Heimevernets ønskeliste

Heimvernet vil bruke minidroner og avansert teknologi

Mobiltelefoner som kan lede kamflyet F-35 inn for å beskyte fienden og mini­droner som kan snike seg helt inn i hoved­kvarteret til en fremrykkende fiende, er HV-sjefens våpen-drøm.

<b>DEMONSTRASJON:</b> Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Michelsen, tester sending av måldata til F-35.
DEMONSTRASJON: Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Michelsen, tester sending av måldata til F-35. Foto: Erik Hattrem
Først publisert Sist oppdatert

En del tidligere Heimevernssjefers ønsker er i dag en realitet. De fleste soldatene har fått skiftet ut gamle AG3 med den lettere og mindre HK-416. Derfor er Heimevernets ønskeliste ikke fylt med store og tunge saker. Sjef Heimevernet generalmajor Elisabeth Michelsen forteller at for Heimevernet handler mye av arbeidet inn i fremtiden om rolle og oppgaver, ikke så mye om store materiellprosjekter. 

− Imidlertid er et tydelig budskap at vi i Heimevernet skal ta i bruk tilgjengelig teknologi for å løse våre oppgaver.

Michelsen spår at HV i frem­tiden skal tørre å ta i bruk kommersielt tilgjengelig materiell, eksempelvis innen droner, kamera og sambandsbærere. 

Mobilstyring

Det betyr at heimevernssoldater kan sende viktig informasjon via en vanlig mobiltelefon som kan ende i et F35 kampfly, som så kan settes inn mot mål på bakken, utpekt av HV-soldatene i felt. 

– Det som i praksis skjer, er at heimevernssoldatens utstyr kommuniserer med et F-35 kampfly. Slik får vi enda større effekt av den investeringen Norge har gjort i F-35, sier Elisabeth Michelsen.

Og Michelsens ønske om bruk av tilgjengelig teknologi er ikke basert bare på fri fantasi. Hun har allerede vært ute i felt og testet prototyper på denne teknologien. HV har sammen med Cyberforsvaret utforsket dette området og håpet er at det i fremtiden blir innkjøpt og satt i drift. 

<b>FLYVENDE ØYNE:</b> PD-100 Black Hornet NUAS (nano unmanned aerial system) kameradrone benyttes av flere avdelinger i Forsvaret. Her av Kavalerieskadronen i 2. bataljon, under øvelse Saber Strike 16 i Latvia. 
FLYVENDE ØYNE: PD-100 Black Hornet NUAS (nano unmanned aerial system) kameradrone benyttes av flere avdelinger i Forsvaret. Her av Kavalerieskadronen i 2. bataljon, under øvelse Saber Strike 16 i Latvia.  Foto: Erik Hattrem

Black Hornet 3

Heimevernet har også flere Black Hornet mini-droner på sin teknologiske ønskeliste. Med sine 32 gram, flytid på 25 minutter og rekkevidde på to kilometer er dette et godt verktøy for en løsningsorientert HV-soldat. De knøttsmå dronene produseres av FLIR Unmanned Aerial Systems, og forhåpentligvis vil testprosjekter føre til et større innkjøp.

Siden Black Hornet 3 er så lette og små, faller de utenfor de strenge reglene for droner i Norge. Dette er droner som alle soldater kan bruke i løsning av oppdrag med enkel opplæring.

<b>SER OVER KANTEN:</b> Soldater fra Telemark bataljon trener med Nano­ dronen Black hornet som brukes til oppklaring.
SER OVER KANTEN: Soldater fra Telemark bataljon trener med Nano­ dronen Black hornet som brukes til oppklaring. Foto: Erik Hattrem

Perfekte droner

Asbjørn Lysgård fra Heimevernstaben sier til Forsvarets nettsider følgende om de små dronenes potensielle fremtid i HV:

– Vi skal være med å dra utviklingen fremover, spesielt innen bruk av sivil teknologi og «teknologiske hyllevarer». Dette er ofte utstyr som koster mindre og kan tas i bruk av soldater som ikke har tid og mulighet til å øve i ukevis på å bli gode på systemet.

Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns
Pluss ikon
Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns

Selv om alt arbeidet og teknologien bak Black Hornet 3 er klassifisert som forsvarshemmeligheter, har det en stund vært kjent at produsenten jobber med å utvikle nye termiske kameraer skreddersydd for minidronen.

Black Hornet er perfekt for små HV enheter ute i felt eller i tettbygde strøk. Med dronen kan et infanterilag sjekke hva som ligger over åskammen, på andre siden av en bygning, rett rundt et hushjørne eller inne i selve bygningen. Med termiske og infrarøde kamera er natt like lett å orientere seg i som på dagtid.

<b>STYRING:</b> Instruktør utdannet på Base Rygge, ved Luft­forsvarets flytaktiske skole tester dronen Black Hornet.
STYRING: Instruktør utdannet på Base Rygge, ved Luft­forsvarets flytaktiske skole tester dronen Black Hornet. Foto: Erik Hattrem

Slutt på arvesynden

Den gamle tradisjonen med at HV arver gammelt og utslitt materiell fra Hæren er nå historie. 

− Den gamle tanken om at Heime­vernet skulle arve materiell fra mobiliseringshæren fungerer ikke lenger, både fordi den store «mob-hæren» er borte og fordi materiellet er utslitt når det fases ut ifra Hæren. Kompetanse er også en viktig faktor. Soldater utdannet i forsvarsgrenene kommer raskere inn i Heimevernet, noe som er svært positivt. Men da er det viktig at vi har samme type materiell, sier generalmajor Elisabeth ­Michelsen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2021

Den gamle tanken om at Heimevernet skulle arve materiell fra Hæren fungerer ikke lenger.