– 13.000 år til isen har smeltet

Grønland mister over 200 km3 i året og smeltingen øker. Det viser forskning som er basert på data fra GRACE-satellittene.

- GRACE-satellittene gjør gravitasjonsmålinger som kan brukes til å hente ut informasjon om endringer i isen. Vi kan se om isen legger på seg eller smelter. Dette er fantastisk ny teknologi som kan gi mye mer nøyaktige tall for massebalansen til isbreer enn før, sier Dag Anders Moldestad ved Norsk Romsenter, til klikk.no.

Presise data

Det er særlig snøfall, issmelting og forflytning av store vannmasser som gir utslag på gravitasjonsmålingene fra satellittene.

GRACE-satellittene ble skutt opp i 2002 og har imponerende presise data. Fem ulike forskerteam har tatt for seg tallene fra satellittene.

- Smeltingen er forskjellig fra år til år, og det ser ut som den er størst annethvert år. Smeltingen har for eksempel vært større i 2005 og 2007, noe som henger sammen med at 2003, 2005 og 2007 hadde de høyeste sommertemperaturene på Grønland på over 60 år.

- Basert på målingene de siste årene vil det ta 13.000 år før isen på Grønland har smeltet, hvis det fortsetter i samme tempo, sier Moldestad, som er seniorrådgiver for jordobservasjon.

Smeltingen akselererer

Sommertemperaturen på Grønland har økt med 1.7 grader mellom 1991 og 2006. På hundre år betyr det en havnivåstigning på fem-seks centimeter. Det er ikke så skremmende tall, men problemet er bare at målinger fra GRACE-satellittene tyder på at smeltingen på Grønland akselererer.

I virkeligheten vil antagelig hastigheten variere fra år til år og farten på smeltingen er forskjellig i lavtliggende og høytliggende områder.

Flere bruksmuligheter

Kraftbalansen mellom brefronten og det indre av breen vil være vesentlig for framdriften av breen, sammen med tilgjengelig smeltevann under og i breen og topografi under breen. For brearmer under havnivå vil temperaturen på sjøvann i kontakt med breen også ha betydning.

GRACE-satellittene skulle i utgangspunktet gjøre målinger frem til oktober 2009, men Dag Anders Moldestad tror man forsøker å holde dem i aktivitet til en eventuell etterfølger er klar.

- Desto lengre satellittene er oppe, desto flere muligheter ser man til å finne ut mer om kloden vår. Dataene blir brukt til mye mer enn de opprinnelig var tenkt til, og man ser flere og flere bruksmuligheter. Nå som det er større fokus på klima blir det nok satt inn trykk for å få en etterfølger, men det skjer ikke over natten.

Mange nye svar

Det er Tyskland og NASA i USA som har samarbeidet om GRACE-satellittene.

Flere og flere satellitter blir sendt opp for å gjøre mer og mer nøyaktige målinger. Moldestad sammenligner utviklingen med da internett kom.

- Først var det bare spesielt interesserte som brukte internett, og i begynnelsen ga ikke et søk så mange oppslag. Etter hvert blir det mer og mer info og oppgaven blir så å sile ut det som er viktig informasjon for oss. Satellittene kan nå gi målinger innenfor forskjellige fagfelt. Det å koble disse opplysningene sammen og få ut essensen av disse, kan gi oss mange nye svar, sier Dag Anders Moldestad.

Ny satellitt utsatt

Den europeiske tyngdefeltsatellitten GOCE skulle ha blitt skutt opp i oktober, men er utsatt. Målingene fra denne satellitten kan gi mer nøyaktige målinger av isen på Grønland.

- La oss håpe at GRACE-satellittene fungerer i flere år framover, slik at vi ser om Grønland akselererer videre, eller om vi får en nedbremsing på basis av det relativt kalde året 2008 og den lave solaktiviteten nå, sier Terje Wahl i en kommentar på Norsk Romsenter sine nettsider.

Denne saken ble første gang publisert 22/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.