Drit i det

Får do-maskoten Ivar sove om natten når han tenker på den gigantiske og raskt voksende gjelden (4,1 milliarder per 2018) til renovasjonsetaten han jobber for i Stavangerområdet?

Mister Ivar perspektiv når han står på stand for å få barn til å laste ned renovasjonsetatens egenproduserte mobilspill, når selskapet hans egentlig burde drive med kjerneoppgaver som vann, avløp og søppelhåndtering?

LES OGSÅ: Sykkelhotell i særklasse

En skulle kanskje tro det var viktigere ting å fokusere på når tjenesten de leverer faktisk er tvungen og de i praksis sitter med et monopol.

Kundene, altså alle innbyggerne i området, må betale for tjenestene enten de er fornøyd med det de får eller ikke.

Ser stakkars Ivar sammenhenger mellom renovasjonsetatens vanvittige gjeldsvekst, og det at styreleder for selskapet også er ordfører for Sandnes kommune, som har «norgesrekord i kortsiktig kommunegjeld», og som planlegger å øke sin kommunegjeld med ytterligere 700 millioner kroner i 2019?

Jeg tror Ivar har det vondt, og jeg tror heller ikke særlig mange i Stavangerområdet er klar over at renovasjonsetaten har lånt 27 000 kroner per skattebetaler! Gjeldsopptaket er blitt tredoblet de siste seks årene.

Jeg skulle veldig gjerne vært flue på veggen under gjennomgang av regnskap og budsjett – det kan ikke finnes mange kritiske røster der inne som forlanger bærekraft, solid økonomi og forutsigbarhet.

LES OGSÅ: Skattepenger til kampsang og Snapchat-filter

Hvor vanskelig kan det være å drive med overskudd, eller i det minste unngå tap, når en driver en tjeneste som ikke er avhengig av å være verken best eller rimeligst? En skulle knapt tro det gikk an, men det gjør det altså.

Igjen og igjen ser vi det samme skje: Når politikere skal etablere og levere en tjeneste, går det rett i dass, i hvert fall økonomisk, ikke minst når forretningsvirksomhet i stor grad handler om ting som går nettopp i dass. Jeg gratulerer dem på markedsavdelingen eller hos det innleide konsulent­selskapet som klarte å overbevise de ansvarlige om at en egen domaskot, smellfievegg og bæsjeapp var godt anvendte penger.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Hvilken innsats de må ha gjort for å selge inn noe slikt.

Det er vanskeligere å gratulere en ledelse som ikke eier gangsyn for fem flate øre, og som ikke evnet å tenke at det finnes viktigere ting å bruke pengene på – som å nedbetale gjeld.

Atter en gang lurer man på om man skal le eller gråte av politikernes vanvidd. Gråte fordi bruken av folks skattepenger faktisk påvirker folks liv. Det er svimlende mye viktig å bruke pengene på.

Det man prioriterer går naturlig nok på bekostning av annet, både når det gjelder tid og penger. Og vi må vel kunne være enige om at bæsje-apper ikke ligger først i løypa. Da hadde nok de fleste av oss foretrukket å beholde disse surt inntjente lønnskronene selv, og bruke dem på noe som hever livskvaliteten, som for eksempel på familie, venner, en hobby eller kanskje virkeliggjøringen av en gründeridé.

I stedet går altså store mengder av skattekronene til helt uforståelige påfunn som vi knapt trodde var mulige.

LES OGSÅ: Gi folket en flåte

De fleste betaler skatter og avgifter fordi de ønsker trygghet både for seg selv og andre. Og med trygghet mener de aldeles ikke kostbare malingsflekker på gatene (som i Oslo), stupetårn i millionklassen, gullbelagte ute­doer, luksusreiser for politikerne og som i dette siste tilfellet; mobil­apper for å promovere en offentlig monopoltjeneste uten konkurrenter.

Det heter at tid er penger, men det er vel så riktig å si at penger er tid. Når politikerne sløser med skattepengene, sløser de også med tiden din!

Og det er ganske bedritent.

Sløseriombudsmannen gransker hvordan byråkrater og politikere bruker våre skattepenger. Dette innlegget, som også har vært på trykk i Vi Menn, er en kommentar fra Sløseriombudsmannen. Du kan følge Sløseriombudsmannen på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 23/09 2019, og sist oppdatert 23/09 2019.