stor grad drev med kursmanipulasjon. Men jeg tror det bare er et spørsmål før vi får AI som leser nyheter, gjør analyser og finner mønstre, og gjør handler basert på det.

Gjennom sitt arbeid med rekruttering og finansiering av prosjekter i skoler og utdanning, ser han mange som er flinke med teknologien, uten at de nødvendigvis bruker den til å jukse.

− Jeg ser mange eksempler på at studenter bruker chatGPT med oppgaveskriving. De skriver først tekstene selv, så lar de GPT språkvaske avsnitt for avsnitt. Det er god bruk av AI. Den hjelper til med språkpresisjon, og jeg får rapporter som er en fryd å lese, forteller han.

Han tror at de som ikke er villige til å ta i bruk ny teknologi og tilpasse seg den, vil kunne bli frakjørt. Som fotogiganten Kodak som gikk konkurs da de nektet å være med på digitaliseringsbølgen. Eller som de mektige plateselskapene som kjempet med nebb og klør mot streaming av musikk, men tapte så det sang. Video-utleiekjeden Blockbuster hadde 9000 butikker i 2004, i 2019 la de ned sin siste. Ingen leide video lenger. En konkurrent hadde en plan B: De omstilte seg først ved å sende utleie-dvd-er i poster, før de etter hvert ble heldigitale, og du kunne leie filmer rett fra TV-en din. I dag er Netflix en av verdens mest kjente merkevarer.

Kultursektoren skeptisk

ChatGPT og andre roboter lager i dag musikk, bilder, illustrasjoner og dikt. Innen kultursektoren mener mange at det må være en form for kompensasjon dersom tekster, musikk, bilder og andre ting blir brukt av kunstig intelligens. I USA er et gedigent søksmål på trappene, med pengekrav som bare amerikanere kan fremsette. Appen Stable Diffusion som står anklaget, en robot som lager bilder basert på en beskrivelse gitt i form av tekst.

– I The Stable Diffusion Litigation har advokater og kunstnere gått sammen om å kreve penger for at deres åndsverk ble brukt til å trene opp AI-en. Søksmålet vil skape juridisk presedens, forteller Inga Strümke.

Europa har gått en annen vei. EU forsøker å et lovverk – The AI Act. Strümke venter at ordlyden i reguleringene trolig vil bli litt vage og kreve tolkning. Jo større ressurser aktører har på å bruke jurister, jo lettere vil det bli å få tolket lovverket i ens favør, mener hun.

Ræva sjakk

I sjakk har datamaskiner for lengst vist seg overlegne selv de største menneskelige sjakkgenier. Allerede i 1997 slo datamaskinen Deep Blue verdens beste spiller Garry Kasparov.

– Deep Blue var strengt tatt ikke kunstig intelligens, men regnekraft. Datamaskinene endret måten man trente sjakk på, og gjorde at mange utviklet seg, forteller Hans Olav Lahlum, historiker, forfatter og sjakk-ekspert.

Så gjorde Internett at man enkelt kunne søke opp de siste 20 kampene til motspilleren man skulle møte, noe som gjorde mye for åpningsforberedelsene.

Interessen for sjakk-computere var enorm i nesten ti år, før den merkelig nok dalte etter 2005. I 2017 ble sjakkprogrammet AlphaZero, utviklet av kunstig intelligens-selskapet DeepMind, lansert − og forbløffet en hel verden. Den knuste sjakk-computeren som var regnet som verdens beste. Måten den gjorde det på, var forbløffende. Programmet kom til å revolusjonere det eldgamle spillet, lød spådommene.

– Den har nok ikke det, den spiller rett og slett på et altfor høyt nivå for at den jevne sjakkspiller skal kunne lære noe av det, sier Lahlum.

For sjakkinteressen har det imidlertid hatt en betydning.

– Bruken av programmer som Stockfish og AlphaZero har gitt vanlige folk muligheten til å følge med spillere på et høyt nivå, føle spenningen og se hvilke trekkmuligheter som ligger der, forteller han.

Han er mer bekymret for at programmet har ført til at folk jukser. Spesielt i online-turneringer.

– I store turneringer, med de største spillerne, er det nok ikke noe problem. Men når det er massesport på Internett, er det ganske vanskelig å lage mekanismer som fanger opp juks. Gevinsten ved å jukse kan være ganske stor. Det som blir viktig, er å hindre at det sprer seg til live-poker, sier han.

Hvilket tar oss til de fjernstyrte analkulene.

I fjor beskyldte flere sjakkspillere amerikaneren Hans Niemann for å jukse i live-turneringer. Det hadde lenge gått rykter om at han jukset online, men nå begynte han også å hevde seg i livesjakk. Flere av trekksekvensene hans viste seg å være maskinperfekte, og vår egen Magnus Carlsen var blant dem som mer eller mindre direkte beskyldte Niemann for juks.

Men hvordan jukse i sjakk, live foran motspillere, dommer og publikum? Ved hjelp av fjernstyrte vibrerende analkuler som sender morsekode eller lignende. Niemann skal ha fått perfekte trekk valgt ut av en datamaskin sendt som morse gjennom rumpehullet. Kunstig intelligens i praksis.