Internett
Denne dansende babyen har nettopp endret internett
29 sekunder baby-moro ble til åtte års kamp i retten.
Lite visste Stephanie Lenz at hun skulle endre internetts fremtid da hun 7. februar 2007 lastet opp en 29 sekunders video av en lekende baby som begynner å danse til Prince-sangen "Let's Go Crazy" som spiller i bakgrunnen.
Verdens største plateselskap, Universal, mente at den utrolig skurrete sangen i bakgrunnen var brudd på opphavsretten og sendte krav til YouTube om at videoen skulle fjernes i henhold til den amerikanske loven DMCA - Digital Millennium Copyright Act.
Dette skulle bli starten på en årelang kamp.
Komplisert lovverk
DMCA sørger for at nettsider som YouTube ikke kan holdes ansvarlige for brudd på opphavsretten til innhold som brukere laster opp ("safe harbor"), så lenge de fjerner ulovligheter så raskt de blir gjort oppmerksom på det.
Rettighetshavere sender derfor ut millioner av såkalte "takedown requests" hvert år på innhold de mener er ulovlig.
I all hovedsak gjøres dette gjennom helautomatiserte prosesser, og det var det Lenz' video ble et offer for.
Ikke nok
Men amerikansk opphavsrett har en del unntak som gjør at det er lov til å benytte opphavsrettsbeskyttet materiale uten å betale for det - såkalt "fair use". Dette gjelder blant annet til satire, og mer uskyldige ting som at du filmer på gaten, og som en del av bakgrunnen du får med et bilde.
Alle forstår at det for eksempel ville vært umulig å ha et regelverk som gjorde det ulovlig for eksempel ta bilde av noen som leste avisen.
Lenz bestemte seg derfor å ta kampen mot Universal, for hun mente det var dypt urettferdig at hennes morsomme hjemmevideo skulle bli ansett som ulovlig fordi det var mulig å høre skurrete musikk i bakgrunnen.
Den amerikanske personvernrettsorganisasjonen EFF (Electronic Frontier Foundation) var enig, og valgte å ta saken som en prinsippsak. De mente at musikkbruken åpenbart var "fair use", og Universal hadde misbrukt DMCA ved at de ikke engang hadde vurdert om bruken kunne være nettopp "fair use", og derfor ikke brudd på opphavsretten.
Kan ikke sende ut automatiserte krav
Nå har saken fått en endelig slutt, og EFF vant frem. En føderal domstol i San Francisco slår fast at rettighetshavere er nødt til å vurdere om noe er "fair use", før de sender ut krav om at innhold skal fjernes.
I praksis betyr det at de ikke lenger kan benytte helautomatiserte prosesser for å fjerne innhold de mener er brukt uten tillatelse.
Utover at denne typen prosesser kan fjerne innhold som brukes helt lovlig, har det også vært mange eksempler på at misbruk der rettighetshavere krever å få fjernet ting som ikke er deres, for eksempel fordi navnet ligner.
- Dagens avgjørelse sender et sterkt signal om at opphavrettslovgivningen ikke tillater tankeløs sensur av lovlige ytringer, sier EFF-advokat Corynne McSherry i en uttalelse.
Dommen slår også fast at rettighetshavere er erstatningsansvarlige når de de urettmessig får fjernet innhold.
Mens folk som har fått fjernet innholdet sitt uten grunn tidligere i beste fall har fått en "ups" som svar etter å ha klaget, kan en nå faktisk kreve erstatning. Dermed blir det langt mer risikofylt å sende ut automatiserte krav om at nettsider som YouTube fjerner innhold.