SUPERSPREDERE SPRER KORONASMITTE:
Bryllupsfesten ble korona-mareritt
Det storslåtte bryllupet samlet 140 gjester i starten av mars. Nå er minst 37 koronasmittet.
Scott Maggs og Emma Metcalf er et aktivt og sosialt par - og hele 140 mennesker sto på gjestelisten da de giftet seg i Stanwell Tops sør for Sydney i Australia den 6. mars i år.
Etter drømmedagen, satte de seg på et fly til ferieparadiset Maldivene for sin bryllupsreise.
Der fikk de vite at seks av bryllupsgjestene hadde testet positivt for koronaviruset. To uker senere har antallet gjester som har testet positivt steget til 37. Blant de smittede er en lokal politiker, og en gravid kvinne, skriver Sydney Morning Herald.
Paret selv har testet negativt for koronasmitte. Det samme har alle de ansatte hos bryllupsarrangøren.
– Vi klemte og kysset på gjester hele kvelden. Vi kan ikke skjønne eller tro at vi ikke er smittet, sier Emma Metcalf til Sydney Morning Herald.
Smittekilden er ennå ikke kjent, og Scott Maggs understreker at alle gjestene som deltok i bryllupet var ved god helse uten symptomer. Paret understreker også at det ikke var det samme fokuset på koronaviruset i starten av mars.
39 guests tested positive to COVID-19 after Jimmy and Emma's wedding. #9Today pic.twitter.com/s9FkLxSjpv
— The Today Show (@TheTodayShow) March 22, 2020
– Kan ikke henge ut folk
Likevel har paret opplevd å få stygge kommentarer og kritikk rettet mot seg i sosiale medier.
– Vi har opplevd at folk har anklaget oss for å være uansvarlige og gitt oss skylden for viruset. Det har vært ganske intenst, og vi er veldig følsomme og forsøker å skåne gjestene våre fra dette, sa Metcalf.
Hun mener oppmerksomheten saken har fått i media har bidratt til å gjøre vondt verre for de som er berørt.
– Det har skapt panikk og hysteri. Jeg synes man heller skal være takknemlige for at alle som var der ble testet og at vi fikk vite hva som hadde skjedd. Vi kan ikke henge ut mennesker på grunn av sykdommen, sier hun.
Klikk.no har vært i kontakt med Emma Metcalf og hun henviser til instagram-posten sin, der hun blant annet skriver at hun håper at deres historie vil føre til økt forståelse og at folk støtter hverandre gjennom denne vanskelige tiden.
Les flere historier om hvordan enkeltpersoner har spredd smitte verden over, nedover i saken.
Så smittsomt er korona
Smitten i bryllupet understreker viktigheten av å unngå å samles i store menneskemengder slik at spredningen av viruset kan holdes nede.
Analyser tyder på at en smittebærer av koronaviruset i gjennomsnitt smitter mellom to og tre andre personer.
Til sammenligning smitter en bærer av vanlig influensa i gjennomsnitt 1,3 eller 1,4 andre personer, forklarer den britiske professoren Hugh Montgomery til Channel 4 i et klipp som har gått viralt på Twitter.
– Så når det har skjedd ti ganger er jeg ansvarlig for 14 influensa-tilfeller, sier han.
– Koronaviruset er veldig, veldig smittsomt og hver av oss smitter det videre til tre personer. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om hver av disse pasientene igjen smitter tre, og disse igjen smitter tre til, og dette gjentar seg ti ganger, så har jeg vært ansvarlig for å smitte 59.000 personer, forklarer professoren.
“If you are irresponsible enough to think that you don’t mind if you get the flu, remember it’s not about you - it’s about everybody else.”
— Channel 4 Dispatches (@C4Dispatches) March 22, 2020
Intensive care specialist Professor Hugh Montgomery explains why this coronavirus is different from the ordinary flu. pic.twitter.com/h9sQorHQUv
Dette er en viktig grunn til at helsemyndighetene i land verden over, oppfordrer folk til å holde seg unna andre mennesker og dermed stoppe smittekjeden og begrense antallet smittede.
Premier League-klubben Sheffield United har en om mulig enda mer forståelig presentasjon av dette prinsippet:
On average, 1 person with COVID-19 will pass it to 3 other people.
