Tips og triks: 20 støydempingstips

1. Matter

Mye støy kommer som resultat av vibrasjon. Særlig et lett aluminiumskabinett er utsatt for at store plater i sidedeksel og dør begynner å vibrere. Dette kan dempes med tynne vibrasjonsdempende plater som limes på innsiden.

Disse kalles gjerne asfaltplater, asfaltgummi, dempepapp eller bitumen. Bilrekvisitaforetninger som Biltema, Bilextra, Mekonomen og Torshov har dette.

For vibrasjonens skyld holder det å lime mattene på innsiden av de store flatene, men det skader ikke å gå grundig til verks når du først er i gang.

Kler du hele innsiden av kabinettet med slike matter, får du en støyisoleringsgevinst også. Det finnes også tykkere støyisolerende matter som kan brukes dersom det er plass i kabinettet.

Pris: fra 50 kr

Del på Facebook Del

2. Dempeføtter

Vibrasjonsdemping av hele kabinettet kan også ha god effekt, særlig hvis PC-en står rett på et tregulv eller på en skrivepult. Det finnes sorbotanføtter tiltenkt Hi-Fi-komponenter som du kan kjøpe, men du kan også kjøpe en billig musematte og klippe eller skjære til stykker tilsvarende størrelsen på føttene til PC-en.

Hos Clas Ohlson og lignende butikker har de også vibrajsonsdempende føtter beregnet for vaskemaskiner og lignende.

Pris: fra 20 kr

Viftehastighet

Hvor fort skal viften snurre? Tommelfingerregelen er at man skal skru ned hastigheten til det turtallet der viften sørger for akkurat nok luftstrøm til å forhindre komponenten i å overopphete. Ikke gå lavere på hastigheten enn at du har en støymessig gevinst av det.

3. Viftestyring via BIOS

Glem ikke at BIOS også kan ha mulighet for å overvåke temperaturen og justere viftehastigheten i forhold til kjølebehov. På hovedkortet sitter jo strømkontaktene for prosessorvifte og kabinettvifte(r).

Avhengig av hvor mange pinner det er på disse kontaktene, kan de i tillegg til å forsyne viftene med strøm også rapportere om omdreiningshastighet og eventuelt viftestyring i tillegg. Sjekk om det er mulig å justere hastigheten ut i fra temperaturgrenser du selv setter.

4. Viftestyring via programvare

Mange hovedkort kommer med en eller annen programvare for overklokking eller ytelsesovervåkning, der viftestyring er del av pakka.

Typisk kan prosessorviften styres i forhold til diverse ytelsesprofiler, og har du et skjermkort fra samme produsent som hvoedkortet, kan det hende samme program kan ta seg av skjermkortvifta. Sjekk hva som ble levert med hovedkortet!

Andre aktuelle programmer er Rivatuner, som er et tuningverktøy til skjermkort. Viftestyring av skjermkortvifta er del av dette programmet. Også FanMate er et kjekt program for viftestyring.

Dette overvåker også temperaturer via BIOS, og lar deg overvåke viftehastigheter. Via noen typer hovedkort og viftetyper, kan det også styre rotasjonshastigheten på viftene. SpeedFan er også et kjekt program for å overvåke temperaturer og regulere viftehastigheten på støttede hovedkort.

Pris: gratis

5. Spenningsregulatorer

I nettbutikkene finnes viftestyringskomponenter i bøtter og spann. De billigste er rett og slett spenningsregulatorer som settes mellom strømkontakten på hovedkortet og selve viften. Dermed kan du manuelt sette ned hastigheten på viftene. Husk bare på å overvåke temperaturen som hovedkortet rapporterer, slik at du kan opprettholde tilstrekkelig kjøling.

Det finnes også mer avanserte viftestyringspaneler med mulighet for å styre flere vifter. Noen har også mulighet for temperaturovervåkning og temperaturalarmer.

