Håp i våpenkappløpet mot dødsbakteriene
Bakterier ruster seg mot ethvert våpen vi mennesker har mot dem. Men nå tror forskere at hjelpen kan komme fra andre bakterier.
Det er oss mot mikrobene; encellede vesen anført av virus og bakterier. I årevis har vi bekjempet alvorlige sykdomsbakterier ved hjelp av penicillin og andre antibiotika. Men nå er vi i trøbbel. Med mindre vi finner nye supervåpen mot de ørsmå fiendene, kan menneskeheten kastes tilbake til tiden der selv små infeksjoner var dødelige.
Nå ser nye supervåpen ut til å bli utviklet: Også det bakterier − bakterier som kjemper på vår side.
– Som forsker og mikrobiolog synes jeg det er utrolig fascinerende. Som menneske og mamma er jeg utrolig bekymret, sier mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud, ved Universitetet i Oslo.
Ekstrem tilpasning
– Bakterier er programmert til å overleve. Der vår arvemasse er pakket inn i en cellekjerne, flyter deres løst, og de er i endring hele tiden, forklarer Lönn-Stensrud.
Lönn-Stensrud forklarer: En koloni med bakterier oppnår dobbel størrelse i løpet av omtrent 20 minutter. Og ikke bare blir bakteriene flere, de blir sterkere i møte med utfordringer. I land der antibiotikabruken har vært stor, har sykdomsfremkallende bakterier identifisert legemidlene som slike utfordringer.
Resultatet? Gjennom celledeling, prøving og feiling, vil bakteriene til slutt alltid finne en vei forbi antibiotika, og bli resistent. Bakteriene vil tåle mer og mer før de til slutt vil motstå alle former for antibiotika vi har.
– Selv om vi foreløpig er godt beskyttet i Norge og Skandinavia, kan vi ikke tillate oss å tenke at det går helt fint fordi vi har færre resistente bakterier her enn i andre land. Vi drar på ferie, vi importerer mat … Vil vi redde oss selv må vi gjøre noe nå. Bakterier kjenner ingen landegrenser, forklarer Lönn-Stensrud.
Hennes håp er internasjonalt samarbeid:
− covid-19 viste at vi kan samarbeide, sier Lönn-Stensrud.
Ville utrydde bakterier
Sannsynligvis bærer vi rundt på flere billioner bakterier, og de er trolig flere enn kroppens egne celler.
Bakterier i tarmen bryter ned maten og sørger for at vi får i oss næringsstoffene, bakterier lager vitaminer og bidrar til å holde oss friske. På huden utgjør bakterier en rustning mot skadelige bakterier ved å gjøre miljøet ugjestmildt for skadelige mikrober.
– Da man først oppdaget bakteriene synes man det var spennende og kult, men hundre år senere ønsket man å drepe dem. Noe som selvsagt er veldig korttenkt. Det er ikke lett å si hva slags skade denne holdningen har gjort, sier mikrobiolog Jessica Lönn-Stensrud.
Spor av bakterier finnes i fossiler som er mer enn 3,5 milliarder år gamle. Menneskeheten har fattige to millioner år å se tilbake på. Det er med andre ord ingen tvil om hvem som kom først. Og det er liten tvil om hvem som kommer til å bli igjen til slutt.
Antibiotika tar knekken på bakterier. Det første var penicillin, fremstilt av mikroskopiske sopparter. Senere har forskere utviklet syntetiske antibiotika, som deles to hovedgrupper: Smalspektrede som virker på bestemte sykdomsbakterier, og bredspektrede som virker på flere.
Oppdaget ved en feil
Penicillin ble oppdaget ved et uhell.
Alexander Fleming forsket på bakteriene stafylokokker før han dro på ferie i august 1928. Stabelen av skåler med stafylokokk-kulturene sto igjen i et hjørne på skrivebordet. Da han kom hjem oppdaget han at en av kulturene var blitt forurenset med en sopp: Stafylokokkene var i ferd med å bli brutt ned i skålen.
Flemming undersøkte om denne soppen hadde samme effekt på andre bakterier, og fant at den reagerte på en rekke sykdomsbakterier, deriblant skarlagensfeber, lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, difteri og bakterien som forårsaker gonoré.
