Forsøker å løse vulkanenes gåte

Vulkaner på overtid: Kan eksplodere når som helst

Innbyggerne på Island frykter sine utallige vulkaner, de vet aldri hvor eller når det neste utbruddet kommer. Blir det Katla – som er på overtid i forhold til sin normale frekvens? Får livsfarlige Öræfajökull et nytt stort utbrudd?

Startskudd Da Eyjafjallajökull fikk utbrudd i 2010, ventet ekspertene på et minst like alvorlig utbrudd i nabo-vulkanen Katla. Det lar vente på seg.

Juan Carlos Munoz/Scanpix

Tekst: Tore Ulabrand Johansen, Foto: Navn

Publisert 09.12.2019 - 09:30 Sist oppdatert 09.12.2019 - 09:57

Katla rører på seg.

På sørkysten av Island, et par timers kjøretur fra Reykjavik – ligger den store isbreen Myrdalsjökull. Dypt under isen ligger toppen av vulkanen Katla. Her ulmer og rister det rett som det er.

LES OGSÅ: (+) Får man mer testosteron av å spise rødt kjøtt?

Seismologiske instrumenter registrerer jordskjelv etter jordskjelv. Avanserte instrumenter passer på alt som skjer der inne i vulkanen; magma som flytter på seg, gassnivåer som endrer seg.

VESTMANNAEYAR: Under utbruddet på Vestmannaeyjar i 1974 ble mer enn 400 hus begravet av lava og tefra – nedfallet av aske som gjerne følger med et vulkanutbrudd. I dag er det mulig å spasere til toppen av Eldfell, der lavaen for 45 år siden veltet ut og begravde alt som kom i dens vei.

Ikke lenge igjen

Katla kan i prinsippet eksplodere når som helst.

Geofysiker og politiker I løpet av de siste 40 årene har Ari Trausti Guðmundsson sett 25−30 vulkanutbrudd på nært hold. I dag er han først og fremst politiker – innvalgt på Alltinget som representant for Miljøpartiet.

– Vi har ventet lenge på henne. Katla har en nokså fast rytme med ett eller to utbrudd i århundret. Det siste ordentlige utbruddet var i 1918. Dessuten har Katla nesten alltid hatt utbrudd mer eller mindre samtidig med Eyjafjallajökull, som hadde utbrudd i 2010. Så det er mange indikasjoner på at noe vil skje i Katla, sier geofysikeren Ari Trausti Guðmundsson. Det han ikke kan om Islands vulkaner, er knapt verdt å vite.

– Jeg er ganske sikker på at det kommer et nytt utbrudd neste år, men jeg vet ikke hvor det kommer. Vi har betydelige utbrudd stort sett hvert tredje år, så jeg er redd for at det ikke er lenge igjen til det neste, sier professor Thorvaldur Thordarson ved Universitetet i Reykjavik.

LES OGSÅ: Hva er det verste året så langt i menneskets historie?

Han er en av Islands fremst eksperter på vulkaner, og arbeider blant annet med å kunne forutsi så nøyaktig om mulig hva som skjer inne i de 30 ulike vulkanske systemene på den lille øya vest i havet.

Øya som i dag utgjør Island er cirka 15–20 millioner år gammel. En av de eldste aktive vulkanene på Island er Eyjafjallajökull, den er rundt 800 000 år gammel. Katla er til sammenligning bare rundt 200 000 år, mens Hekla er bare «barnet», under 100 000 år gammel.

Aktive vulkansystemer

Av de store vulkanene på øya er det Hekla, Katla og Grimsvötn som er de mest aktive. Island har altså enormt mange vulkaner, og mange av dem er fulle av liv.

– Det er så mange vulkaner her at det ikke er hensiktsmessig eller mulig å telle dem alle. Derfor er de delt inn i systemer – med en hovedvulkan i hvert system, forklarer professor Thordarson. 16 av de i alt 30 systemene de islandske vulkanene er delt inn i, har vært aktive de siste 1200 årene.