— Sheffield United (@SheffieldUnited) March 24, 2020
If this happens 9️⃣ times, a total of 19,683 people will be infected.
Stay at home. Help the NHS. Save lives. pic.twitter.com/tEDeYHnqBE
Må smitte mindre enn én person hver
På Erna Solberg og helsemyndighetenes pressekonferanse tirsdag ettermiddag kom det frem at FHIs beregninger viser at hver smittede nordmann i snitt smitter 2,4 andre.
De har nå satt seg som mål å få dette tallet ned til 0,9, og derfor blir de omfattende tiltakene i samfunnet videreført til etter påske.
– I dag er målet vårt å slå ned koronaepidemien så langt vi kan. Målet er at hver person smitter mindre enn en ny person i gjennomsnitt. Da vil virussmitten over tid gå tilbake, sier helsedirektør Bjørn Guldvog ifølge TV 2.
Erna Solberg understreket at jo mer man vasker hendene og er nøye med å følge tiltakene, jo nærmere kan man komme å få den vanlige hverdagen tilbake.
Les også: Dette var FHIs dystre prognose (TV 2)
Les også: FHIs risikovurdering 24.03.2020
- Folkehelseinstituttet regner med at Norge vil gjennomgå en covid-19-epidemi med sannsynlig oppstart for alvor i løpet av året. Helsekonsekvensene og belastningene på helsetjenesten blir store. Vi regner med at epidemiens spredning til en viss grad kan kontrolleres gjennom smitteverntiltak som reduserer reproduksjonstallet ned mot og kanskje under 1.
- Avhengig av valg av strategi og effekt av tiltakene kan vi regne med at 5–50 % av befolkningen blir smittet i epidemiens første par år. De samlede helsekonsekvensene avhenger av fordelingen av de ulike utfallene av sykdommen blant de smittede. Det er fortsatt vanskelig å tegne en sykdomspyramide med noen særlig grad av sikkerhet.
- Covid-19 kan forløpe alvorlig hos noen, men den store andelen får mild og hos mange nesten asymptomatisk sykdom. Barn får i liten grad alvorlig sykdom ser det ut til. Ungdom, unge voksne og middelaldrende kan få alvorlig forløp. Sykdommen er betydelig farligere for eldre. Også personer med hjertesykdom, lungesykdom, kreft og diabetes, samt røykere, ser ut til å rammes hardere.
- Samlet letalitet regner vi med blir godt under 1 % av de smittede, men letaliteten er sterkt aldersavhengig. Den øker bratt fra rundt 70-årsalderen. Vi må regne med at rundt 90 % av dødsfallene kommer i gruppa over 70 år. Vi regner med at om lag 1 % av alle smittede (ikke bare av de syke) vil ha behov for sykehusinnleggelse, og en firedel av disse ha behov for mekanisk pustehjelp.
Kilde: FHI
Superspredere
Noe som kan ødelegge helsemyndighetenes plan, er med andre ord om koronasmittede personer bryter tiltakene og forårsaker smitte hos flere andre.
I tillegg til den "gjennomsnittelige" smittebæreren, kan noen personer bli superspredere, og smitte langt flere mennesker enn hva som er gjennomsnittet, slik tilfellet trolig var på det australske bryllupet.
Disse smittebærerne kan være helt uvitende om dette selv.
Jörn Klein, førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge og ekspert i mikrobiologi og smittevern, sier at «superspredere» kan smitte opptil 50-60 personer, mens snittet i Norge altså ligger på 2,4, basert på de siste beregningene fra FHI.
– Det henger ofte sammen med en persons immunsystem. En "superspreders" immunsystem klarer kanskje å holde effekten av viruset i sjakk, slik at pasienten ikke blir syk, eller bare har milde symptomer. Samtidig smitter man andre, har Klein uttalt til Dagbladet.
Overlege Didrik F. Vestrheim ved Folkehelseinstituttet sier de ikke vet så mye om såkalte "superspredere".
– Vi vet ikke dette er av betydning for utbruddet av covid-19. Det kan være flere ulike faktorer og tilfeldigheter som gjør at noen personer smitter mange andre, sier han.