Under 2. verdenskrig skjøt forskningen fart. Penicillin ble flittig brukt til å bekjempe betennelser og sykdom i felten. Etter krige ble en rekke nye antibiotika oppdaget. I 1969 utbrøt en amerikansk helsedirektør bombastisk at Det er på tide å lokke boken om smittsomme sykdommer.
Han kunne vel knapt nok ha tatt mer feil.
For bakterier som utsettes for antibiotika, tåler stadig mer før de bukker under. Derfor er utstrakt antibiotikabruk og ikke fullførte kurer nærmest for utdanning og trening for problem-bakterier å regne.
Da Alexander Flemming mer eller mindre snublet over det første antibiotikumet, penicillinet, tuklet han på mange måter med naturens naturlige orden.
Bakteriene gjør mye nyttig også, blant annet beskytter oss mot andre bakterier som ikke vil oss vel.
– Det er veldig feil å tenke at en god bakterie er en død bakterie, slår hun fast.
– Antibakteriell såpe er for eksempel noe av det dummeste jeg vet om.
Derimot kan bakterienes evne til å endre seg og utvikle våpen mot fiender, bli løsningen på trusselen menneskeheten står overfor.
Bakterier mot bakterier
Midt i Berlin tett inntil der Berlinmuren en gang gikk, ligger en enorm betongkloss. Landemerket er Charité-sykehuset. Med 3100 senger er det tyske universitetssykehuset et av de største i Europa. Anstalten som ble etablert som pesthus i 1710 er dermed også en av institusjonene som er mest utsatt for trusselen fra bakterier som har utviklet motstandskraft, ikke bare mot antibiotika, men også tradisjonelle rengjøringsmidler.
Tester viste at det ikke tar mer enn 30 minutter fra et pasientrom desinfiseres med tradisjonelle kjemiske midler, til bakteriene er tilbake.
På Charité-sykehuset prøvde professorene Petra Gastmeier og Hortense Slevogt ut såkalte probiotiske vaskemiddel − vaskemiddel som inneholder «gode» bakterier. Ideen enkelt forklart at de gode bakteriene utkonkurrerer de farlige.
De foreløpige resultatene er svært positive. I løpet av 13 ukers observasjon, fant professorene ut at antibiotikaresistente bakterier forekom tydelig og systematisk sjeldnere i rom som var utsatt for probiotisk rengjøring.
Med andre ord: bakteriene rydder og bekjemper bedre en det vi klarer med kjemiske midler.
Advarte
– Havner du på et sykehus i Italia eller Hellas, så kom deg hjem. Rekvirer et privatfly om du må, advarte Dag Berild, overlege ved Infeksjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus, til Vi Menn allerede i 2014.
Selv om forskere verden over for lengst har skjønt faren ved antibiotikaresistens hos sykdomsfremkallende bakterier, har det ikke alltid blitt tatt spesielt alvorlig. I mange land selges antibiotika reseptfritt. Dyrefor, også i Norge, har vært og blir tilsatt antibiotika for å forebygge sykdommer. Jo mer antibiotika som brukes, dess flere resistente bakterier vil utvikle seg, og dermed gjøre sykdomsbekjempelsen vanskeligere og kanskje umulig.
– Når man endrer et økosystem får det følger, advarer Jessica Lönn-Stensrud.
Katastrofale følger
I dag finnes det mange bakterier som er resistente mot penicillin og mot svært mange andre antibiotika. Mot noen sykdommer er det bare én eller to former for antibiotika igjen som virker.
Resistente bakterier kan gjøre et lite sår livstruende. Trenger du ny hjerteklaff, hofte eller kneledd, er risikoen for å bli infisert av resistente bakterier stor under og etter operasjonen. Kreftbehandling og organtransplantasjoner utløser behov for fungerende antibiotika. Blant bakteriene som enklest utvikler motstandskraft mot antibiotika er den som utløser gonoré. Med over 80 millioner nye tilfeller av den seksuelt overførbare sykdommen årlig, er gonoré-bakterien en tidsinnstilt bombe.
– I fremtiden kommer millioner til å dø som en følge av at antibiotika ikke virker, varsler mikrobiologen.
Hun stritter imot. Hun jobber med såkalte biofilmer; små byer der bakterier lever sammen og samarbeider.
– Ved å hindre dem i å snakke sammen, kan man kanskje beskytte antibiotika, og unngå resistens, forklarer mikrobiologen Jessica Lönn-Stensrud.