Pris: fra 50 kr

6. Nye vifter

I all hovedsak er store vifter stillere enn små. Men kabinettet avgjør hvor store vifter du kan bruke, og det samme gjelder prosessorkjøleren. Man er nødt til å bytte ut med tilsvarende størrelse. Noen viftetyper er imidlertid stillere enn andre, også på samme turtall. Både lagertype og form på viftebladene er med på å avgjøre støynivået.

Dessuten kan viftene også skape vibrasjonsstøy i kabinettet, noe man enkelt kan komme til livs ved å montere viftene i gummioppheng. Produsenter som Acasa, Papst, Noctua, Nexus, SilentX og Fractal er alle kjent for å lage støysvake vifter med god luftkapasitet, men surf for all del rundt på nettet etter tester og brukertilbakemeldinger før du bestiller.

Pris: fra 50 kr

7. Bedre prosessorkjøler

Det er flere ting som skiller en god prosessorkjøler fra en dårlig en. Prosessorkjølere er gjerne laget i enten kobber eller aluminium, der kobber generelt er oppfattet som en mer effektiv varmeleder. I tillegg skal flaten mot prosessoren være ekstremt jevn. Jevn overflate gir bedre kontakt mot prosessoren, som igjen gir bedre varmetransport vekk fra prosessoren.

Når du skal velge prosessor bør du velge en modell som kan ha størst mulig vifte i forhold til kabinettet, men du bør også tenke på kjølerdesignet i forhold til luftgjennomstrømningen i kabinettet ditt.

Noen vil at viften skal blåse i retning strømforsyningen, som igjen blåser luften ut. Andre foretrekker en modell der viften kan hente frisk luft utenfra og blåse mot hovedkortet.

Husk at noen kjølere kommer uten vifte. Husk også å kjøpe en modell som passer din prosessorsokkel. Det følger som regel med kjølepasta med alle kjølere - denne duger som regel godt nok.

Pris: fra 100 kr

8. Brikkesettkjøler

Har hovedkortet dit en liten hylende vifte på hovedkortet? Fjern den og erstatt med en passende kjøleribbe. Så lenge du har tilstrekkelig luftsirkulasjon i kabinettet, funker en passiv brikkesettkjøler helt supert.

Brikkesettkjølere fås i mange forskellige varianter, helt fra små aluminiumsribber til store rørbaserte konstruksjoner. Festes til brikkesettet med festefjærer eller termisk lim.

Pris: fra 50 kr

9. Ny skjermkortkjøler

Ofte er skjermkortviften den store støysynderen i en PC. Dersom den ikke lar seg temme via programvare, kan du vurdere ettermarkedskjølere. Her gjelder det å finne en modell som passer akkurat din skjermkorttype, men det er laget avanserte, stillegående kjølesystemer for de aller fleste skjermkort.

Dersom du lar deg friste til å montere passiv kjøling på skjermkortet (eller kjøpe skjermkort med passiv kjøling), må du være svært nøye med luftgjennomstrømningen i kabinettet.

Pris: fra 200 kr

10. Ny prosessor

Enkelte eldre prosessorer utvikler ekstremt mye mer varme enn de nyeste. Varm prosessor betyr større kjølebehov, og dermed høyere viftehastighet. For eksempel var de siste prosessorene i Intels Pentium 4-serie noen gloheite rakkere.

Har du en slik, bør du sjekke om hovedkortet ditt støtter Core 2 Duo, som bruker mindre strøm og utvikler mindre varme. I en god del tilfeller vil du kunne oppgradere til en kjøligere prosessor uten å bytte hovedkort.

11. Vannkjøling

Jo, vannkjøling er effektivt og det kan være svært stillegående. Men det er ingen automatikk i at vannkjøling er stille, og ofte kan gode luftkjølte systemer være langt stillere. I et vannkjølingssystem er det en radiator som kjøles ved hjelp av en vifte.

Vannpumpen i et slikt system er også en støykilde, så selv om et vannkjølingssystem har et støydempingspotensial, vil det aldri ble musestille. Bruk derfor vannkjøling først og fremst fordi det kjøler bra, ikke fordi du er på jakt etter en svært stillegående PC.

