Bråkebøtte med wow-faktor

Vaio Fit-serien er en såkalte konvertible PC-er. Med et enkelt håndgrep kan den forvandles til et nettbrett. Sonys måte å flippe skjermen rundt på er en av de mest elegante løsningene vi har sett. Mekanikken går på ingen måte utover utseendet på maskinen. Skjermlokket er bare marginalt tykkere enn en vanlig skjerm, og konstruksjonen får skjermpanelet til å virke enda bedre beskyttet. Resultatet er imidlertid det samme som hos Lenovos Yoga Pro 2.

Basen er også stilren og pen, men her virker ikke saker og ting like stramt og solid. Basen gir lett etter for trykk, og hele maskinen bøyer seg om man bærer den i en hånd med grep om forsiden av båsen. Tastaturet flekser også en god del, og tastene har kort vandringsvei og ullent anslag.

Fordeler og ulemper

Etter at skjermen er flippet rundt, kan hele maskinen legges flatt som et nettbrett, men man kan også la den stå oppreist for å vise ting på baksiden.Det kan være nyttig på møter og lignende.

Dessverre har designet en stygg ulempe. I vanlig bærbar-modus tar bakre del av skjermen ned i bordplaten når man åpner lokket noe særlig mer enn 90 grader. Dette får basen til å heve seg fra underlaget. Sony har derfor satt noen gummipropper på den delen av skjermen som tar nedi, men de gir ikke nok friksjon mot underlaget. Dermed sklir hele maskinen altfor lett rundt på bordet.

Dette er synd, for slike irriterende detaljer ødelegger for brukeropplevelsen.

Likevel er det en ting som er enda verre. Til tross for at dette er en Haswell-maskin med Core i7-4500U med et strømforbruk på bare 15 watt, har ikke Sony greid å lage en kjøleløsning som fungerer ordentlig. Viften går nærmest konstant, og det skal svært lite belastning til før viften girer seg opp til et irriterende høyt nivå. Dette er langt fra hva vi forventer av en PC til over 10.000 kroner i 2014. Et kjapt søk på nettet forteller om mange Vaio Fit-eiere som er skuffet over viftestøyen.

På ytelsestestene ser vi også at Vaio Fit 13 skårer dårligere enn Lenovo Yoga 2 Pro og andre maskiner med nøyaktig samme "motor". Vi mistenker rett og slett at prosessoren setter ned hastigheten fordi den ikke blir tilstrekkelig kjølt.Testene er da kjørt i såkalt standardmodus.

Det finnes et stillemodus også, men det får prosessoren til å slakke enda mer av. Performance-modusen er helt ubrukbart, for da girer viften opp noe helt voldsomt.

Sony-snacks

Det er flere Sony-innovasjoner ved denne PC-en som vi setter pris på. En av dem er Assist-knappen. Denne åpner et Sony-kontrollpanel når maskinen er på, og ved oppstart åpner den Sonys egen gjenopprettingsprosedyre. En assistent som fungerer på denne måten kunne godt flere andre produsenter ha laget.

Sony er også av dem som inkluderer en flott elektronisk penn på enkelte av sine modeller. Til enkelte applikasjoner og noen typer bruk er dette helt genialt, og mye mer nøyaktig enn hva du får til med fingeren på en berøringsskjerm.

En siste innovativ løsning er den medfølgende trådløse ruteren. Dette er en bitte liten ruter som festes til laderen. Inn i den setter man da nettverkskabelen, og vips så har man trådløst nettverk. Dette er glimrende til f.eks. hotellbruk når du har tilgang til kablet nett, men når hotellets trådløse nett har dårlig dekning. Det er også et godt plaster på såret når maskinen ikke har fått plass til egen nettverksport. På minussiden må vi likevel anmerke at maskinen ikke har den siste trådløsstandarden, 802.11ac, noe som er synd.

Konklusjon

Sony har laget en attraktiv pakke her. Skjermen er bra, museplaten er ok, lyden er bra og flipp-mekanismen velfungerende.

Vi liker pennen, og vi liker den trådløse ruteren. Men særlig viftestøyen trekker ned. Det faktum at maskinen sklir rundt på bordet når den brukes i vanlig laptop-modus hjelper heller ikke.

Vi liker virkelig det Sony er inne på her, og wow-faktoren er definitivt til stede. Dessverre er det samtidig for mange skuffelser, så her må Sony nøye seg med en treer.

Les også:

Test: Supert actionkamera med god lyd

Her er de beste tastaturene til iPad

Test: Samsung Galaxy S5

Denne saken ble første gang publisert 25/04 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.