Smittebørsen ingen kan stenge
Et pandemiverksted, hevder ekspertene. Men sannheten er ikke fullt så enkel
Wet-markets: Eksotiske, ville dyr i små bur i kø for å dø og bli spist, helst i den rekkefølgen. En byttearena for smitte mellom dyr til mennesker.
Alt er til salgs, men pris og farlighetsgraden spriker sterkt. Eksotiske fugler kakler og spiller. I ett bur ligger en stor kvelerslange, i et annet, en civet − et lite, pelskledd rovdyr som minner om en katt. I en kum svømmer noen skilpadder. På et bord ligger de etter hvert så berømte, stekte flaggermusene. De døde dyrene vitner taust om at dette stedet ikke er til for kunder på jakt etter et kjæledyr. På gulvet er det vått av vann, ispedd dyre- og fiskeblod, rester av innvoller og andre kroppsvesker. Dette er et matmarked.
Herfra vil dyrene bli fraktet i biter, innpakket i papir. Kanskje får du et dødelig virus med på kjøpet. Eksperter i hele verden har pekt ut kinesiske wet-markets som åsted for koronavirusets hopp fra dyr til mennesker.
Men det er en del som mangler i dette bildet.
Helvetesmarkedene
Alt av Vi Menn siden 1951
På Vi Menn+ finner du alt fra Vi Menns nesten 70 år lange historie. Siden blir oppdatert med nytt Vi Menn hver uke, og den finnes også som app.
− Alle wet-markets burde stenges umiddelbart, uttalte USAs smittevernsjef og landets ledende ekspert på infeksjonssykdommer, Anthony Fauci, til Fox news i april i år. Flere virus-pandemier har angivelig oppstått på slike markeder i mange deler av verden.
Andre interessegrupper sluttet seg til kravet, fra biologer og epidemiologer til dyrevernere og veganere: Beatles-ikon Paul McCartney har kalt wet-markets for middelaldermarkeder.
Men vemmelse og forargelse gjør ikke markedene som sådan til børs for omsetning av dødbringende virus.
Trolig ligger forklaringen på smittespredningen hos en ytterst liten gruppe kunder, som etterspør en ytterst beskjeden varegruppe for å vise seg frem. En gruppe som kanskje har mer til felles med norske skiturister i alpene, enn kjøpere og selgere flest på eksotiske wet-markets.
Les også: (+) Nordmann sto bak «tidenes viktigste værvarsel» – hindret katastrofe
Katastrofe
De som har ambisjoner om å få stengt ned verdens wet-markets har tatt på seg en stor oppgave.
FN måler «matsikkerhet» som tilgang til nok trygg og næringsrik mat til å kunne leve et aktivt og sunt liv. Her spiller de utskjelte wet-markedene en enorm rolle. I Sørøst-Asia er store deler av den fattigste befolkningen på landsbygda helt avhengige av markedene for å overleve.
− Å stenge wet-markets ville være en katastrofe, hovedsakelig fordi det ikke finnes andre alternativer til å kjøpe og selge mat på landsbygda, sier Thomas Rath, leder av FNs internasjonale fond for jordbruksutvikling i Vietnam til Vi Menn.
Mattryghet
Ifølge det vitenskapelige tidsskriftet «The conversation», utgitt av forskere og akademikere tilknyttet universiteter som Oxford og Stockholm, har wet-markets en enorm betydning for matsikkerheten. I april i år skriver bladet at Kinas wet-markets står for 30-59 % av befolkningens matforsyning.
«På grunn av den store mengden bønder, handelsmenn og kunder som er involvert, ville et bortfall av disse markedene sannsynligvis føre til en eksplosjon av ukontrollerbare svartebørsmarkeder», heter det i artikkelen.
«Matsikkerhet» må ikke forveksles med «mattrygghet», som handler om helse. Og wet-markets må ikke forveksles med varianten av wet-markedet i den kinesiske byen Wuhan der koronaviruset trolig hoppet fra dyr til menneske.
Derfor kan en massestenging av wet-markets være som å helle ut babyen med badevannet.
Les også: (+) Viggo (22) dro til Geiranger og presenterte seg som politi – det ble starten på en utrolig historie
Sjelden vare
For korona-pandemien oppsto sannsynligvis som en følge av oversmitting fra viltkjøtt. Viltkjøtt er uvanlig på wet-markedene, og kjøtt fra ville dyr har liten betydning for matsikkerheten i Sørøst-Asia.
− Det er tusenvis av wet-markeder i Hongkong, men ingen av dem handler med eksotiske eller ville dyr. Kundene må reise til spesifikke steder for å kjøpe sjeldne eller eksotiske dyr, rapporterte Hongkong-baserte reportere i TV-stasjonen CNN.
Men de finnes selvsagt, helvetesmarkedene, der kjøtt fra ville og utrydningstruede dyr omsettes. Og det er disse markedene mange i den vestlige verden forbinder med wet-markets generelt.
− Det er de høyrisikable markedene vi ønsker å stoppe. De som truer folks helse og overlevelsen til truede dyrearter, sier seniorrådgiver i Verdens naturfond WWF, Melissa de Kock til Vi Menn.
Truede arter
For handelen som verdens moralske pekefingre nå rettes mot, skjer i et veldig begrenset marked:
− Det er i byene, der folk har et stort utvalg av ulike proteinkilder, at kjøtt fra ville dyr blir omsatt. Viltkjøttet brukes i luksusmåltider og som statussymboler på de rikestes tallerkener.
