Philips Hue
Disse smarte lysene funker knallbra!
Det er tøft å styre lyset med en app, men først når man også har fysiske lysbrytere som spiller på lag med appen blir det riktig bra. Det har Philips skjønt.
Philips sitt Hue-konsept startet i 2012 med en LED-pære som kunne styres fra en app. Selv om Hue-familien har blitt større og nå omfatter flere ulike typer lyskilder, er utvalget fremdeles relativt beskjedent.
Philips har likevel et solid forsprang på konkurrenter som Osram Lightify fordi programvaren er langt mer moden, og ikke minst fordi den nye fysiske lysbryteren Hue Tap gjør systemet mer brukervennlig.
Konseptet består av LED-pærer som kommuniserer trådløst via ZigBee-standarden med en såkalt Bridge. Denne Bridge kobles til husets bredbåndsruter, og dermed har man et lysstyringssystem som er tilgjengelig både via hjemmets trådløse nett og fra internett.
Hue-pærene, som passer i helt vanlige lampesokler, kan til og med gjengi 16 millioner farger og kan dimmes ned til 5 % uten bruk av ekstern dimmer. Alt styres i appen.
Siden Hue og Hue Bridge ble lansert, har det kommet til flere pærer, blant annet for GU10-sokler (spot), LED-remser og en slags lyskaster som lager stemningslys på veggen.
Og alt styres altså fra en app, hvilket betyr at du må dra opp mobilen eller nettbrettet hver gang du skal endre lyset. Det er utrolig upraktisk. Philips har manglet en fysisk bryter for å skru av og på, dimme, endre farger osv. Helt til nå.
Velkommen Tap!
Med Philips Tap, en fysisk bryter, har Hue-systemet nå blitt mye mer interessant enn tidligere.
Tap er også teknisk interessant fordi den ikke trenger batteri og heller ikke å kobles til strømnettet. Phililps Tap produserer nemlig selv den energien den trenger.
Også Tap kommuniserer med Bridge via ZigBee. Energien som produseres hver gang man trykker på bryteren er da nok til å generere den strømmen som skal til for å kunne sende et signal til Bridge.
Det er ganske imponerende, og det betyr at du verken trenger elektriker for å installere den eller tenke på batteribytte.
Raskt å installere
Pærene skrus i lampesokkelen (E27-sokkel, den «tykke» typen), og så må man skru på lyset. Er lampene tilkoblet en fysisk bryter må denne altså stå på hele tiden. Lyset settes da som standard på fullt, hvitt lys.
Deretter kobles Bridge til ruteren i huset (med nettverkskabel). Så må man sørge for å koble mobil eller nettbrett på det samme nettverket og installere appen Philips Hue, som er gratis til både Android og iOS. Når man da trykker på den eneste knappen som Bridge har, vil appen finne igjen Bridge. Da er systemet med de tre pærene i startpakken klart for å styres av appen - hjemme via det trådløse nettverket eller borte over internett.
Tap, altså lysbryteren, må man legge til manuelt i appen. Man holder da en knapp på Tap inne, og appen finner bryteren. Hele denne installeringsprosessen, med tre pærer, Bridge og Tap, tok mindre enn fem minutter.
Gimmick eller nyttig?
Å leke med farger på lyset går man fort lei av, men det at Hue kan gjengi så mange farger har en hyggelig bieffekt på dimmemulighetene.
Når vi dimmer glødepærer eller halogenpærer, endres fargetemperaturen. Lyset blir gult. Vanlige dimmbare LED-pærer beholder derimot fargetemperaturen sin også når de dimmes. Ofte har LED-pærer en fargetemperatur på 2700 Kelvin, hvilket er fint når lyset har full styrke. Men jo lenger ned man dimmer, dess kaldere oppfattes den samme fargetemperaturen.
Når man dimmer ned Hue-pærene, kan man samtidig endre fargen på lyset til å bli gulere. Dermed kan vi få det samme gule, dimmede stemningslyset som vi er vant med fra tradisjonelle glødepærer.
Akkurat denne egenskapen vil du sette pris på dersom du irriterer deg over kaldt LED-lys.
Men for å få kontroll på denne typen dimming, blir man nødt til å lære seg å forholde seg til såkalte scener i Hue-systemet.
