Spådde fremtiden i 1999 – slik traff han

Året er 1999. Eiffel 65 topper singellisten med den futuristiske låten «Blue (Da Ba Dee)», og fremtidsfilmen «The Matrix» er på kinotoppen.

I årene i forveien har man latt seg skremme av fremtidsfilmer som Independence Day, Armageddon og Deep Impact.

De store snakkisene er millennium-skiftet med den fryktede «Y2k-fellen» eller «år 2000-problemet», og hva fremtiden vil bringe.

Samtidig gir den unge norske forfatteren og astrofysikeren Eirik Newth (35) ut den populærvitenskapelige boka «Fremtiden». Der forsøker han å se inn i krystallkulen for å finne ut hva som vil skje med verden i det nye millenniet. Både på kortere og lengre sikt.

– Jeg kjenner mange som jobber med IT og programmering, og de fortalte meg at Y2K neppe ville bli et så stort problem som mange fryktet. Så jeg trodde ikke noe på det. Jeg husker jeg feiret nyttåret i Paris der fyrverkeri og lysshow skulle sendes ut fra Eiffeltårnet. Jeg husker jeg tenkte at hva om Y2k skjer nå? Men ingenting skjedde.

20 år senere møter vi ham på en café som ikke fantes i Norge før i 2012: Starbucks.

I 1999 skrev han at de globale firmaene ville bli større og større og i 2050 vil en håndfull gigantfirmaer styre brorparten av økonomien på jorda.

– Ja, at Starbucks kom til Norge er en liten del av denne globaliseringen. Det var ingenting som var så standardisert den gangen som det er nå. Men grunnen til at jeg liker meg her, er først og fremst at de har så gode stoler, smiler 55-åringen.

Fersk spådom

I boka går Newth bredt ut og ser på hva fremtiden vil bringe innenfor flere områder i samfunnet. Mange av antakelsene hans er av generell karakter, men noen er mer spesifikke.

– Mange av de store temaene og spørsmålene i boka er de samme i dag som for 20 år siden og 60 prosent av boka kunne nok blitt gitt ut igjen den dag i dag. Ja vi har et klimaproblem, ja vi har en befolkningeksplosjon, ja vi har en energikrise og et energiskifte som ikke har kommet helt i gang, sier Newth.

– Befolkningsproblematikken er allerede i ferd med å bli gjeldende. Vi merker det i Norge med eldrebølgen. Ser man på SSBs statistikk så har eldrebølgen begynt å gjøre seg gjeldende i mange mindre kommuner på grunn av fraflytting av de unge. Det fødes ikke nok barn i Norge eller i Vesten, så den eneste måten å løse dette er med arbeidsinnvandring – eller på lengre sikt roboter. En generell motstand mot innvandring i samfunnet kan imidlertid gjøre dette vanskelig, mener Newth.

En fersk spådom om fremtiden allerede der altså, men hva så med spådommene fra 1999 – hva traff han best med?

Forbløffende mye, viser det seg når man leser boka. Den selvproklamerte teknologinerden traff særlig bra med sine spådommer rundt den teknologiske utviklingen.

Kinosal i stuen?

For mens mange forbarmet seg over de klumpete og tunge fjernsynsapparatene med høyst ordinær bildekvalitet i 4:3-oppløsing – så Newth allerede for seg en fremtid der flatskjermer og etter hver smarte TV-er ville bli allemannseie.

Spådom:

«Lenge før 2020 kan folk flest ha flatskjermer som gjør at en stue minner mye mer om en kinosal. Det vil bli langt flere kanaler. (...) Antakelig vil internett og TV smelte sammen. I stedet for å gå til videobutikken på hjørnet og leie en kassett, kan du i fremtiden bestille en film via internett, som så sendes til den store flatskjermen på veggen. Fra filmarkivet kan du bestille en hvilken som helst film, også de som er vanskelige å få tak i på video og aldri vises på TV. En stue i 2020 vil være en slags blanding av en kinosal, et bibliotek og et kjøpesenter. Etter hvert vil informasjonsmaskiner (IM) og TV smelte sammen, og du kan se TV på maskinen du alltid bærer med deg».