For eksempel flaggermus, selve symbolet på en uforståelig matkultur for mange i Vesten.
I Afrika er viltkjøtt en viktigere del av befolkningens proteintilgang enn i Asia, ifølge WWF. For mange er jakt og fangst den viktigste tilgangen til mat. Ville dyr blir fanget eller skutt, og selges på lokale markeder. Ebola-virus smittet antagelig over gjennom et slikt marked.
Selv om de Afrikanske bush-markedene fyller en viktig rolle i folks matsikkerhet, er det også fra Afrika mange av dyrene som tilbys i Asia, kommer. Ulovlig jakt og fangst forsyner verden med eksklusivt viltkjøtt. Det meste av pangolin-kjøttet som omsettes i Asia kommer fra Afrika, ifølge WWF.
Avisen The Brussel Times har skrevet om beslag av kjøtt på Brussel International Airport: Hvert år beslaglegges i snitt 44 tonn kjøtt fra Afrika her. 38 % av dette er viltkjøtt, og av dette stammer en tredel fra truede arter. Øverst på listen troner pangolin, etterfulgt av bavianer, aper og antiloper. Kjøperne av slikt kjøtt er velstående mennesker. Ingen vet hva slags virus som eventuelt følger med.
− Mange av disse flaggermusene er truede arter, sier Melissa de Kock i WWF. Hun påpeker: Jo større geografisk område de ville dyrene kommer fra, og jo flere arter som blir stuet sammen på et marked, dess større er faren for at et virus overføres fra dyr til mennesker.
Oversmitting av virus skjer sannsynligvis på et marked forbeholdt de få, ikke på wet-markets som sådan. Å stenge alle wet-markets i Asia vil følgelig ha store konsekvenser for matsikkerheten i verdens tettest befolkede områder, men ha minimal effekt på pandemi-begrensning.
Les også: Landet ingen besøker
For de rike
Likevel tiltar stormløpet mot kinesiske wet-markets i styrke. Forskerne bak artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet «The Conversation» åpner for at årsaken også er politisk. Kinesernes økende økonomiske muskelspill på den globale arenaen der de utfordrer både EU og USA, kan ifølge artikkelforfatterne ligge som et bakteppe:
− Kinas økonomiske utvikling og den økonomiske og kulturelle konkurransen landet kan utgjøre mot USA og EU, virker uforenelig med Vestens forventninger om modernisering, skriver The Conversation. Anerkjente medier som New York Times løftes frem som eksempel på vestlige medier med unyansert kritisk søkelys på Kina og landets rolle for fremveksten av pandemien:
− I vestlige medier blir wet-markets presentert som symboler på kinesisk annerledeshet. Kaotiske versjoner av orientalske basarer, lovløse områder hvor dyr som ikke burde spises blir solgt som mat.
Iveren etter å stenge kinesiske wet-markets i den vestlige verden kan fremstå som et paradoks: De aller fleste markedene frekventeres fortrinnsvis av mennesker med beskjeden til normal personlig økonomi.
Les også: Det merkelige objektet får astronomer til å klø seg i hodet – dette er teoriene
Rikmannsvirus
Å stenge ned markedene vil ramme samfunnene bredt og tungt − og det på tross av at korona-pandemien ser ut til å være utløst av en meget begrenset gruppe rike menneskers aparte matvaner. Omtrent som i resten av verden, der smitten først har oppstått i de øvre samfunnslag, men der prisen etter hvert må betales av alle.
Kinas wet-markeder står for 30-59 % av befolkningens matforsyning.
I Brasil fikk Covid-19 raskt økenavnet «Rikmannsviruset», fordi viruset ble hentet til det enorme landet av rike brasilianere på ferie i Europa. I midten av mai ble listen over de hardest pandemi-rammede landene i verden toppet av rike land med en reiseglad befolkning.
I Norge hadde de 500 første registrerte koronasmittede virus importert fra Mellom-Europa. For eksempel fra afterski-restauranter som kanskje kan sies å ha noen felles kjennetegn som kinesiske wet-markets: Eksotiske, kaotiske, fuktige, innslag av ville dyr, fylt til trengsel av tilreisende fra store områder − og nesten umulig å regulere.
Bestselgeren
Ingenting selger som pangolin på verdens illegale kjøttmarkeder. Et dyr som nesten er ukjent for oss.
Pangolin er et pussig dyr. Kroppen er dekket av skjell, og som et pinnsvin ruller det seg sammen når det skal forsvare seg mot fiender.
Pangolin har i utgangspunktet en vid, geografisk utbredelse. Den finnes i Afrika, og på store deler av det Asiatiske kontinentet, deriblant både i Kina og India. Skjellene, som i utgangspunktet skal forsvare dyret mot fiender, er flittig brukt innen kinesisk, tradisjonell medisin. Asiatisk pangolin er nå en kritisk truet dyreart. 80 % av bestanden har forsvunnet bare de siste 20 årene. De fleste pangoliner fanges i dag derfor i Afrika og smugles inn i Asia. Kjøttet regnes som en delikatesse, og kan ifølge CNN oppnå priser på opptil 3500 kroner per kilo i Vietnam og Kina.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 32 2020
Denne saken ble første gang publisert 22/06 2020, og sist oppdatert 22/06 2020.