LES OGSÅ: (+) Går supervulkanen Yellowstone i luften, så vil det spre død og ødeleggelse over hele verden

Askefast

At islendingene er opptatt av sine vulkaner er ikke å undres over. Ingen land i verden har så høy vulkansk aktivitet som sagaøya med bare 330 000 innbyggere. Mer eller mindre når som helst kan én av vulkanene bryte ut, spytte ild og lava utover landet, spre voldsomme askeskyer opp i atmosfæren – slik det skjedde med Eyjafjallajökull for ni år siden da halve Europa satt askefast fordi flytrafikken ble stanset.

– Noen av tiltakene den gang var nok litt overdrevne. Skulle noe tilsvarende skje igjen, tror jeg neppe man vil være like mye på tå hev, sier Ari Trausti Guðmundsson.

Og det kommer nok ganske sikkert til å skje noe innen kort tid. Bare siden 2010 har det vært fem solide utbrudd i flere av vulkansystemene.

– Først og fremst hadde vi i 2011 utbruddet i Grimsvötn som var verre enn Eyjafjallajökull når det kom til askenedfall over Sør-Island, men det skapte ingen bølger andre steder i Europa.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så i 2014–15 fikk vi det største utbruddet siden Laki i 1783 (se egen sak), i det området Holuhraun nord for Vatnajökull. Først kom det noen små utbrudd under isen, og vi kunne følge med på en sprekk under isen som åpnet seg ganske langsomt fra vulkanen Bardarbunga.

LES OGSÅ: Forbrytelsen reddet han fra det verste vulkanutbruddet i det 20. århundre

Tett på jobben Ari Trausti Guðmundsson prøver å fravriste vulkanene deres hemmeligheter.

Aner ikke når

Utbruddet førte til at overvåkingen av Bardarbunga og andre vulkaner ble intensivert.

Man har sett at Katla driver og samler opp magma, det har den gjort siden 1999. Hekla har endret rytmen sin, den har ikke hatt noe utbrudd ti år etter det forrige, slik den har pleid å ha, men den samler også opp magma. Så har vi Grimsvötn, vulkanen i midten av Vatnajökull, den som har hyppigst utbrudd av alle vulkaner på Island, rundt hvert femte til tiende år.

Utbrudd på Island etter år 1900

2014–15 Bardarbunga
2011 Grímsvötn
2010 Eyjafjallajökull
2004 Grímsvötn
2000 Hekla
1998 Grímsvötn
1996 Gjálp
1991 Hekla
1984 Krafla
1983 Grímsvötn
1981 Krafla – to utbrudd
1981 Hekla
1980 Hekla
1980 Krafla – tre utbrudd
1977 Krafla – to utbrudd
1975 Krafla
1973 Undersjøisk utbrudd 5 km sør for kysten av Landeyjar
1973 Heimaey
1970 Hekla
1963–1967 Surtsey
1961 Askja
1947 Hekla
1938 Grímsvötn
1934 Grímsvötn
1933 Grímsvötn
1929 Askja
1927 Askja
1926 I havet nordøst for Eldey
1924 Askja
1923 Askja
1922 Askja – to utbrudd
1922 Grímsvötn
1921 Askja
1918 Katla
1913 Austan Heklu
1910 Þórðarhyrna
1903 Þórðarhyrna
1902 Grímsvötn

Og så, plutselig, for to år siden begynte Öræfajökull å våkne. Det er Islands største vulkan, både den høyeste (2109 m) og den med størst volum.

– Der har vi hatt to utbrudd i historisk tid (1362 og 1722), det første av dem var katastrofalt. Vi har ingen anelse om hva som venter oss der. Siden Eyjafjallajökull i 2010 har vi altså hatt fem sentrale vulkaner som rører på seg, og alt kan egentlig skje.