– Etter hvert som smitten av covid-19 sprer seg, vil slike tilfeller få mindre betydning for spredningen fordi smitten er mer utbredt i hele samfunnet. Derfor er det viktig at alle bidrar til å bremse smitten. Rådene om god hoste- og håndhygiene, holde avstand, og holde seg hjemme ved tegn til sykdom, gjelder for alle. Det bidrar til beskytte både seg selv og andre mot smitte, og til å bremse utbruddet, sier overlegen.
Les også: Advarer mot «skjult» korona-symptom
Motedesigner smittet titalls i Uruguay
Fra verden over er den en rekke eksempler på superspredere som har bidratt til å akselerere smittespredningen lokalt, og å flytte viruset over landegrensene.
Halvparten av alle koronasmittede i Uruguay kan spores tilbake til et storslått bryllup i Montevideo med 500 gjester. Der deltok den koronasmittede motedesigneren Carmela Hontou (57), som ankom landet fra Spania.
44 av bryllupsgjestene fikk i etterkant påvist koronasmitte, skriver The Guardian. På samme tidspunkt (torsdag 19.03) var totaltallet smittetilfeller i landet 97. Tallet er nå (24.03) steget til 162.
Hontou har uttalt at hun fikk 41 grader feber etter et besøk i Madrid i januar, men tar ingen selvkritikk for å ha dratt i bryllupet, skriver Daily Mail.
"Pasient 31"
Sør-Korea er et av landene som har lyktes best med å begrense spredningen av viruset. Landet fikk sitt første registrerte tilfelle allerede 20. januar, men har i dag "bare" om lag 5400 bekreftede smittetilfeller. Trolig hadde dette tallet vært enda lavere, om det ikke hadde vært for "pasient 31".
Denne pasienten var aktiv i en religiøs sekt og hadde i dagene før hun fikk påvist smitte vært i kontakt med et stort antall mennesker i Daegu, skriver Reuters.
Den 6. februar var hun i et mindre trafikkuhell og måtte på sykehus for behandling. I tillegg deltok hun på religiøse arrangementer den 9. og 16. februar.
Hun var på sykehus med symptomer 15. februar, og skal ifølge legene ha blitt rådet å la seg koronateste, noe hun selv nekter for at hun ble. Likevel dro hun til et annet sykehus to dager senere og lot seg teste. Dagen etter forelå resultatet, og hun ble landets 31 bekreftede tilfelle. Men da var det allerede for sent. En rekke mennesker hun hadde vært i kontakt med var smittet.
Ifølge BBC ble 30 av 53 nye tilfeller i Daegu sporet tilbake til kvinnen 20. februar i år.
– Før pasient 31, hadde strategiene våre for å begrense spredningen av viruset virket, men etter at denne pasienten smittet et utall mennesker, ble det vanskelig å kontrollere, uttaler epidemiolog Hwang Seung-sik ved det nasjonale universitetet i Seoul til Al Jazeera.
"Utrolig aktiv" superspreder i Italia
New York Times forteller historien om den første sikre, kjente smittebæreren i Italia. En 38 år gammel mann oppsøkte akuttmottaket på et sykehus i Codongo, en liten by i Lombardia, den 20. februar. Han måtte legges inn på intensivavdelingen og testet positivt for viruset.
Mannen som ble kjent som "pasient 1", hadde en svært travel måned bak seg. Han hadde vært med på minst tre middagsselskaper, spilte fotball og var med i en løpegruppe. Han gjorde alt dette mens han trolig var smittsom, men ikke hadde sterke symptomer.
WHO-medlem Dr. Walter Ricciardi, sier at Italia var maks uheldig med at de fikk en så aktiv superspreder i et tett befolket område. Han var dessuten innom sykehuset to ganger før han ble innlagt, og smittet trolig flere helsepersonell.
– Han var helt utrolig aktiv, sier Riccairdi til New York Post.
Samtidig hadde han ikke hatt noe kontakt med Kina, og trolig har han fått smitten fra en annen europeer.
– Han vi kaller for "pasient 1" var trolig mer "pasient 200", sier Ricciardi.