12. Harddisk

Noen harddiskmodeller støyer mer enn andre, men forskjellene er ikke voldsomt store. Eldre harddisker kan imidlertid ha en høyfrekvent ulelyd, men da er det på tide å bytte den ut uansett.

Den mest effektive støydempingen av harddisker er å på en eller annen måte dempe vibrasjonene fra dem. Harddisker har en svak vibrasjon så fort de får strøm på seg og begynner å spinne, og i enkelte kabinettkonstuksjoner vil denne vibrasjonen forplante seg og høres svært godt. Under lesing kommer det i tillegg den karakteristiske harddiskknatringen.

Det finnes en rekke vibrasjonsdempingsremedier på markedet. Enkle gummioppheng og vibrasjonsdempende drevrammer finnes i hopetall.

Ulempen med slike løsninger er at harddiskene må monteres i 5,25"-brønner (DVD). Husk at gummioppheng ikke vil lede varme fra harddisken og videre ut til metallet i kabinettet, så sørg for harddiskvifte dersom du satser på gummi.

Pris: fra 150 kr

13. 2,5-tomms-disker

Vanligvis bruker man 3,5-tommers harddisker i stasjonære PC-er. Bygger du en HTPC, kan det være en ide å heller bruke de harddiskene som vanligvis brukes i bærbare PC-er, 2,5-tommers disker. Disse støyer langt mindre og avgir som regel også mindre varme.

Merk bare at 3,5-tommers disker spinner 7.200 eller 10.000 RPM, runder pr. minutt, mens 2,5-tommers disker har en omdreiningshastighet på 4.200, 5.400 eller 7.200 RPM.

Høyere hastighet betyr som regel bedre ytelse, men også mer støy. Det finnes 10.000 RPM 2,5-disker, men disse er dyre. 2,5-tommers disker fås for øyeblikket kun opp til 500 GB.

14. Solid State Drive

Mange liker SSD fordi de verken gir støy eller varme. Ulempen er pris pr. gigabyte. Det finnes imidlertid produkter på markedet som lar deg bygge SSD på egenhånd ved å installere billige SD- eller CF-kort i en drevramme som installeres som en hvilken som helst harddisk.

Dette er ikke et prosjekt for hvermansen, men kan være artig for entusiaster. Man kan for eksempel ha operativsystemet på SSD, og heller legge alt av filer og dokumenter på en nettverksdisk plassert i et annet rom.

Pris: fra 250 kr

15. DVD-hastigheten

DVD-drevet i PC-en spinner platene i en voldsom hastighet. Kjekt når du skal lese mest mulig data på minst mulig tid, men irriterende støyende hvis du bare skal se en DVD-film eller høre på en musikk-CD.

Det beste programmet for å kontrollere lesehastigheten på CD/DVD-drevet heter AnyDVD. Med dette kan du bestemme at DVD-filmer og musikk-CD-er skal spinne på lav hastighet uten støy.

Programmet har også mange andre fine egenskaper, som å gjøre drevet ditt regionsfritt, sikre avspilling av DVD-filmer med brukersperrer, og gjøre det mulig å hoppe over irriterende obligatorisk reklame på DVD-filmer. 21-dagers prøveversjon finner du på www.slysoft.com.

Pris: fra € 41

16. Ryddig kabinett

Hvis du har bygd PC-en sjøl og slurvet med kablingen inne i kabinettet, kan dette hindre ventilering. Dermed stiger temperaturen og automatisk styrte vifter må jobbe fortere og mer støyende for å bli kvitt varmen. Hvis du har strømforsyning med modulære kontakter, ta ut dem du ikke bruker. Har du vanlig strømforsyning, lag en kabelkveil av de kablene du ikke bruker og heng den opp med strips slik at den ikke hindrer luftgjennomstrømning. Flate IDE-kabler kan brettes og festes til sideplaten i kabinettet med heftemasse (slik som man bruker på plakater) eller dobbeltsidig tape.

