Unik hybrid

Microsoft lanserte første generasjon av hybriden Surface tilbake i 2012. Lanseringen ble ikke den suksessen de hadde regnet med, men de tok erfaringen med seg og fra og med Surface Pro 3 ble konseptet godt mottatt. Etter å ha høstet ytterligere erfaringer kom de med Surface Pro 4 og Surface Book i 2015, i USA. Skjermdelene på begge maskinene ligner på hverandre, og på Surface Book er den kantete, minimalistiske designen er videreført til tastaturbasen.

20. april blir Surface Book tilgjengelig for kjøp i Norge, men du kan forhåndsbestille den alt nå.

Upåklagelig byggekvalitet

Det er brukt en magnesiumlegering i overflatene, og det bidrar til at byggekvaliteten er upåklagelig. Både skjermdelen og basen er fullstendig stabile ved normal håndtering, samtidig som den matte overflaten gir et eksklusivt inntrykk. Overflaten ser også ut til å være mye mer motstandsdyktig mot fingeravtrykk enn på maskiner med aluminium.

Les ogå: Sniktitt på Sonos Playbase

Et lite aber er at hengselet er litt vinglete og ikke demper vibrasjoner på nivå med de beste. Åpningsvinkelen stanser dessuten ved cirka 130 grader, så skjermen kan ikke legges flatt ned mens den er koblet til tastaturbasen. Det kan man med mange andre hybrider. Her må man løsne skjermen, snu den og legge den flatt oppå tastaturet. Men da kommer man ikke til tastaturet.

Aldrende innmat

Skjermdelen har en Core i5-6300U fra forrige Intel-generasjon, 8 GB minne og en rask 256 GB brikkedisk fra Samsung. Det var en ganske standard innmat i de fleste Ultrabooker, før Kaby Lake kom på tampen av 2016. Dette gir fortsatt  god ytelse til de fleste bruksområder, og velger man den såkalte Performance Base får Surface Book et ess i ermet.

Basen inneholder nemlig et batteri og en GM108-brikke fra Nvidia. Brikken tilhører den aldrende Maxwell-generasjonen fra 2015, og er til forveksling lik 940 M, men med raskere minne.

Selv om den ikke akkurat drar skinnet av pølsa, er den bedre til spilling enn Intels integrerte grafikk, samtidig som programmer kan dra nytte av kraften.

Her kan man forvente å spille i HD-oppløsning, og kanskje gå opp til middels bildekvalitet, samtidig som spillbarheten beholdes. Vi opplevde noen driverproblemer, og fikk avvikende resultater i Metro Last Light-testen i Full HD. Siden resultatet ikke er representativt, er det ikke med i tabellen.

Blir varm

Skjermdelen har viftegriller på sidene, og ved lett bruk er viften helt avslått. Det skal litt til før viften spinner opp, og det er først ved tung belastning den blir hørbar. Kjølingen er effektiv, for i motsetning til andre maskiner, der basen rundt prosessorene tynn, så strupes ikke prosessoren på grunn av varme. Det er viktig hvis man skal bruke Surface Book til en jobb som krever jevn ytelse.

Baksiden av skjermen holder seg lunken opp til middels bruk, mens den ble veldig varm under stresstesten. Basen har luftingen oppe ved hengselet, og den holder seg lunken omtrent uansett belastning. Viften i basen la vi heller aldri merke til, for skjermviften lagde mye mer lyd.

Vil du lese flere slike saker? Skaff deg et abonnement på HjemmePC.

God skjerm

Skjermen er på 13,5-tommer, med en oppløsning på uvanlige 3000 x 2000 piksler. Et størrelsesforhold på 3:2 passer meget godt for dem som skal drive med tekstbehandling eller foto- og videoredigering. Skjermen er svært blank, som vanlig på berøringsfølsomme panel, men en lysstyrke på 433 cd/m² holder i mange tilfeller reflekser unna.

Nøyaktig fargegjengivelse

En kontrast på 1933:1 er meget bra, og et sortnivå på 0,224 cd/m² gir skikkelig sort. SRGB dekkes med 94 %, mens AdobeRGB dekkes med 69 %. Fargegjengivelsen er overraskende nøyaktig, dog med et snev av grønnstikk hvis vi skal være pirkete, og det skal vi i denne prisklassen.

Høyttalerne takler stemmer meget godt, men på maks nivå, som er veldig høyt, blir diskanten i overkant skarp. Musikk gjengis uanstrengt og ganske oppløst, men som vanlig mangler lyden bass.

Snaut med tilkoblinger

Utvalget av tilkoblinger er både utdatert og noe magert, med to USB 3.0 og Mini-DisplayPort. Det er bra Microsoft holder fast ved SD-kortlesere, for det er flere som har begynt å kutte ut. Det er en ulempe for mange.

Ladepluggen er en magnetisk sylinder, som plasseres på siden av basen eller i bunnen av skjermen. Det er smart, for den løsner hvis får seg et rykk. Lydutgangen er plassert oppe til høyre på skjermdelen, og det er litt knotete, for man får ofte kabelen i veien.

Vi fikk 460 Mbps fra det trådløse AC-nettet en knapp meter fra ruteren. En driftstid på 5t 35 min i variertbrukstesten, med begge batteriene i bruk, er meget bra.

God skrivekomfort

Tastaturet har meget god skrivekomfort, med passe fast anslag og en relativt lang vandring. Tastene har lys og er stillegående. Merkelig nok har ikke tastaturet hurtigtaster for å endre lysstyrken på skjermen, men et nettsøk avslørte at Fn+Del/Backspace gjør susen.

Klikkeplaten er stor og presis, med en relativt dempet klikkelyd. Pekefunksjonene på skjermen fungerer glimrende, både med fingre og den aktive pennen.

Penn som Surface Pro 4

Pennen er for øvrig identisk med den som leveres med Surface Pro 4. Windows Ink, et arbeidsområde der man kan skrible og tegne, fungerer også bra, men vi har ikke prøvd det mye.

Likte du denne saken?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook!

[Konklusjon og oppsummering etter bilde og tabell]