Forbrukerombudet slakter norske bredbåndsleverandører
... men det er nesten umulig å gi noe godt svar.
Forbrukerombudet har gitt 19 bredbåndskatører frist til mandag om å svare på, og rette opp i, det de mener er villedende og manglede informasjon om bredbåndsprodukter.
Ombudet mener at at reklamen til tilbyderne utelater opplysninger om opplastingshastighet, og mangel på informasjon om hva som kan avgrense hastigheten.
- Påvirket på feilaktig grunnlag
- Det er vanskelig å finne fram i jungelen av marknadsføring fullasta med hastigheitspåstander. Uten viktige opplysinger om hvilken hastighet man faktisk kan forventa å få, og hva som kan avgrense denne, kan forbrukeren lett bli påverket til å kjøpe etabonnement på feilaktig grunnlag, sier forbrukarombod Gry Nergård i en melding.
Les også: Canal Digital lanserer nytt superbredbånd til flere hundre tusen kunder
Ombudet har hatt en kamp om temaet i noe tid, og mener at nettleverandørene har blitt flinkere enn før, men at det fortsatt gjenstår en del.
- Det vi reagerer på er at de samme operatørene som nå opplyser bedre i reklame for mobiltelefoni, ikke har tatt inn over seg at de samme prinsippene gjelder i reklame for mobilt bredbång og fast bredbånd, sier hun.
Ombudet har i denne omgang klaget på følgende aktører:
Fast bredbånd:
- NextGenTel
- Bayonette
- Bofiber
- Altibox
- BKK Marked
- Homenet
- Lynet
- Breiband.no
- Telenor
Mobilt bredbånd:
- Netcom
- NextGenTEl
- Banzai
- Telenor
- Telio
- Chess
- Ice
- OneCall
Overfor NRK sier Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø at de nå jobber med å endre sin markedsføring.
Nesten umulig å oppgi riktig hastighet
En av de store utfordringene til nettleverandørene når det kommer å oppgi faktisk hastighet, er at internett er utrolig komplisert.
De forskjellige bredbåndsleverandørene har stort sett kontroll på hastigheten mellom sin egen sentral og kundene, men måten internett fugnerer på gjør at de har liten eller ingen kontroll på hvordan informasjonen flyter mellom deres eget nett og de tjenestene brukerne ønsker å nå.
Litt forenkelt er det slik at jo lenger unna informasjonen du ønsker å få tak i faktisk er lagret, jo flere nettverk må en passere - og jo flere begrensende hastighetsfaktorer er det involvert.
Derfor har det vært vanlig å oppgi "opp til"-hastigheter, fordi dette er hastighetene du kan få om situasjonen er ideell.
Enorme forskjeller
En test Side3 kjørte mandag morgen viser at vi med bredbåndet på jobb kan laste ned med rundt 300 Mbps, og laste opp med 230 Mbps, til en server stående i Oslo.
Med samme nettlinje, på samme tidspunkt, får vi bare en brøkdel av hastigheten til andre siden av verden.
Samme hvor raskt bredbånd vi hadde hatt, ville ikke hastigheten fra serveren i Argentina endret seg nevneverdig.
En delt ressurs
På toppen av dette er det på mobilt bredbåndt, og til en viss grad også på fast bredbånd, slik at det er en såkalt "delt ressurs" - ikke helt ulikt en motorvei.
Det som norske nettleverandører gjerne kaller 4G+, kan hver basestasjon tilby hastigheter på teoretisk 300 Mbps.
Er du alene på en basestasjon, kan du teoretisk få all denne kapasiteten for deg selv. Om du derimot står i en folkemengde med 100 personer som alle bruker nettet alt de kan, blir det bare 3 Mbps tilgjengelig per person.
I tillegg kommer begrensningene lenger ut i nettet.