Fasit:

I 1999 er flatskjermer fortsatt noe helt nytt. De aller første plasma-TV-ene kom riktignok på markedet mot slutten av 90-tallet, men var i starten svært kostbare. Først i 2005 ble flatskjermene for alvor allemannseie i Norge, skrev ComputerWorld.

I 2007 kommer den første Apple TV-boksen, og i 2009 stenges det analoge bakkenettet og blir erstattes av digitale TV-bokser som etter hver har gitt uante muligheter for tv-seerne. Rundt 2010 kommer de store TV-produsentene med såkalte smart-TV-er, som etter hvert gjør det mulig å spille av innhold direkte fra internett.

Samtidig har tjenester som Youtube (2005), Netflix (2012) og andre digitale strømmetjenester virkeliggjort spådommen om at en stue i 2020 er en blanding av kinosal, et (digitalt) bibliotek og et kjøpesenter, akkurat som Newth forutså.

Han forteller i dag at han tok utgangspunkt i blant annet en rapport for BBC fra 1983 der man så på muligheter for et at tekst-TV kunne skape en mer interaktiv TV-opplevelse den dagen det gikk an å også sende kommunikasjonen motsatt vei, altså fra seeren til TV-en.

– Jeg synes dette ga mening, selv om utviklingen har skjedd gjennom internett og ikke tekst-TV-teknologien, sier Newth.

Smarte telefoner

I 1999 blir Siemens S25 kåret til årets mobiltelefon av ITavisen, i hard konkurranse med T28s fra Ericsson og Motorolas v3688.

Sistnevnte er på et tidspunkt så populær at det var vanskelig å mette etterspørselen i Norge. Hvis noen trenger et referansepunkt for hvor vi befinner oss i mobil-utviklingen, så kom ikke kult-telefonen Nokia 3310 ut før året etter.

Man måtte med andre ord ha en solid dose med fantasi for å forestille seg hvordan mobilhverdagen ville se ut i dag 20 år etterpå, men Newth var ikke veldig langt unna.

Les også: Nokia 3310 relanseres

Spådom:

I 1999 skriver han om hvordan e-boken vil bli mer vanlig etter hvert som mer og mer innhold blir digitalisert.

Han tror dette innholdet vil bli samlet i e-boken, men mener det ikke vil stoppe med tekst:

«I 2050 vil fjernsynssendinger, video, musikk og fotografier være i digital form. Siden digitalisering gjør det mulig å lage maskiner som gjør mange ting på en gang vil e-boken gjøre mer enn å lese tekst. Den kan brukes til å se video og TV, skrive tekst, spille musikk eller delta i spill på internett».

Videre skriver han om den globale telefonen, som han mener vil bli en realitet som følge av at satelittelefoner, eller «satfoner» , som han kaller dem, vil bli allemannseie. Dermed vil man kunne ringe og kommunisere med hverandre fra et hvilket som helst sted:

«En verden full av satfoner betyr at det vil være helt umulig å komme seg vekk fra sivilisasjonen, uansett hvor du befinner deg kan noen nå frem til deg» , skriver han.

Han lanserer også idéen om at e-boken kan kombineres med satfonen til en komplett informasjonsmaskin som han forkorter til «IM». Denne maskinen vil kunne brukes hvor som helst i verden.

Han skildrer til og med hvordan man kan navigere på et kart i sanntid og ved hjelp av fingeren kan trykke på kartet på skjermen og få frem mer informasjon om stedene.

«I første omgang vil IM-en være svært kostbar, og forbeholdt mennesker i det rike nord. Men etter hvert blir den en uunnværlig del av livet til mennesker, slik fjernsynet er for de fleste mennesker på jorda i dag», konkluderer han.

Fasit:
Det går vel ikke an å si så mye annet enn at Newth traff nærmest blink med sine spådommer rundt e-boken og «IM-en ». E-boken hadde allerede eksistert i mer simple formater i mange år da Newth skrev dette, og den første håndholdte e-leseren Rocket eBook hadde blitt lansert i 2008.

Takket være blant andre Steve Jobs og Apple, ble den komplette informasjonsmaskinen realisert lenge før 2050, i form av nettbrettet og smarttelefoner.

– Med IM traff jeg i hvert fall på den første bokstaven i iPhone, ler han, før han forklarer hva han baserte spådommene på.

