Forsvarstoppenes drømmeutstyr: Hæren
Hærsjefen drømmer om Black Hawk-helikoptre og stridsvogner
Øverst på ønskelisten til Hæren står moderne helikoptre som kan forflytte personell inn i stridsområdet og nye panservogner som byr fienden på skikkelig motstand.
Hærsjef generalmajor Lars Sivert Lervik har både luftige og jordnære drømmer. I likhet med sjefene for de øvrige våpengrenene har han fått spørsmål fra Vi Menn om hva salgs utstyr som står øverst på ønskelisten, dersom ikke politikk, økonomi eller andre praktiske forhold står i veien.
Ansvaret for å skape grunnleggende sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet skal Hæren i fremtiden bære mye av. Forsvaret av Norge og innretningen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, har siden 2. verdenskrig vært basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene mot Norge overgår det Norge vil være i stand til å mønstre av kapasitet alene. Men noen må møte en fremtidig trusselen på landjorden, og til det må sjef Hæren, generalmajor Lars Sivert Lervik styrke sin hær.
Han forteller at han ønsker seg nye og moderne helikoptre.
Lervik som tok over jobben som sjef Hæren etter nåværende Forsvarssjef Eirik Kristoffersen i fjor høst, tok over en styrke som behøver bedre og mer moderne materiell for å kunne gjøre jobben den er satt til. Til Vi Menn forteller Lervik at han forholder seg til langtidsplanleggingen for Forsvaret.
− Hæren har behov for helikopterstøtte i mange av våre operasjoner. Eksempler er innsetting av oppklaringspatruljer, ildledere og mindre grupper av infanterister, samt for evakuering av skadde og etterforsyning.
Han presiserer at Hæren ikke ønsker å opprette en egen helikopterving, men at helikoptrene kommer i form av støtte fra Luftforsvaret.
Rask levering
− Langtidsplanen gir en god og nødvendig styrking av Hæren og Forsvaret for forsvaret av Norge. Langtidsplanen vil på sikt gi Hæren større kampkraft, høyere reaksjonsevne og en mer robust hær, sier Lervik. Han ønsker ikke å spesifisere hvilke helikoptre fra spesifikke produsenter som står på ønskelisten. Men en åpenbar het kandidat vil være den amerikanske produsenten Sikorsky.
De har siden den første prototypen av UH60A Black Hawk fløy for første gang i 1974, levert en rekke modeller av det svært kjente helikopteret til USAs forsvar og en rekke andre land. Black Hawk er av mange regnet som det mest allsidige og pålitelige helikopteret som finnes, og vil passe som hånd i hanske for generalmajor Lars Lervik og hans ønsker for helikopterstøtte til Hæren.
– Vi mener UH-60 Black Hawk, som i dag brukes av en rekke av Norges Nato-allierte, vil være en ideell plattform for det norske Forsvaret. Den er svært fleksibel og vil kunne møte kravene det norske Forsvaret stiller, inkludert for spesialstyrkene, uttaler Alex Sharp, produsentens direktør for strategi og forretningsutvikling i Europa til Teknisk Ukeblad.
Vårt naboland Sverige kjøpte for ti år siden 15 UH-60M Black Hawk som følge av forsinkelsene i leveransen av NH90-helikoptrene, og fikk samtlige levert på kun 16 måneder. Norge valgte å vente og forholde seg til avtalen og de helikoptrene som til nå er levert og for det meste står på bakken.
I farta
For at Norge skal kunne forsvares mot en ytre fiende som trenger inn på norsk landjord, må Hæren tilføres mer enn bare helikoptre. Sjefen for Hæren ser for seg at moderne stridsvogner vil være et steg nærmere langtidsmålene.
− Videreutviklingen av Finnmark landforsvar og Brigade Nord til en mekanisert brigade med fire mekaniserte manøverbataljoner, er helt sentrale grep for å øke Hærens evne til å forsvare landet. Gjennom å tilføre manøverbataljonene i Brigade Nord nye moderne stridsvogner, innfris også et sentralt NATO-kapabilitetsmål til Norge, sier han.
Siden Hæren som forsvarsgren er forpliktet til å ha avdelinger og enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for raskt å kunne møte hendelser som dukker opp, bidra til ivaretagelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver, er en videreutvikling og styrking absolutt nødvendig. Dette er også noe som fremgår i Stortingets enighet om langtidsplanen. Planen viser hvordan regjeringen ønsker å videreutvikle Hæren med nødvendige kapasiteter, slik at Hæren har forutsetning for å ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Og det er langt fra usannsynlig at Lerviks ønske om nye og moderne helikoptre for bruk i Hærens operasjoner innfris: Vedtak 128 i langtidsplanen lyder som følger:
− Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2021
Denne saken ble første gang publisert 24/03 2021, og sist oppdatert 14/04 2021.