Bør lage egne scener
Du kan dimme gradvis nedover med en bryter i appen, men dette endrer bare lysstyrken og ikke fargetemperaturen samtidig. Fargen har egen funksjon i et fargekart, men det er kun praktisk å bruke når man skal lage scener.
Scener er forhåndsdefinerte oppsett for enkeltlamper eller grupper av lamper. Det å lage disse scenene er enkelt, men det krever litt eksperimentering før man blir fornøyd.
Det finnes mange ferdige scener i appen, og flere kan lastes ned fra nett, men disse tar naturligvis ikke hensyn til din egen plassering av lamper, lampeskjermer, og resten av interiøret. Derfor fant vi fort ut at det er å foretrekke å lage egne scener. Dessuten fant vi ut at det blir forvirrende om man oppretter for mange scener.
Begrensninger ved Tap
Tap har fire knapper. Tre av dem ser du tydelig på bildet, men om du legger merke til prikkene ser du at disse tre representerer knapp 2, 3 og 4.
Den fjerde knappen er da den ene prikken under Philips-logoen, hvor man på en måte trykker inn hele bryteren.
Den største begrensningen ved bryteren er at hver knapp bare kan representere én kommando. Én enkelt knapp kan altså ikke representere av og på for ett enkelt lys.
Derfor fant vi ut at den beste måten å konfigurere knappene var å tilordne knapp 2, 3 og 4 tre forskjellige scener, og knapp nr. 1 «slå av alt». Scenene kan da være akkurat hva du vil av antall lys og konfigurasjoner av lysstyrke og farger.
Med andre ord blir man raskt tvunget til å tenke lys i form av bytting mellom ulike lysscener i stedet for enkeltlamper.
Men vi kan godt forstå at noen vil mislike Tap fordi de aller helst vil kontrollere en og en lampe.
Tap er forøvrig et utrolig misvisende navn på bryteren. Man «tapper» absolutt ikke, men er nødt til å levere et ganske kontant trykk når man betjener knappene.
Tap kan klistres på veggen eller brukes som en fjernkontroll man har på bordet, alt etter hva man foretrekker.
Mange muligheter
Apropos fjernkontroll, så koblet vi også opp systemet med Logitech sin Harmony Ultimate-fjernkontroll. Da kan du koble lyset til fjernkontrollens egne aktiviteter.
Når du starter «Se film», kan du f.eks. få aktivert et eget lysscenario automatisk. Dette fungerte bare sånn passe bra, siden det kun kan kobles til det å starte aktiviteter.
Hue-appen tilbyr automatisering av når ulike lysscener skal aktiveres. En fin funksjon her er at man kan konfigurere glidende overganger. For eksempel kan man konfigurere slik at man vekkes av dimmet gult lys kl 06:30, som gradvis blir til varmhvitt lys på full styrke kl 07:00 – perfekt oppvåkningslys for trøtte øyne i vinterhalvåret.
Dessuten kan systemet kobles mot tjenesten IFTT, der du kan koble Hue-systemet til andre tjenester.
Her kan du f.eks. sette opp at det skal blinke rødt i en lampe når du får en e-post, eller at du skal få en mail når en bestemt lysscene går på, for eksempel fordi andre familiemedlemmer kom hjem og skrur på lyset. Her er mulighetene nærmest uendelige.
Hue styrer ikke annet enn lys, så om du for eksempel vil vite hva du bruker strøm til eller kontrollere kontakten til kaffetrakteren, så må du se på systeme som Smappee. Det vil blant annet kunne fortelle deg hvor mye strøm dingsene dine bruker.
Dyrt men billig
1500 kroner for en startpakke med tre lyspærer og en Bridge er ikke billig. 500 kroner for en bryter er heller ikke billig.
Det har riktignok nå kommet pærer til 250 kroner, Hue Lux, som bare gir varmhvitt lys, men det er fortsatt en god del dyrere enn en vanlig dimmbar LED-pære. Fordelen med Hue Lux er at den gir 700 lumen, mens Hue med farger gir 600 lumen.
Sammenlignet med andre smarthussystemer er imidlertid Hue veldig rimelig. Du slipper også å betale en elektriker.
Om du ikke trenger full smarthus-pakke (der ting som oppvarming og ventilasjon også inngår), men bare vil ha smarte lys, er definitivt Hue et godt alternativ som viser seg å fungere utmerket og dønn stabilt.