– E-bøker var kanskje det som hadde kommet lengst i 1999, og jeg tok utgangspunkt i dem og lommedatamaskiner (PDA-er). Begge disse tingene var med å drive frem utviklingen av smarttelefonene noen år senere. Da iPhonen kom, så tenkte jeg ikke at dette i og for seg ikke var noe nytt, men en dings der mange teknologier vi allerede hadde var blitt samlet i én enhet, sier han.

Han har i ettertid fått høre at dette er noe alle kunne ha forutsett, men mener det slett ikke er så enkelt, fordi folk alltid er skeptiske til nye teknologier og forandringer.

– Det var ikke selvsagt at det ville slå an. Det kan sammenlignes med Teslas lansering av Cybertruck nå. Alle er skeptiske og ler av det i starten, akkurat som de gjorde med Apple Airpods i sin tid, men så går det litt tid, og så begynner folk å bruke det og det blir fremstilt som en selvfølgelighet at det er blitt sånn, sier han.

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om Tesla Cybertruck

Satfoner, altså satellittelefoner har derimot ikke blitt allemannseie. Ennå. I stedet er det eksisterende mobilnettet blitt utvidet og oppgradert og gjort det mulig å sende store filer trådløst. Man har mobildekning i de aller fleste befolkede områder i verden, men det er store forskjeller i kvaliteten på nettverket, og det er fortsatt store områder med dårlig eller ingen dekning.

– Det jeg skriver er at den type teknologi kan drive utviklingen i fattige land, og det er noe jeg har fått rett i. Mobilteknologi har bidratt til stor utvikling i fattige land i verden, men problemet er at det ennå er altfor dårlig dekning mange steder.

Newth tror fortsatt på en videre mobil-revolusjon når satellitt-teknologien blir blir mer tilgjengelig for allmennheten.

– Når Elon Musk får sendt opp 42 000 satellitter i Starlink-prosjektet vil det endre bildet radikalt. Da vil man kunne få satellittforbindelse med høy netthastighet uansett hvor man befinner seg i verden. Det er ikke bekreftet, men man tror Musk på sikt vil koble alle Teslaer opp mot sitt satellittnettverk, slik at du vil være på nett uansett hvor du kjører på hele kloden. Dersom denne teknologien kommer som håndsett så vil satfonen fort bli virkelighet, sier Newth.

Elon Musk twitret nylig via dette satellittnettverket, og Space.com skriver at SpaceX vil tilby satellitt-internett i løpet av 2020.

Prosjektet møter imidlertid motstand fra blant annet astronomer fordi satellittene forurenser og «fotobomber» stjernebilder.

Spådom: Datamaskiner overalt, smarte hus og roboter

Videre skriver Newth om hvordan man i 2050 vil finne små datamaskiner de rareste steder:

«Alle steder der det er nyttig vil det finnes datamaskiner. (...) Du bærer allerede et ur på armen, og det er ingen grunn til ikke å legge inn et leksikon, en ordbok eller en telefonkatalog på armbåndsuret ditt, for eksempel».

Disse små datamaskinene vil innta husholdningsapparatene, og gjøre husene smarte. Du kan for eksempel sende kommandoer til stekeovnen eller få beskjed av kjøleskapet om at en vare er gått ut på dato, forutser han.

Videre skriver han om roboter som vil bli vanlige overalt og tar over stadig flere oppgaver i hus og hjem – og i samfunnet som helhet.

«Robotmus vil løpe rundt i alle kriker og kroker i huset og samle støv og skitt og drepe skadedyr. (...) Du forlater et skittent hus om morgenen og kommer hjem til et skinnende rent hus om ettermiddagen. (...) Å klippe gresset og luke blomsterbedet kan overlates til hageroboter».

Stadig flere jobber vil dessuten robotiseres av maskiner, noe som kan by på samfunnsutfordringer:

«Mot slutten av det 21. århundre vil vi kanskje være mest opptatte av hvilke jobber som ikke kan robotiseres».

Fasit:
Smart-klokken, smarte husholdningsapparater, robotstøvsugeren og robotgressklipperen kan i tur og orden hukes av som spådommer som er blitt en realitet.

Man finner virkelig datamaskiner alle mulige steder, nå også i tannbørsten (!) som Side3 skrev om nylig.

Smarthus-teknologien er også tilgjengelig, men har ikke fått det store gjennombruddet ennå.