– Så det er ingen fred å få?

– Absolutt ikke, det har det aldri vært. Hvis vi tar forrige århundre, så hadde vi 25–30 utbrudd, men vi var heldige, ingen av dem var veldig store. Men i 1973 fikk vi utbruddet på den største øya i Vestmannaeyjar, Heimaey, hvor om lag 40 prosent av alle husene ble ødelagt. Det er et av de virkelig katastrofale utbruddene de siste hundre årene.

– Hvor ofte skjer de store katastrofene?

– Vi har med noen hundre års mellomrom hatt noen svære og virkelig alvorlige utbrudd. I løpet av de siste tusen årene har det skjedd fire–fem ganger. Problemet er at vi ikke aner når det neste kommer. Derfor må vi være forberedt på alle eventualiteter, hele tiden.

– Hvordan lever islendingene med sine vulkaner? Med frykt? Respekt? Eller tar de det som det kommer?

– Det er alt sammen, egentlig, sier Ari Trausti Guðmundsson.

Holuhraun-utbruddet Foreløpig det siste større vulkanutbruddet på Island, i september 2014.

Flytter i trygghet

– Selvsagt frykter man utbrudd. Det er for eksempel ikke særlig trygt å leve på Vestmannaeyjar eller tett opp til Katla. Man vet hva som kan skje. Og så er det respekt; man skjønner at det er svært lite man kan gjøre når et utbrudd kommer. Den menneskelige reaksjonen er naturligvis at «det som skjer, det skjer.» For det meste tror jeg at man ikke snakker særlig mye om faren i det daglige.

Men myndighetene gjør mye;

– Vi har overvåkingssystemer som er de beste i verden, vi har en fantastisk frivillig rednings- og hjelpetjeneste med tusenvis av mennesker som kan mobiliseres i samarbeid med politi og andre myndigheter. Og så har vi hundrevis av forskere som gjør en stor innsats for å finne ut så mye som mulig om det som skjer inne i vulkanene.

– Har bosettingsmønsteret på Island over tid endret seg som følge av vulkansk aktivitet?

– Definitivt. Mange grender er fraflyttet, blant annet et område oppunder Hekla. Der det før var 20–30 gårder, er det bare tre igjen. Og man flytter til steder der det er minst fare for flom eller andre skader av vulkanene. Noen steder prøver man å finne litt ly for det som måtte komme.

For mange av Islands enormt mange vulkaner er fulle av liv. Flere av vulkanene truer befolkningen i ulike lokalsamfunn. Ikke engang hovedstaden Reykjavik ligger helt sikkert til for lavastrømmer tett opp til bebyggelsen, selv om faren nok er større andre steder på Reykjanes-
halvøya.

Og uten vulkansk aktivitet, ville ikke Island ha eksistert.

– Vi ligger på den midtatlantiske ryggen, i skjæringspunktet mellom den nordamerikanske og den europeiske kontinentalplaten. I tillegg ligger vi rett over et av jordens «hot spots», varmepunkter. Det gjør øya særdeles vulkansk og geologisk aktiv, sier Ari Trausti Guðmundsson.

LES OGSÅ: Truer en kjempevulkan Europa?

Nytte og glede Islendingene vet å utnytte varmen moder jord byr på gjennom vulkansk aktivitet på øya. Her er kraftverket Svartsengi, rett ved siden av turistattraksjonen Den blå lagune.

Kat(l)astrofe

Spør du en islending om hvor han tror det neste store utbruddet kommer, vil han eller hun ganske sikkert svare Katla. Et utbrudd på Katla er ikke noe man på Island venter på i spenning, men med frykt.

Vulkanen med det vakre kvinnenavnet har ofte utbrudd om høsten. Hvorfor, er man ikke helt sikker på, men noen tror det kan ha sammenheng med at det blir mindre is på toppen av vulkanen etter sommernedsmeltingen.

