Tryggere uten magnetstripa

Forvirret av de nye bankkortene? Du er ikke alene. Bankene spyr ut nye kort som skal leses på en annen måte enn de gamle.

Men når du skal betale med kortet, vil du oppleve at terminalene som kortet skal stikkes inn i, leser kortet ulikt.

Noen ganger må brikken på kortet være vendt mot deg, andre ganger fra deg, og noen krever at du fortsatt drar magnetstripa.

Grunnen er at ikke alle betalingsterminalene er klargjort for de nye kortene. Men etter hvert som alle får nye betalingsterminaler, vil magnetstripa gå over i historien.

Faser ut magnetstripa

Ifølge bankene skal alle minibanker nå lese brikken, og ikke magnetstripen, når du tar ut penger med nytt kort. Men det er fortsatt mange betalingsterminaler som fortsatt bare kan lese av magnetstripen.

I løpet av de neste tre årene skal alle bankkunder i Norge ha fått nytt bankkort.

- I Norge skal magnetstripen fases ut først innen desember 2011. Det vil derfor eksistere terminaler med begge mulighetene i en god stund framover, sier Knut Kvalheim, direktør i Bankenes Standardiseringskontor.

Sparebankforeningen anslår at alle kunder har fått nytt kort i løpet av 2010, mens DnB NOR skal skifte alle kort innen 2011.

LES OGSÅ: Minibank-bande vil raide Norge

Tiltak mot svindel

De nye kortene er først og fremst et gigantisk tiltak mot kortsvindel, som internasjonalt nå beløper seg til mangfoldige milliarder kroner i året. Brikkene i kortene er langt sikrere enn magnetstripen.

- Det har vært en stor økning i kortsvindel internasjonalt. Vi tror overgangen til brikker vil redusere dette betraktelig. Jeg har ikke hørt om at de nye brikkene er misbrukt i svindel ennå, sier Anders Bigseth i Teller AS, som adminstrerer Visa og Mastercard i Norge.

Men mange land, særlig utenfor Europa, er veldig langt unna å innføre nye kort. Det er også en grunn til at de nye kortene både magnetstripe og en ny type databrikke, slik at de kan brukes også i alle disse landene.

LES OGSÅ: Forsikringen dekker ikke konkurs

Datamaskin i kortet

Brikkene i de nye kortene er i realiteten små datamaskiner. Dermed kan de også programmeres. Enkelt forklart, er det terminalen som styrer hvordan magnetstripen skal avleses, mens kortbrikken styrer hvordan terminalen skal lese den.

- Magnetstripen inneholder data som kan avleses. Brikken er en aktiv part med en prosessor som selv kan gjøre beregninger. Det åpner for flere parametre og større variasjon i hvordan dataene skal behandles, sier Knut Kvalheim, direktør i Bankenes Standardiseringskontor.

LES OGSÅ: Sjanseløs mot kortsvindel

Kundene vil etter hvert merke dette i form av større funksjonalitet i kortene.

- For eksempel kan de tilpasses kundeprogrammer og tilknyttede tjenester, sier Jan Digranes, avdelingsdirektør i Sparebankforeningen.

En annen mulighet er kontaktløs avlesing av kortene. Men så vel DnB NOR som Sparebankforeningen og Knut Kvalheim understreker at det vil ta flere år før kundene kan bruke kortene på nye måter.

NESTE: Også nye kort kan hackes

Denne saken ble første gang publisert 20/11 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.