Heimevernets ønskeliste

Heimvernet vil bruke minidroner og avansert teknologi

Mobiltelefoner som kan lede kamflyet F-35 inn for å beskyte fienden og mini­droner som kan snike seg helt inn i hoved­kvarteret til en fremrykkende fiende, er HV-sjefens våpen-drøm.

<b>DEMONSTRASJON:</b> Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Michelsen, tester sending av måldata til F-35.
DEMONSTRASJON: Sjef Heimevernet, generalmajor Elisabeth Michelsen, tester sending av måldata til F-35. Foto: Erik Hattrem
Først publisert Sist oppdatert

En del tidligere Heimevernssjefers ønsker er i dag en realitet. De fleste soldatene har fått skiftet ut gamle AG3 med den lettere og mindre HK-416. Derfor er Heimevernets ønskeliste ikke fylt med store og tunge saker. Sjef Heimevernet generalmajor Elisabeth Michelsen forteller at for Heimevernet handler mye av arbeidet inn i fremtiden om rolle og oppgaver, ikke så mye om store materiellprosjekter. 

− Imidlertid er et tydelig budskap at vi i Heimevernet skal ta i bruk tilgjengelig teknologi for å løse våre oppgaver.

Michelsen spår at HV i frem­tiden skal tørre å ta i bruk kommersielt tilgjengelig materiell, eksempelvis innen droner, kamera og sambandsbærere. 

Mobilstyring

Det betyr at heimevernssoldater kan sende viktig informasjon via en vanlig mobiltelefon som kan ende i et F35 kampfly, som så kan settes inn mot mål på bakken, utpekt av HV-soldatene i felt. 

– Det som i praksis skjer, er at heimevernssoldatens utstyr kommuniserer med et F-35 kampfly. Slik får vi enda større effekt av den investeringen Norge har gjort i F-35, sier Elisabeth Michelsen.

Og Michelsens ønske om bruk av tilgjengelig teknologi er ikke basert bare på fri fantasi. Hun har allerede vært ute i felt og testet prototyper på denne teknologien. HV har sammen med Cyberforsvaret utforsket dette området og håpet er at det i fremtiden blir innkjøpt og satt i drift. 

<b>FLYVENDE ØYNE:</b> PD-100 Black Hornet NUAS (nano unmanned aerial system) kameradrone benyttes av flere avdelinger i Forsvaret. Her av Kavalerieskadronen i 2. bataljon, under øvelse Saber Strike 16 i Latvia. 
FLYVENDE ØYNE: PD-100 Black Hornet NUAS (nano unmanned aerial system) kameradrone benyttes av flere avdelinger i Forsvaret. Her av Kavalerieskadronen i 2. bataljon, under øvelse Saber Strike 16 i Latvia.  Foto: Erik Hattrem

Black Hornet 3

Heimevernet har også flere Black Hornet mini-droner på sin teknologiske ønskeliste. Med sine 32 gram, flytid på 25 minutter og rekkevidde på to kilometer er dette et godt verktøy for en løsningsorientert HV-soldat. De knøttsmå dronene produseres av FLIR Unmanned Aerial Systems, og forhåpentligvis vil testprosjekter føre til et større innkjøp.

Siden Black Hornet 3 er så lette og små, faller de utenfor de strenge reglene for droner i Norge. Dette er droner som alle soldater kan bruke i løsning av oppdrag med enkel opplæring.

<b>SER OVER KANTEN:</b> Soldater fra Telemark bataljon trener med Nano­ dronen Black hornet som brukes til oppklaring.
SER OVER KANTEN: Soldater fra Telemark bataljon trener med Nano­ dronen Black hornet som brukes til oppklaring. Foto: Erik Hattrem

Perfekte droner

Asbjørn Lysgård fra Heimevernstaben sier til Forsvarets nettsider følgende om de små dronenes potensielle fremtid i HV:

– Vi skal være med å dra utviklingen fremover, spesielt innen bruk av sivil teknologi og «teknologiske hyllevarer». Dette er ofte utstyr som koster mindre og kan tas i bruk av soldater som ikke har tid og mulighet til å øve i ukevis på å bli gode på systemet.

Selv om alt arbeidet og teknologien bak Black Hornet 3 er klassifisert som forsvarshemmeligheter, har det en stund vært kjent at produsenten jobber med å utvikle nye termiske kameraer skreddersydd for minidronen.

Black Hornet er perfekt for små HV enheter ute i felt eller i tettbygde strøk. Med dronen kan et infanterilag sjekke hva som ligger over åskammen, på andre siden av en bygning, rett rundt et hushjørne eller inne i selve bygningen. Med termiske og infrarøde kamera er natt like lett å orientere seg i som på dagtid.

<b>STYRING:</b> Instruktør utdannet på Base Rygge, ved Luft­forsvarets flytaktiske skole tester dronen Black Hornet.
STYRING: Instruktør utdannet på Base Rygge, ved Luft­forsvarets flytaktiske skole tester dronen Black Hornet. Foto: Erik Hattrem

Slutt på arvesynden

Den gamle tradisjonen med at HV arver gammelt og utslitt materiell fra Hæren er nå historie. 

− Den gamle tanken om at Heime­vernet skulle arve materiell fra mobiliseringshæren fungerer ikke lenger, både fordi den store «mob-hæren» er borte og fordi materiellet er utslitt når det fases ut ifra Hæren. Kompetanse er også en viktig faktor. Soldater utdannet i forsvarsgrenene kommer raskere inn i Heimevernet, noe som er svært positivt. Men da er det viktig at vi har samme type materiell, sier generalmajor Elisabeth ­Michelsen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2021

Den gamle tanken om at Heimevernet skulle arve materiell fra Hæren fungerer ikke lenger.