Sløseriombudsmannen: Tour de Oslo
Pøser ut milliarder til sykkelveier
I Oslo pøses milliardene ut på sykkelveier. Byrådets mål var å få 150 000 innbyggere på pedalene. Etter fire år har de nådd 10 000. Fiaskoen har bare utløst enda større pengebruk. Og vi betaler.
Ingen skal anklage Oslo bystyre for ikke å sette seg hårete mål. Siden 2015 har våre folkevalgte i hovedstaden jobbet for å få 150 000 av byens 683 794 innbyggere til å begynne og sykle.
Til tross for en enorm satsing gjennom fire intense år, med milliarder av innbyggernes skattekroner, viser kommunens egne telleapparater at man bare har nådd rundt 10 000. Eller 6,7 prosent av målet, som mange vil si.
Bystyret tåler tydeligvis en støyt, for det ser ikke ut til at disse bitre resultatene frarøver dem nattesøvnen. De kjører bare ufortrødent videre med nye kolossale investeringer.
Mens private bedrifter og andre som er nødt til å bruke egne penger på sine investeringer, er avhengig av å vurdere kostnader mot nytte, er byregjeringen høyt hevet over den slags trivialiteter.
LES OGSÅ: Supertankeren som ble verdens største flytende sykehus
Kom ikke her.
Det er anslått at kostnaden for nåværende og fremtidig utbygging av cirka 350 kilometer sykkelvei vil koste 14,1 milliarder. Pust rolig og les tallet: 14 100 000 000
kroner. Rause tall, ja, svimlende tall når man vet at de som får glede av disse skattekronene i øyeblikket utgjør 1,5 prosent av byens befolkning.
Når Oslo MDG, Ap og SV skryter av at dette er nye høyder i norsk sammenheng, har de helt rett, de nærmest sprenger skalaen når det gjelder utbygging av sykkelveier. Men hvem har glede av det? Dette spørsmålet stiller de ikke seg selv. Og hvor mange straffes av utbyggingen?
Bare i fjor ble det fjernet 767 parkeringsplasser, og det finnes i dag ingen offentlige parkeringsplasser for private i sentrum.
Majorstuen er neste.
Her er det snakk om storsatsing. Når det brukes så enorme mengder med skattekroner og innføres rekordhøy eiendomsskatt og stadig dyrere bomringer for å finansiere det hele, burde man ikke da kunne forvente resultater som i hvert fall tilnærmet matcher målsettingen? De burde vært like røde av skam som asfalten de sprer rundt seg, men nei. Ingenting ser ut til å bite på dem.
Samtidig er det et ordtak som sier «æres den som æres bør», og bystyret kan ikke skryte på seg all æren for pengebruken og storsatsingen. Nei, vi må for all del ikke glemme den sittende borgerlige regjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Den har satt av milliarder av skattekroner til nettopp sykkeltiltak i Norge.
I en pressemelding fra 2017 kan vi lese følgende fra Samferdselsdepartementet:
– Det skal bli tryggere og enklere å bruke sykkel til hverdagsreisene. Bedre tilrettelegging og økt trygghet for sykling er viktig for å påvirke reisevanene. Det er godt for folkehelsen, og det reduserer kø i byene. Derfor setter vi av om lag 11,7 milliarder kroner i Nasjonal transportplan til tiltak for syklister og gående, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. I planene ligger noe de kaller «sykkelekspressveier». Det høres fryktelig dyrt.
Det er bare å holde pusten en gang til. 11,7 milliarder, det er 11 700 000 000 blanke skattekroner, det. De folkevalgte elsker å bruke summer med mange nuller bak.
LES OGSÅ: Dette har du aldri sett i en folkelig bobil
En annen faktor er sikkerhet. Det er politikere vanligvis svært opptatt av. If Skadeforsikring har lagt frem undersøkelser som viser at det er cirka 20 ganger farligere å sykle enn å kjøre bil.
Mens sykkel vanligvis har vært et ypperlig verktøy for hygge og sosial omgang med venner, samt for kortere transportetapper i nabolaget (til nærbutikken, for eksempel), vil bruken midt i rushtrafikken og i den generelt tette trafikken på dagtid over lengre strekninger til og fra jobb, skole og forretninger, bli en helt annen og for mange ukjent situasjon.
Antall ulykker med sykkel har økt også i områder der bilbruken har sunket, så man kan ikke uten videre blindt skylde på bilistene.
En liten brannfakkel fra meg: Hva om brorparten av syklistene ikke synes at disse røde sykkelveiene er så viktige? Hva om et flertall av dem foretrekker å sykle slik de alltid har gjort, på veier og stier som allerede eksisterer? Og hva med å tenke tanken at hverdagen for langt de fleste ikke foregår fra et sykkelsete? Hva om politikernes målsettinger bryter helt med innbyggernes?
Men de tenker ikke tanken.
I maktens tårn er selvkritikk og besinnelse fremmedord. Om jeg tror det kommer til å endre seg i Oslo med det første? Jeg tenkte å besvare spørsmålet med et annet: Kan griser fly?
Men så slo det meg at det kan de – vi er jo alle miljøgriser i MDGs øyne. Fly-skamme-oss!
Hva milliardene går til
Bystyret vil ha minst 100 km ny sykkelvei og nye sykkelfelt i perioden 2015–2025.
Det er anslått å koste 5,8 milliarder, men kan selvfølgelig gå høyere. Vegvesenet skal stå for 2 milliarder, Oslo for resten. Mye vil i praksis komme fra bilistene gjennom den nye bomringen, med mindre folk slutter å kjøre inn til sentrum, da får byen et problem.
Etter 2025 skal 250 km sykkelvei og -felt rulles ut. Kostnaden er
anslått til 8,3 milliarder. Det kan selvfølgelig sprekke.
Kommunen er foreløpig i rute med byggingen. Man har til nå angivelig prioritert mange enklere prosjekter, som kostbare, rødmalte felt i veibanen, for å lage et mer sammenhengende nett. Men nå kommer de mer komplekse prosjektene. Be afraid.
Sløseriombudsmannen gransker hvordan byråkrater og politikere bruker våre skattepenger. Dette innlegget, som også har vært på trykk i Vi Menn, er en kommentar fra Sløseriombudsmannen. Du kan følge Sløseriombudsmannen på Facebook.
Denne saken ble første gang publisert 26/08 2019, og sist oppdatert 26/08 2019.
