Tårnseilere (Apus apus)
Kan fly ti måneder uten å lande
Seilerne spiser, sover og parer seg mens de svever i lufta. Rekorden er 10 måneder.
Seilere er fugler som er svært godt tilpasset et liv i luftrommet. De spiser, sover og til og med parer seg mens de svever i lufta.
Tårnseiler (bildet) ble tidligere kalt tårnsvale. Utseendet til tross er ikke arten en svale, men en seiler.
Lever hele livet i lufta
Denne trekkfuglen og sommergjesten hekker hovedsakelig i byer og tettsteder, og er relativt vanlig i Sør-Norge. Tårnseilerne kommer til Norge i slutten av mai eller tidlig i juni og trekker bort i august-september.
LES OGSÅ: Millionbyen som synker i havet
Tårnseilerne lever nesten hele livet i lufta. At den og nærstående seiler-arter oppholder seg svært lenge av gangen til værs, har forskere trodd lenge, men nylig ble det fastslått hvor lenge.
Verdensrekord
I 2015 fremla forskerne Anders Hedenström og kollegene Susanne Åkesson, Arne Andersson, Johan Bäckman og Gabriel Norevik ved Lunds universitet i Sverige bevis for at det blant tårnsvalene finnes individer som lever i lufta i ti påfølgende måneder uten å lande. Det regnes som verdensrekord for fugler.
3,5 måneder i luften
I 2019 hadde det samme forskningsteamet samt Giovanni Boano fra Italia merket individer av arten gråseiler, som er svært lik tårn-
seileren. Resultatet viste at fuglene av denne arten oppholder seg kontinuerlig i lufta uten å lande i tre og en halv måned. Mikrodatalogger festet til fuglekroppene registrerte aktivitet hvert femte minutt og fuglenes geografiske posisjon en gang i måneden. Vinterhalvåret tilbringes sør for Sahara.
Nylig ble det påvist at en tredje art av seilere, alpeseiler, oppholder seg i lufta mesteparten av livet. Denne arten overvintrer i Sør-Afrika.
LES OGSÅ: Fant "skrekkulv" i Sibir - som tatt ut av Game of Thrones
Aerodynamisk kropp
De 16-17 cm lange tårnseilerne med vingespenn på 42-48 cm har en aerodynamisk kropp og flyr med raske slag med de lange, spisse og bueformede vingene som holdes utstrakt fra kroppen.
Vingeslagene avløses av perioder med glideflukt, og fuglene utstøter gjennomtrengende, skingrende srriiirr-lyder i kor. Tårnseilerne ses nesten bare mens de flyr, ofte lavt over hustak på sommerkvelder.
Kan fly i flere tusen meters høyde
De kan fly opptil et par kilometer over bakken for å hente føde. Det korte nebbet som er bredt ved basis er oppsperret, og små flygende insekter og luftbårne edderkopper fyker inn i «håven».
Reirene bygges for det meste i murhull på bygninger eller under takstein. Derfor er denne fuglearten hovedsakelig utbredt i byer og tettsteder. De to-tre hvite eggene ruges i 18-27 døgn.
Bolle med insekt
De nyklekte ungene mates med en klump av insekter og edderkopper som foreldrene gulper opp og leverer rett inn i ungenes gap. I hekketiden blir spyttkjertlene større.
Det henger sammen med at spyttet behøves til å kitte sammen reirmateriale som samles når fuglene er i lufta og at maten gis til ungene som en sammenkittet bolle med insekter.
LES OGSÅ: Svart mamba: Slangen er blant verdens giftigste og raskeste slanger. En dødelig kombinasjon.
Kan ikke lande på bakken
Tårnseilere kan lande på grener og bygninger, men ikke på bakken. Med de kvasse klørne på beina holder tårnseilerne seg lett fast til vertikale flater. Men leggen er så kort at en tårnseiler ikke kan stå på bakken, og de lange vingene gjør at den må lande rett i eller tett ved reiråpningen.
Vingene er for lange og beina for korte til at fuglen kan fly opp fra et flatt underlag.
Navnet på Tårnseileren, Apus apus, er beslektet med gresk og betyr også "uten bein", ifølge Wikipedia.
Flyr 200.000 kilometer i året
En tårnseiler, som altså er fullstendig tilpasset et liv i lufta, flyr omkring 200.000 kilometer per år, eller fire-fem ganger rundt jorden. Disse fuglene kan bli gamle; en svensk tårnseiler ble beviselig 21 år og én måned gammel.
I Norge er det i tillegg til tårnseiler påvist ytterligere fire arter av seilere, med antall godkjente funn for disse per 2018 i parentes: gråseiler (12), alpeseiler (18), pigghaleseiler (2) og hvitgumpseiler (1).
Opplysningene er gitt av Andreas Winnem i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
Denne saken ble første gang publisert 17/06 2019, og sist oppdatert 20/04 2021.