Trodde du virkelig at du kunne å pusse tenner?

– Smarthus-teknologien er her allerede, men det er ikke bra nok ennå. Det er for tungvint be Alexa om å skru på lyset, det er faktisk like greit å skru på en bryter. Sånn sett er den Rema 1000-reklamen veldig treffende, sier Newth i dag.

Samtidig er debatten om robotisering av jobber svært aktuell, og et tema det forskes mye på.

– En interessant detalj er at det jeg skriver om roboter og arbeidsliv har vist seg å stemme. Det er det forsket mye på, og man tror roboter kan endre arbeidslivet de neste 10 til 20 årene. Jeg skriver også om «Slaraffenland», altså et samfunn der folk ikke har noe fornuftig å gjøre på grunn av roboter. Da boka kom husker jeg folk sa til meg «Hæ, Eirik, kom igjen, det der kommer aldri til å skje», men nå ser vi at det blir stadig mer aktuelt, selv om det mest sannsynlig ligger et par tiår frem i tid.

Arbeidslivsprognoser understøtter dette. Analysefirmaet Oxford Economics anslo i en rapport tidligere i år at så mange som 20 millioner fabrikkjobber verden over vil bli overtatt av roboter innen 2030, skriver BBC.

Les også: Elbilveksten truer 80.000 arbeidsplasser

En undersøkelse fra World Economic Forum fra 2018 slo fast at 800 millioner menneskejobber kan bli erstattet av roboter innen 2030. De spår imidlertid at robotenes inntog vil skape 60 millioner flere jobber enn de stjeler innen 2022. Foruten fabrikkjobber er yrker som revisorer, advokater og regnskapsførere i faresonen for å bli overtatt av roboter eller datamaskiner.

Transport: El-bil og supertog

Spådom:
«Få spådommer om fremtiden er sikrere enn denne: Bensinbilen vil forsvinne. Ikke bare fordi den er lite miljøvennlig, men fordi oljen vil ta slutt», skrev Newth i 1999.

Han trodde imidlertid at dette ikke var noe som ville skje raskt, ettersom alternativene ennå ikke vil være gode nok på kort sikt .

Han mente at elbilen ikke ville klare å etablere seg om ikke rekkevidden blir bedre, men hadde mer tro på at hybridbiler og hydrogendrevne biler kunne være en løsning.

Han skriver videre at sporvognene vil dukke opp igjen, han påpeker også at el-sykkelen kan være et godt alternativ som fremkomstmiddel.

I tillegg spekulerer han i om det magnetiske supertoget Maglev kan komme til å ta over for mye av flytrafikken innen 2050.

Fasit:
Til tross for at el-biler har blitt stort i Norge, er det fortsatt en lang vei å gå på global basis.

Volkswagen produserte for eksempel 10,8 millioner biler i 2018, men bare 40 000 (0,4%) av disse var el-biler, mens 60 000 (0,6%) var plug-in hybrider, skriver CNN.

Det er imidlertid åpenbart at bilprodusentene satser mer og mer på elektriske biler, og en kalkyle fra Bloomberg anslår at det i 2040 kan bli solgt flere el-biler enn bensin- og dieselbiler globalt.

Norge er er annerledesland her, og i år har el-bilene stått for 44 prosent av bilsalget i Norge, viser statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken ifølge TU.no.

Når det gjelder spådommene om sporvogner og el-sykler må de også kunne sies å være relativt treffsikre. Et eksempel er bybanen i Bergen, som ble vedtatt bygget i år 2000.

I Oslo blir hele trikkenettet nå oppdatert og alle de gamle trikkene blir byttet ut med nye og lengre trikker i løpet av de neste fire årene, skriver Aftenposten. Totalkostnaden på arbeidet og de nye trikkene vil bli på opp mot 9 milliarder kroner.

Samtidig er el-syklene for alvor blitt allemannseie de siste årene og forhandlerne kaller det for en eksplosjon uten sidestykke og salget har økt kraftig fra år til år, ifølge tall fra 2017.

Når det gjelder maglev-toget så satser japanerne stort her. I 2015 ble et tog målt til verdensrekord med 603 kilometer i timen på en teststrekning, men teknologien har også mange kritikere, blant annet fordi det er svært kostbart. Japan har ikke lyktes med å selge teknologien til andre land og det er uvisst om det blir en ingeniørbragd eller en dyr fiasko, skriver TU.no.