Katla ligger nord for tettstedet Vik i Mýrdal, like øst for Eyjafjallajökull. Vulkantoppen er på 1512 meter. Den sentrale forsenkningen, en såkalt caldera, har en diameter på 10 kilometer.

Det farligste med et utbrudd fra Katla, er den enorme flommen som ofte følger når isen over og rundt vulkankrateret smelter
– jökulhlaupen, som islendingene kaller det.

– Flommen kan bli veldig stor, mellom 200 000 og 300 000 kubikkmeter per sekund. Derfor er det laget grundige evakueringsplaner, og det har vært gjennomført øvelser med lokalbefolkningen. Dersom det kommer et utbrudd, vet folk hvordan de skal forholde seg, forklarer Guðmundsson.

LES OGSÅ: En av verdens farligste supervulkaner fører på seg

Verdens verste

Men slike lokale tiltak hjelper neppe dersom Island blir åsted for utbrudd lik det som skapte det verste året i menneskehetens historie i år 536 (se faktaboksen nederst i saken). Vitenskapsfolk mener at et utbrudd på Island kan ha vært årsaken til den verdensomspennende katastrofen.

Både Ari Trausti Guðmundsson og Thorvaldur Thordarson stiller seg helt avvisende til at det var et islandsk utbrudd som skapte «verdens verste år» over store deler av verden for 1500 år siden.

– Jeg har ikke sett et eneste bevis for at det som hevdes er korrekt, sier Guðmundsson.

– Vi har så god oversikt over vulkanutbrudd på Island at vi ville visst om en hendelse av et slikt omfang. I 536 var det ikke noe stort utbrudd her på øya, slår professor Thordarson fast.

Han tror det kan ha vært snakk om et ekvatorialt utbrudd som har sendt aske både nordover og sørover, eller at det er snakk om to ulike vulkaner, en på den nordlige og en på den sørlige halvkule.

For når det gjelder vulkaner handler fortsatt en del om tro. Inntil det smeller. Og da kan det være for sent å løpe for livet.

Utbrudd endret historien

Sommeren 1783 fikk vulkanen Grimsvötn et voldsomt utbrudd. Det fikk konsekvenser som er merkbare den dag i dag.

Det er umulig å skrive om Islands vulkanske historie uten å nevne Laki. Det var et utbrudd som tok livet av fjerdeparten av Islands befolkning, drepte langt over halvparten av alle husdyr på øya – og var etter alt å dømme en viktig faktor for den franske revolusjon. I alle fall endret utbruddet både Islands og deler av Europas historie.

Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ (kubikkilometer) med lava og i tillegg enorme mengder tefra. Forskere har regnet seg frem til at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1 400 m. Asken som ble spydd ut gikk mer enn halvannen mil opp i luften, og forårsaket en kraftig nedkjøling av store deler av den nordlige halvkule.

Da det voldsomme utbruddet begynte den 8. juni 1783, åpnet det seg eksplosivt en 25 kilometer lang sprekk med 130 kratre. Det er denne sprekken som har fått navnet Laki, og det var herfra det meste av elendigheten kom.

I løpet av de neste åtte månedene spydde Laki-sprekkene, i tillegg til voldsomme mengder tyntflytende lava, også ut enorme giftskyer som ble ført med vinden østover mot landene på det europeiske fastlandet.

Utbruddet varte til 7. februar 1784. Gassene fra vulkanutbruddet, i det vesentligste 120 millioner tonn svoveldioksid og åtte millioner tonn fluor, skapte det som siden har blitt kjent som Laki-disen rundt omkring i Europa.

Giftskyen nådde tidlig Bergen. Den spredte seg videre til Praha 17. juni, nådde Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget».