Pris: gratis

17. Pleksiglass og rør

Dersom kabinettet ditt ikke er helt optimalt designet for luftsirkulasjon, kan du hjelpe luften i riktig retning ved hjelp av pleksiglass. Dette kan brukes for å hjelpe varm luft ut, eller frisk luft inn.

Pleksiglass er lett å forme ved hjelp av en varmepistol. En Dremel kan lett kutte og tilpasse pleksiglasset til å passe der du vil ha det. Bor hull for skruer eller lim stykkene fast. Fleksible ventilasjonsrør kan ofte også brukes.

Både pleksiglass og ventilasjonsrør finner du i byggevarebutikker eller hos Biltema eller Clas Ohlson.

Pris: fra 40 kr

18. Nytt kabinett

De siste årene har det blitt mer og mer fokus på støysvak kjøling, så i designet av moderne kabinetter er det generelt tatt mer hensyn til effektiv luftsirkulasjon enn det var tidligere.

Men dette er fortsatt en jungel bestående av utrolig mange produsenter, og med vekslende kvalitet.

Å kjøpe nytt kabinett er derfor «litt bingo», men litt research kan hjelpe deg langt på vei til det perfekte kabinettet. Utseende er viktig, men ikke la det være det eneste kriteriet når du velger kabinett.

Det finnes etter hvert mange lette aluminiumskabinetter, og som regel trekkes dette fram som noe positivt. Min erfaring er derimot at tynne aluminiumsvegger vibrerer lettere enn tyngre konstruksjoner.

Velg kabinetter med mulighet for 12 cm kabinettvifter i begge ender. Om ikke de medfølgende viftene er stille nok, finnes det mange gode ettermarkedsvifter. Besøk alltid produsentens hjemmesider for å se bilder av innsiden, og dann deg et bilde av hvordan produsenten har tenkt seg luftsirkulasjonen.

Pris: fra 450 kr

19. Ny strømforsyning

Det er lite man kan gjøre med en støyende strømforsyning, og vi anbefaler ikke at du åpner strømforsyningen for å bytte vifter.

Skaff deg heller en ny strømforsyning. Når du handler strømforsyning skal du tenke på hvordan den skal monteres i kabinettet ditt. Bør strømforsyningen ha viften plassert bak eller under? Kabinettdesignet gir deg svaret.

Viftestørrelse gjelder for strømforsyning som med alle andre komponenter: stor vifte dytter mer luft med mindre støy. Se etter modeller med 12 cm vifte. Sjekk tester på nettet, gjerne SilentPCreview.com, slik at du har noe håndfast å støtte deg på med tanke på støynivået.

Stort sett alle produsenter vil kalle strømforsyningen sin «Silent», men bare et fåtall snakker virkelig sant. Vi anbefaler å legge litt penger i strømforsyningen, her gjelder virkelig begrepet «du får det du betaler for».

Pris: fra 650 kr

20. Plassering av PC-en

Støynivået er også avhengig av hvor du plasserer PC-en. For det første vil den kunne begynne å vibrere dersom den ikke står på et plant underlag. Det er også viktig å sørge for at plasseringen ikke hindrer utlufting.

Setter du den inn i en trang hylle eller et skap slik at ventileringen hindres, vil du få en temperaturøkning som gjør at temperaturstyrte vifter automatisk vil jobbe hardere og dermed støye mer.

Har du mulighet, går det selvsagt også an å sette PC-en i et naborom og trekke kabler gjennom veggen. Maks anbefalt lengde på en USB-kabel er ifølge USB.org 3 meter for en «low speed device» og 5 meter for en «full speed device». Den offisielle DVI-standarden krever at alle enheter skal fungere med 5 meters DVI-kabel, men i praksis vil det aller meste av utstyr takle lengre kabler enn dette.

Pris: fra 0 kr

Del på Facebook Del

Les også:

11 tips til bedre portrettbilder

Test: Mobil med uvirkelig god skjerm

Her er mormors nye skrytealbum

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.