LES OGSÅ: Dette er verdens ti raskeste tog

Penger blir til e-penger

I 1999 var det fullt mulig å gjøre innkjøp uten å bruke en eneste mynt eller seddel, og Newth spådde i boka at dette ville bli mer og mer vanlig i fremtiden.

Med framveksten av Vipps, Apple og Googles betalingsløsninger, vil denne tendensen bare bli enda mer gjeldene i årene fremover.

Newth er en av dem som nå bruker Google pay når han betaler for varer i butikken.

– Vi betaler ikke lenger med kontanter, men med dingser. Jeg bruker Google Pay og det er jo kult. Det er et helvete for personvernet, men det gir meg oversikt, og gjør at jeg kan gå ut uten kredittkort og det gir bedre sikkerhet enn kontanter.

Han forklarer at alle norske butikker skal kunne tilby trådløs betaling via NFC fra og med nyttår.

– Kredittkortene vil forsvinne, det er bare et spørsmål om tid, sier han skråsikkert.

Det samme gjelder for kontanter.

– Jeg tok et større pengebeløp med kontanter da jeg skulle kjøpe ny sykkel. Jeg husker jeg tenkte at det er bare kriminelle og meg som går rundt med 5000 kroner i cash i Oslo. Jeg følte nesten at jeg gjorde noe ulovlig, flirer Newth.

Energikrisen

Spådom:
Forfatteren ser også på den fryktede energikrisen. I 1999 visste alle at fossile energikilder vil en gang ta slutt, og Newth peker også på at denne teknologien vil møte motstand på grunn av klimaproblemet. Han mener vi de neste årene vil se en stadig større dreining mot fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi.

«Noen mener vi vil ha olje til etter 2050, men andre mener det vil være lite olje igjen allerede i 2015», skriver han i boka.

Han har tro på at vindkraft og solenergi vil bli mer og mer viktig, men peker på utfordringen med at de krever mye plass, men at solcellepaneler på vegger og tak kan være en god løsning.

Newth mener at mye tyder på at atomkraft ikke har fremtiden foran seg, på grunn av risikoen for katastrofale ulykker og stor motstand i befolkningen.

Han påpeker også at energisparing i form av å erstatte gammeldags utstyr vil gi stor energigevinst i fremtiden.

Han skriver til slutt om hvordan det enorme energibehovet i fremtiden kan føre til behovet for fusjonskraft, altså at man lager energi ved å kopiere det som skjer i solas indre når den lager sine solstråler.

Denne teknologien er noe forskerne har jobbet med siden 50-tallet, og i 1999 håpet man å få en fusjonsreaktor eller såkalt supertokamak i drift en gang mellom 2010 og 2020.

Fasit:
Ikke overraskende har vindkraft og solenergi vært i jevn framgang siden 1999.

Solenergi er den raskest voksende energikilden i verden når det gjelder installert kapasitet, viser en rapport fra Multiconsult og Asplan Viak fra 2018. Hvert år er et nytt rekordår og de siste ti årene har økningen vært langt over det som var forventet. .

Der fremgår det at verdenskapasiteten i 2016 var på 303 gigawatt. Prognosen for 2019 er at dette tallet vil ha mer enn doblet seg. Solar Power Europe anslår at den totale kapasiteten i år vil være på hele 692,6 GWp. I 2023 vil dette tallet kunne være på 1610 GWp, estimerer de i rapporten.

Til sammenligning var den globale totalen i 1999 på under én (1) gigawatt.

Samtidig har kostnadene for vindkraft falt kraftig de siste årene, noe som gjør kraftformen mer konkurransedyktig sammenlignet med andre energikilder. Dette har bidratt til en rekordhøy ordreinngang for store turbinprodusenter skriver analysefirmaet Wood Makenzie, ifølge E24.

De globale tallene viser en økning i installert kapasitet fra 24 gigawatt i 2001 til 591 gigawatt i 2018.

– Jeg var ganske skeptisk til kjernekraft i den boka. I dag er jeg mer positiv fordi teknologien har blitt langt sikrere. Det er et paradoks at både Japan og Tyskland nedskalerer kjernekraftsatsingen kraftig, samtidig som teknologien er blitt mye bedre og sikrere. Hadde Fukushima brukt moderne kjernekraftteknologi, så hadde ulykken i 2011 aldri skjedd, sier Newth.