I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske. Inhalering av gassene som ble ført over havet, tok livet av mange mennesker. I Storbritannia viser arkiver en dødelighet på to-tre ganger det normale sommeren og høsten 1783, særlig blant mennesker som arbeidet utendørs. Anslag kan tyde på at rundt 23 000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming, noe som gjorde at det oppsto kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe frem til den forsvant på høsten. Dette førte I sin tur til en ekstremt kald vinter i 1784. I Selborne i Hampshire skal det ha vært 28 dager på rad med frost. Det er antatt at det kalde været tok livet av rundt 8 000 mennesker bare i Storbritannia.

I den franske byen Chartres omkom 40 mennesker i samme periode, de fleste av kvelning etter innvortes hevelser. Svoveldioksidet reagerte med vannet i atmosfæren og dannet sur nedbør, som ødela vegetasjon og avlinger overalt i Europa. Den følgende vinteren var en av de kaldeste i Europas historie. Mennesker og dyr døde som fluer.

Laki-utbruddet rammet også Nord-Amerika, der vinteren 1784 var den lengste og kaldeste som noensinne er målt. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens USA, Mississippi-elven frøs i New Orleans, og det var is enkelte steder i Mexicogolfen.

Neste vår opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader.

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med voldsom fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I 1788 herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789.

Historiens verste år

Spør du en arkeolog eller en historiker om hva som har vært det verste året for menneskeheten, er sjansen stor for at vedkommende vil svare: Året 536.

Det som skjedde, var at en mystisk tåke la seg over Europa, over Midtøsten og deler av Asia. Den pakket store deler av verden inn i mørke, dag og natt i 18 måneder.

Dette året fant et ytterst fryktelig forvarsel sted, for solen avga sitt lys uten styrke, som månen, gjennom hele året. Den minnet mer og mer om en solformørkelse, for strålene den kastet var ikke klare, skrev den bysantinske historikeren Prokopios.

Fraværet av sollys fikk dramatiske konsekvenser. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren sank med 1.5-2.5 grader og ble begynnelsen på det kaldeste tiåret de siste 2 300 årene. I Kina falt det snø midt på sommeren, avlingen slo feil, og folk sultet i hjel i hopetall. I eldgamle irske krøniker kan man lese at det var stor brødmangel i årene 536–539. Så ble det enda verre.

I 541 brøt det ut byllepest i den romerske havnen Pelusium i Egypt. «Justinians pest» som den ble kalt, spredte seg raskt, tok livet av mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen i den østlige delen av Romerriket, og bidro sterkt til at det kollapset.

Årsaken til de bokstavelig talt mørke skyene som hang over enorme områder, har lenge vært et mysterium.

Det er den ikke lenger.

Under en konferanse ved Harvard-universitetet i USA sist høst, kunne middelalderhistorikeren Michael McCormick og glasiologen Paul Mayewski legge frem oppsiktsvekkende resultater. En ultrapresis analyse av iskjerner fra en sveitsisk isbre har funnet den skyldige – en vulkan av enorme dimensjoner – muligens på Island.

Denne vulkanen har sendt enorme askeskyer ut over verden, skygget for solen i flere måneder, kanskje opp mot to år, og ødelagt mulighetene for matproduksjon og husdyrhold i land etter land.

Prøver fra 72 meter dype iskjerneboringer fra Colle Gnifetti-breen i Sveits skal ha identifisert mikroskopiske partikler vulkansk glass akkurat fra våren 536, og prøvene matcher med tilsvarende partikler fra Island, mener forskerne. Men ikke alle er like sikre.

Mens David Lowe ved Waikato-universitetet mener partiklene i den sveitsiske breen høyst sannsynlig kommer fra en islandsk vulkan, nøler Michael Sigl med å trekke så bastante konklusjoner.

– Jeg mener det er nødvendig med flere beviser før vi kan slå fast at utbruddet skjedde på Island og ikke for eksempel i Nord-Amerika, sier han til magasinet Science.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer fra Vi Menn på www.vimennpluss.no.

vulkansk island askefast katla aske vulkan vulkanutbrudd