Lekker kombi-PC

Det er noe «applesk» over Matebook. Innpakningen og emballasjen viser tydelig hvor Huawei har hentet inspirasjon fra. Hadde det ikke vært for logoene, kunne vi fort ha trodd det var et Apple-produkt vi pakket opp.

Selve Matebook ser ut som et nettbrett, men det kjører Windows 10 som en hvilken som helst bærbar PC. Ved å fungere både som nettbrett og PC, stiller maskinen i samme kategori som Microsoft Surface Pro 4. Hos Huawei er riktignok det avtagbare tastaturet inkludert i prisen – hos Microsoft er det ekstrautstyr.

Veldig bra kvalitetsinntrykk

Selve Matebook er utrolig velbygd, og oser av kvalitet. Som nettbrett er det godt å holde og virker minst like godt sammenskrudd og designet som en iPad.

Skjermen er på 12-tommer og har en oppløsning på 2160 x 1440. Det betyr at den er litt mindre enn både Surface Pro 4 (12,3») og iPad Pro (12,9»), og den har også en lavere pikseltetthet på 216 piksler pr. tomme, mot 267 og 264 på hhv. Surface Pro 4 og iPad Pro.

Skjermen er likevel veldig fin å bruke, og den oppleves både skarp og lyssterk. Den har kanskje ikke helt det samme nivået av anti-

refleksbehandling som iPad Pro, men den gode lysstyrken gjør det likevel overkommelig å bruke den selv i et godt opplyst miljø med store vindusflater, slik det er på kontoret hos HjemmePC.

Rundt skjermen er rammene relativt tynne, og baksiden er i ett stykke aluminium, med svakt avrundede kanter. Det er frontkamera på ene langsiden, slik at den er midt på toppen av skjermen når Matebook brukes i vanlig laptop-modus.

På ene kortsiden sitter en hodetelefonkontakt, og på andre siden sitter en eneste USB-C-tilkobling. Her kjenner vi oss umiddelbart igjen fra Apples lille, tynne MacBook, der vi irriterte oss over å måtte dra ut ladestrømmen hver gang vi måtte plugge i adapteren for vanlige USB-enheter. Vi hadde virkelig satt pris på to USB-C-kontakter, og ikke bare én. På høyre siden sitter også volumknappen, og mellom opp/ned-kontrollene sitter det en diskret plassert fingeravtrykkssensor, som fungerer upåklagelig sammen med Windows.

Skuffende tastatur

Matebook gir i det hele tatt et veldig godt inntrykk, men tastaturløsningen er dessverre ikke god nok. Tastaturet er en slags mappe i imitert skinn, og ser for så vidt eksklusivt ut, men det fungerer altfor dårlig. Knappene har naturligvis kort vandring, noe som gjerne er en vanesak, men verre er det at hele «basen» ikke ligger flatt på underlaget, og dermed svikter og flekser for hver eneste bokstav man skriver.

Det er ingen støtte på baksiden av Matebook, slik Surface har, og derfor er man avhengig av at tastaturmappen gjør en god jobb. Flere ganger opplevde vi imidlertid at magnetfunksjonen ikke var sterk nok, og at alt sammen kollapset når maskinen skulle flyttes litt. Flere ganger var vi nær ved å miste hele Matebook i gulvet. Å ha Matebook stående i tastaturet sitt på fanget blir altfor vaklete. Både Microsoft Surface Pro og Apples iPad Pro har bedre tastaturløsninger enn dette.

Tastaturet er også med på å dra opp totalvekten med en halv kilo. Likevel blir man avhengig av dette tastaturet, for det er den eneste måten å få Matebook til å stå oppreist, siden den mangler en støtte på baksiden, slik som Surface har.

Ta testen: Kjenner du logoen?

Bra tilbehør

Huawei har laget både en penn og en smart dokkingløsning for Matebook. Skjermpennen kan registrere 2048 trykknivåer, akkurat som Surface, og pennen fungerer aldeles utmerket. Et smart detalj for alle som holder presentasjoner, er for øvrig at det er en laserpeker i andre enden av den elektroniske pennen. Av en eller annen grunn skal pennen lades via micro-USB og ikke USB-C, slik som PC-en. Det er litt rart, og det følger en overgang fra USB-C til micro-USB i esken til Matebook, men du må sørge for å ha den med deg.

Pennen har sin egen parkeringsplass i en bærbar dokking. Matedock, som den heter, kan gi både ethernet, USB-hub og skjermtilkobling (VGA og HDMI). Dermed er det veldig kjapt og enkelt å dokke maskinen på et skrivebord med fullblods mus, tastatur og skjerm.

Les også: Test av Sony MDR-1000X - trådløst og støydempende hodesett

Ytelse

Under panseret er det en Intel Core m³-6Y30 som sørger for tallknusingen. Dette er en svært strømgjerrig prosessor på 900 MHz, men som girer opp hastigheten til 2,2 GHz hvis den må – og om den har tilstrekkelig kjøling til det. Kjølingen på Matebook er fullstendig vifteløs, og varmeutviklingen kjennes svært godt på baksiden når vi setter den på noen tunge oppgaver litt over tid. Det ser også ut som om ytelsen strupes litt etter hvert som prosessoren blir varmere og varmere – det er slett ikke uvanlig på denne type maskiner.

Ytelsestestene avslører at m³-prosessoren ikke gjør Matebook til en rakett. Du kjøper ikke denne for kreative oppgaver som video, bilder, 3D og VR. Matebook er derimot fin for folk på farten, enten det er studenter, selgere, og andre som ikke trenger rå ytelse, men setter pris på portabiliteten og det faktum at du får et flott nettbrett og PC i ett.

Har man behov for en PC av denne typen, men med bedre ytelse, er det nok Surface Pro 4 man skal se etter. Den kan fås med både i5- og i7-prosessorer, som alltid vil yte en del bedre enn denne m³-prosessoren. Surface Pro 4 er til gjengjeld dyrere. De som ikke har behov for spesielt høy ytelse, har en utrolig flott maskin i Matebook, men dessverre står ikke tastaturet helt i forhold. Forhåpentligvis kommer Huawei med andre tastaturløsninger senere. Prøv uansett tastaturet i butikk før du handler – kanskje synes du løsningen er helt ok.

Matebook finnes i flere forskjellige konfigurasjoner hvor kombinasjonen prosessor, minne og lagring er litt forskjellig. Det finnes blant annet en noe kraftigere m5-utgave. Vår modell er identisk med den m³-baserte modellen som selges i Norge, med det unntaket at vår modell har 256 GB lagring, mens den som selges i Norge har 128 GB lagring. Vi har derfor oppgitt prisen til 128 GB-versjonen.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook!

Bra teknologilesestoff hver måned? Kjøp HjemmePC her.

Testresultater for Huawei MateBook:

Denne saken ble første gang publisert 28/10 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.