Når det gjelder fusjonskraft er ting i ferd med å skje også her. ITER-reaktoren i Frankrike er et samarbeid mellom en rekke land, og håpet er å få den operativ i 2035.

Kineserne satser også store summer på teknologien, og håper å ha et operativt fusjonskraftverk i 2040, skriver Reuters.

Globalisering og politikk

Spådom og fasit:
«Den farligste krigeren i det 21. århundre blir ikke en amerikansk robotsoldat med datahjerne. Det blir en ung gutt fra et fattig land utstyrt med maskingevær».

Newth skriver ikke mye om disse tingene i boka, men denne formuleringen – to år før terrorangrepene 11. september – må kunne sies å ha vært en svært treffende profeti for de to tiårene vi nå har lagt bak oss.

– Det jeg ikke sa var 20 unge menn med tapetkniver i fly, sier han, og fortsetter:

– Da boka ble lansert i Tyskland, var tyskerne veldig opptatte av hvordan jeg kunne ha «forutsett» dette. Jeg var ganske inspirert av en militærhistoriker som heter Martin van Creveld som ga ut boka The Transformation of War i 1991. Han skrev at det i fremtiden ikke ville være store land-mot-land-kriger, men borgerkriger, klanskriger og religionskriger. Jeg leste dette og flere andre ting, og synes det stemte bra med det jeg så for meg.

– Hvis du hadde reist frem 20 år i tid fra 1999 og landet i verden i dag og sett Trump som president og alt som hadde skjedd, hva hadde du sagt da?

– Jeg hadde sett for meg en mer velordnet verden. Jeg skriver om hvordan vi organiserer oss som land og at EU etter hvert ville bli en superstat og at Euroen ville lykkes, noe som slett ikke alle var enige om i 1999. Man regnet på 90-tallet med at vi ville få en ny type verdensorden og at de gamle supermaktene ville finne en måte å organisere seg på. Man fikk for så vidt det slik på 90-tallet med frihandelsavtaler og Kinas voldsomme vekst og inkludering i det internasjonale samfunnet. Så kommer EU med felles valuta. Det var mange ting som tydet på at man gikk mot en ny verdensorden og ny stabilitet. Det man da ikke så for seg, og jeg ikke så for meg i boka, var motkreftene som alltid vil dukke opp.

– Den største feilen alle vi fremtidsforskere gjorde, var å ikke se at det ville komme en motreaksjon mot globaliseringen. Vendepunktet var den økonomiske krisen i 2008. Frem til det hadde det vært vekst hele veien, men finanskrisen ødela mye av tilliten til systemet, og det begynte å koke og boble. Man så det allerede med Sarah Palin i 2008 som egentlig var en tidlig Trump, og vi ser nå at partier som er skeptisk til globalisering, til migrasjon og fri flyt av penger over landegrensene, vinner styrke. På en måte er ikke det så rart, fordi i 2008 så sviktet systemet.

Romfart

Spådom:
Astrofysikeren skrev naturlig nok mye om romfart, og skrev inngående om planene om at en ubemannet romsonde ville lande på mars før 2010. Han skrev også om Solsonden og Pluto Express som skulle passere forbi Sola innen 2010 og Pluto innen 2020 og ta bilder og utføre målinger.

Newth skrev også om romflyet, og at forskere i 1999 trodde det kunne gå i rute til verdensrommet innen 2030. I 2050 kan privatpersoner som har råd til det, ta seg en svipptur opp i verdensrommet, mente man da.

Fasit:
Roverne Spirit og Opportunity landet på Mars i 2004, og siden har en rekke romsonder landet på naboplaneten vår. Pheonix (2008), Spirit (2012) og senest InSight som landet for et drøyt år siden.

Solsonden kom riktignok ikke frem i 2010 som Newth antok i 1999. Prosjektet ble forsinket og sonden ble skutt opp først i 2018. Den har allerede begynt å lære forskerne nye ting om Sola, skrev Nasa.org nylig.

Pluto Express-prosjektet støtte også på utfordringer med finansieringen, og skiftet navn til New Horizons. Sonden ble skutt opp i 2009 og passerte Pluto i 2016.

