Spyler av det meste
Alle bør ha en høytrykksspyler
– Det er samspillet mellom vannmengde, -trykk, -temperatur, og kjemikaliene og tiden de får virke, som avgjør resultatet. Det sier Jan Terje Nikolaisen, ekspert på bruk av høytrykksspyler.
Alle menn burde ha en høytrykksspyler. Det er tøft og moro. Den har hylster, og pistolhåndtak, du kan trekke på 1/5-dels sekund, og sprute ut vann med voldsomt trykk. Det er vanngeværet du drømte om som barn, ganger 100. I praksis forvandler den et trykk på 4–6 bar fra kranen til rundt 140-160 bar.
Fire faktorer
Jeg dro til Kärcher for å lære meg hvordan jeg skal bruke høytrykksspyleren smartere, for det er ikke bare å spyle løs. Der fikk jeg presentert selveste renhetsloven for all rengjøring.
– Det er fire faktorer som til sammen bestemmer resultatet av vasken; kjemikaliene du bruker, tiden de får virke, temperaturen på vannet, og den mekaniske effekten, altså hvor mye vann og hvor hardt det påføres, forklarer Jan Terje Nikolaisen, salgssjef på bilvask.
Best med varmtvann
De fleste av oss bruker kaldt vann fra springen i spyleren. Det fungerer, men det er ikke optimalt.
Alle Vi Menn siden 1951
Neste år har Vi Menn eksistert i 70 år. Heldigvis har vi samlet alle blader vi har laget siden den gang, de finner du på Vimennpluss.no.
– Tenk deg klesvask og oppvask; vaskemidlene virker best med varmtvann. For høytrykksspylerne våre gir 47 grader varmt vann best resultat, men vi sier at mellom 25-40 grader er bra. Men ikke bruk varmere vann enn spyleren tåler. Det fins spylere som varmer opp vannet, men det er rimeligere å installere varmtvannskran på husveggen med innstilling for ønsket temperatur, tipser Jan Terje.
For oss som bruker kaldt vann, må dette kompenseres med mer såpe, lengre virketid og mer vanntrykk og arbeid, for å oppnå samme resultat. Det er renhets-
loven i praksis. Trykket på vannet som skal arbeide med rengjøringen kan stilles inn på spyleren, men det fins andre metoder.
– Det letteste er å regulere avstanden til objektet. På hagemøbler og alt av tre holder du god avstand, ellers vil vannet trenge inn i trefibrene og flise dem opp. På steinheller og fjell kan du bruke hardt trykk. De fleste merker har et eget munnstykke til dette, en såkalt rotordyse, som øker trykket betydelig. Holder du den tett inntil objektet, er den veldig sterk, men igjen; med mer avstand senker du trykket og får bredere stråle, sier Jan Terje.
Nedenfra og opp
På bil anbefales en avstand på 10-20 centimeter og fullt trøkk.
– La strålen treffe bilen på skrå slik at du høvler av skitten. Arbeid deg sidelengs nedenfra og opp. Til slutt spyler du av overflødig såpe ovenfra og ned, forklarer Jan Terje.
Et annet stikkord for skånsom bilvask er minst mulig gnukking.
– Vi sier at du kan vaske med svamp rundt hver tiende gang for å få vekk gjenstridig møkk, for med svamp risikerer du riper i lakken. En vanlig bilvask er å påføre kjemikalier, la dem virke noen minutter og så spyle av. Vil du bruke svamp, tar du på et nytt lag skum etter den første vasken og bruker svamp på runde to. Da er det få partikler igjen som lager riper, sier han.
Universalsåpe
Før du trår til med den artige spylingen, er det alfa og omega å bruke riktige kjemikalier til riktig underlag. Det er et utall produkter, men står det terrasse, så går det på terrasse. Det fins egne midler for vinduer, for stein og for plast, men også universalsåpe som kan brukes på det meste.
Til bilvasken anbefaler Jan Terje tre ulike kategorier rengjøringsmidler.
– Først påfører du avfetting nederst på karosseriet, med fokus på området bak hjulene. Det skal fjerne asfaltstøvet. Så sprayer du felgrens på felgene, som fjerner det mer gjenstridige bremsestøvet, og til slutt dekkes hele bilen med bilsjampo, som er en alkalisk såpe. La dette virke i to-tre minutter før du begynner med spylingen.
Kjøl ned
Bilvask må ikke utføres i direkte sollys.
– Da er bilen for varm, vannet i sjampoen vil fordampe, og såpen kan feste seg som en tynn grå film på lakken. Finn en skyggefull plass, kjenn alltid på bilen før du vasker, og nedkjøl eventuelt med kaldt vann før du begynner. Dette gjelder for alle flater som påføres kjemikalier før spyling, sier Jan Terje.
Til slutt nevner han en annen kuriositet altfor mange eiere av høytrykksspylere har hatt en bitter erfaring med. På spyleren står det nemlig et lite merke med påskriften «tåler ikke frost».
Nyhetsbrev: Motta siste nytt fra Vi Menn hver uke
– Mange opplever at spyleren ikke virker etter en vinter i garasjen, og det er selvforskyldt. Tøm alltid spyleren etter bruk ved å løsne vannslangen og kjøre spyleren tom. Heng spyleren høyt i garasjen, ikke på gulvet, der er det kaldest. Skal du være garantert mot frostskader, fyller du spyleren med kjølevæske om vinteren, den samme som er i bilradiatoren. Neste vår fører du kjølevæsken tilbake i kannen du fylte fra og bruker væsken igjen neste vinter, forklarer Jan Terje.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 43 2020