Bartenderen på afterski
Også mye av smitten i Norge kan spores tilbake til en eller flere superspredere i Østerrike. Som VG skrev om tidligere denne måneden, har en rekke nordmenn fått påvist koronasmitte etter å ha vært på skiferie i Østerrike tidligere i vinter.
En sannsynlig smittekilde er en tysk bartender (36) som jobber på den populære afterski-baren Kitzloch, døpt «Corona-baren» av VG. Stedet er godt besøkt av skandinaviske gjester.
Myndighetene i Tirol har overfor VG bekreftet at 36-åringen var smittet av koronaviruset.
Minst 14 islandske skiturister som hadde vært i området fikk påvist koronasmitte den 29. februar. Fem dager senere ble de første smittetilfellene med opphav i Østerrike registrert i Norge, og i løpet av de neste fem dagene ble 34 tilfeller norske korona-knyttet til Østerrike.
Ifølge VGs oversikt basert på FHIs dagsrapport har hele 594 norske smittetilfeller blitt sporet tilbake til Østerrike per 24. mars, 2020.
Til sammenligning er 157 knyttet til Italia mens 1279 har blitt smittet i Norge.
At spredningen i Norge har gått så raskt, kan i stor grad skyldes skiturismen til Østerrike og Italia
– Det har gått mye fortere enn det vi trodde. Det er åpenbart at vinterferien og smitten på skisteder i Østerrike og Italia har bidratt til stor smitte i Norge og andre land, sa overlege og spesialist i samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet, Siri Helene Hauge til VG da historien om "corona-baren" ble kjent.
Brite tok med seg korona fra Singapore via Alpene
I internasjonale medier er det også omtalt en rekke andre superspredere, som uten å være klar over det har bidratt til å spre viruset i langt større omfang enn snittet.
Flere medier har skrevet om britiske Steve Walsh (53) skal ha smittet elleve med viruset etter å selv ha blitt smittet i Singapore. Han dro til de franske Alpene for å stå på ski, før han dro hjem til England og dro på den lokale puben i Hove.
– Tankene mine er med andre som har blitt smittet av coronaviruset, skrev han i en melding, via sykehuset i Brighton, der han satt isolert, ifølge Telegraph.
Han skal ha smittet fem mennesker i Alpene og fem i Storbritannia. Én av de han smittet befant seg på Mallorca da saken ble omtalt 11. februar i år.
Jakten på "pasient null"
Samtidig jakter kinesiske myndigheter på de første sprederen av viruset i Wuhan. Koronaviruset knyttes til det travle fiskemarkedet i byen Wuhan der det også selges ville dyr.
Kinesiske myndigheter mener å ha sporet opp første tilfelle til 17. november, 2019. Personen er en 55-åring fra Hubei-provinsen, men er ikke identifisert ut over dette. Selv om man tror dette er "pasient null", er det ennå ikke blitt verifisert med full sikkerhet, skriver Business Insider.
Funnet tyder imidlertid på at koronaviruset begynte å sirkulere flere uker før de første tilfellet ble bekreftet til å ha vært 8. desember.
– Å finne pasient null vil ikke gi oss alle svarene, men det er likefullt viktig for å kunne hjelpe oss å lage et kart over hvor og hvordan viruset har spredd seg. Det er vanskelig å tegne et kart uten å vite hvor det startet, sier Sarah Borwein som jobber med smittsomme sykdommer i Hong Kong til South China Morning Post.
Sjekk denne interaktive analysen fra New York Times: Slik kom viruset seg ut
Tyfys-Mary
Den mest kjente supersprederen gjennom historien er kan hende tjenestepiken Mary Mallon som reiste fra Irland og fikk jobb som kokk hos velstående familier i New York i 1906. Hun er blitt utpekt som smittebærer av tyfus, og har senere fått tilnavnet Tyfus-Mary.
Hvor enn hun jobbet, ble familiene rammet av tyfoidfeber. Dette førte til at hun etter hvert ble satt i tvungen livslang karantene på North Brother Island i New Yorks East River frem til hun døde 69 år gammel i 1938.
Farlige epidimier som MERS, SARS og til en viss grad Ebola ble også drevet av superspredere, ifølge en forskningsrapport fra 2015.
Denne saken ble første gang publisert 24/03 2020, og sist oppdatert 31/03 2020.