Scenariet med romturisme nærmer seg stadig mer å bli en realitet.

I sommer annonserte Nasa at de vil åpne opp for at romturister kan besøke Den internasjonale romstasjonen, og prisen for en overnatting vil være på rundt 300.000 kroner per natt, skriver BBC.

Flere aktører har planer om å få til kommersielle flyvninger til verdensrommet, blant annet selskapene Blue Origin, Virgin Galactic og SpaceX. Sistnevnte offentliggjorde i 2018 at de planlegger å sende romturister ut i rommet, og at en av disse er den japanske milliardæren Yusaku Maezawa som vil sendes på sightseeing rundt månen og tilbake. SpaceX-grunnlegger Elon Musks mål er å kunne sende mennesker til Mars på sikt.

Turen rundt månen er foreløpig planlagt til 2023, mens Mars-ekspedisjonen med mennesker vil starte året etter, skriver Business Insider.

– Teknologien er på plass til å gjøre dette nå. Det er myndighetene det står på. Prosjektene må ha godkjenning av amerikanske myndigheter for å kunne skyte opp raketter med privatpersoner i. Disse firmaene har lange ventelister med folk som vil opp, og jeg synes kanskje de skal få lov snart da, smiler han.

Helbommen: Himmelheisen

Det er imidlertid én ting Newth bommet grovt på og som han gremmes over: Romheisen, eller himmelheisen som den kalles i boka.

– Det er et helt kapittel som jeg viet til en teknologi som det ikke blir noe av. Det man tenkte var å trekke en kabel fra ekvator som gikk langt opp i verdensrommet slik at man i praksis kunne erstatte alle raketter med en heisekran, forklarer Newth.

– Problemet er bare at man for 4-5 år siden oppdaget at en kabel på 36.000 kilometer ikke bare vil påvirkes av jorda og månens gravitasjon, men også av Sola og andre planeter i solsystemet. Dermed blir det nesten umulig å holde orden på det, fordi det finne masse romsøppel og satellitter der oppe. Matematisk sett vil alle satellitter kollidere med romheisen på ett eller annet tidspunkt. Ideen var i utgangspunktet at romheisen skulle kunne flytte på seg, men til slutt innså man at det ville være for komplekst. Der vi er nå så er hele teknologien død, og hadde jeg skrevet boka igjen nå, så ville jeg fjerne hele det kapittelet.

En fattig trøst kan muligens være at Loen i Indre Nordfjord fikk realisert en langt mer realistisk «Himmelheis» i 2018 ...

Fortsatt tro på avanserte teknologier

Mange av tingene han skriver om i boka har fortsatt til gode å bli realisert, men Newth tror det vil skje store teknologiske fremskritt også i de neste tiårene.

– Vi har ikke «rundet spillet» litt?

– Det er et godt spørsmål, fordi man har faktisk nådd et slags teknologisk platå. Man ser det med salgstallene på nye telefoner for eksempel. Det er ikke like store endringer fra en modell til den neste. Man får kanskje et enda bedre kamera, som sikkert er fint for de som er fotografer, men for folk flest så er det ikke behov for å bytte telefon like ofte lenger.

Han har likevel tro på at man vil få et gjennombrudd for flere de mer avanserte teknologiene i tiårene fremover.

– Avansert genteknologi, nanoteknologi og virtuell virkelighet er teknologier som jeg fortsatt har tro på, men dette er noe som vil kreve massiv forskning og har vist seg å være langt vanskeligere å få til å fungere bra enn det folk trodde, sier han.

– Så hvis du nå drar 20 år frem i tid – hvordan vil hverdagen vår og verden se ut da? Vil Elon Musk være president og styre verden fra Air Force One-romskipet sitt?

– Så kompleks som verden er nå er det umulig å formulere noe i noen få setninger, selv om jeg selvsagt kan gjette på at Musk om 20 år er «God Emperor of Mars», som han spøkefullt (får vi håpe!) har twitret om. Det ville egentlig kreve en helt ny bok, og kanskje det er en god idé?

PS: Eirik Newth har selv startet med å gjennomgå flere av kapitlene i boken på sin blogg newth.net, så dersom du ønsker å lese hans egne analyser, kan du lese videre der.