Vitenskap
Sist dette skjedde forsvant 90 prosent av livet på jorden
Nå frykter forskere at det skjer igjen.
For rundt 65 millioner år siden ble dinosaurer og rundt 75 prosent av alle jordens arter utryddet da en meteoritt traff jorden. Det var da verdenhistoriens femte og nyeste masseutryddelse av liv på jorden.
Nå spår forskere at vi står overfor en ny masseutryddelse, men denne gangen er det ikke en meteoritt som truer vår levetid. Det er mennesket selv, skriver Business Insider.
Ifølge den amerikanske avisen er menneskeskapte klimaendringer, ødelagte habitat verden over og overforbruk av jordens ressurser noen av grunnene til at flere og flere planter og dyrearter blir utryddet. Snart står også mennesker for tur.
Blant annet ble det i juli 2014 publisert en rapport i forskningstidsskriftet Science som omtalte utfordringer jorden står ovenfor i forhold til at planter og dyr forsvinner. Bare siden 1500-tallet har rundt 322 arter blitt utryddet, og forskere forsøker å forstå hvordan dette påvirker jordens økosystem.
En rekke bøker og dokumentarer har blitt publisert om emnet, og mange forskere mener det er viktig å gå tilbake i tid for å se på tidligere tilfeller av masseutryddelser og hva som forårsaket disse, for å kunne forutse og kanskje forhindre en ny katastrofe.
"Den store døden"
Den dødeligste av alle fem masseutryddelsene som har forekommet fant sted for cirka 250 millioner år siden og utslettet omkring 90 prosent av alt liv på jorden.
Hva som forårsaket denne bølgen av død vet ikke forskere med sikkerhet, men fossiler som har blitt funnet har gitt grunnlag for flere teorier.
Blant de mer anerkjente er at "The Great Dying" - "Den store døden" - som masseutryddelsen populært kalles, ble blant annet påvirket av en serie vulkanutbrudd i Sibir. Ifølge en dokumentarfilm produsert av The Smithsonian, "Mass Extinction", ble det spydd ut nok lava og aske fra disse vulkanutbruddene til å begrave hele det nordamerikanske kontinentet med et over 300 meter tykt lag.
Spor av vulkansk stein etter disse utbruddene er fortsatt mulig å se på Sibir.
Lavaen og vulkanutbruddene var ikke det som tok livet av jordens plante - og dyreliv, men heller de store mengdene med klimaendrende karbondioksid som ble kastet ut i luften og atmosfæren. Med flere milliarder tonn karbondioksid i atmosfæren, vil jordens temperaturer stige over tid. Flere dyr på land klarte ikke å tilpasse seg temperaturøkningen og døde ut.
Når karbondioksid møter vann skjer det en kjemisk reaksjon som fører til et surere vann og påvirker PH-verdien. Denne blandingen kan ha hatt dødelige konsekvenser for en rekke organismer i havet.
Foruten teorien om dette kjempeutbruddet, eksisterer det andre teorier som forårsaket "Den store døden". Mange av disse teoriene baserer seg uansett på tanken om at store mengder drivhusgasser ble sluppet ut i atmosfæren, som igjen påvirket temperaturer.
Blant annet mener noen forskere at en mikroorganisme med navn Methanosarcina skapte enorme mengder med metan i atmosfæren som fikk førte til lignende konsekvenser på jorden som teorien om vulkanutbruddene på Sibir.
Uansett, så langt er alt bare teorier og ingen forskere har enda funnet svaret på gåten.
Andre måter vi kan dø ut
Så langt har rundt 98 prosent av alle arter som har levd på jorden død ut, så at vi mennesker en gang i tiden også vil stå for tur er ikke utenkelig.
Hva som vil ta livet av oss er dog uklart, men at vi selv har mange fingre med i spillet er høyst sannsynlig. Side3 har tidligere pratet med forskere som mener at en global pandemi står på trappene i løpet av de neste hundre årene ikke vil være utenkelig.
Foruten klimaendringer, er det mange forskere som advarer mot andre utfordringer menneskeheten står overfor. Den prisbelønnede National Geographic-dokumentaren "Ti veier til verdens ende: Menneskehetens siste dager" gikk over flere mulige scenario som kan bety slutten på verden vi kjenner til i dag.
Blant populære teorier, finner vi blant annet fysikkeksperimenter som har gått feil, superintelligente maskiner, verdenskriger eller syntetisk biologi.
Fysikkeksperimenter
For å ta fysikkeksperimenter først: det er en grunn til at vitenskapsmenn arbeider ut fra teorier og hypoteser, og ikke to streker under svaret.
Tre uker før hiroshimabomben ble verdens første atomvåpentest gjennomført i ørkenen i New Mexico. Den såkalte Trinity-testen 16. juli 1945 ble iverksatt ikke helt uten bekymringer.
Fysikerne var bekymret for at atombomben kunne skape en kjedereaksjon som ville antenne hele atmosfæren. Dersom det skjedde, ville alt liv på jorden dø av surstoffmangel i løpet av svært kort tid.
Vi vet i dag at det er fysisk umulig å tenne på atmosfæren, men med kunnskapen man hadde i 1945 kunne man ikke være sikre på utfallet. Vil et feilslått vitenskapelig eksperiment bety slutten for oss?
Blant annet har forskere ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (CERN) i Sveits fått mye kritikk for eksperimenter man ikke helt vet utfallet på. Tester utføres som involverer energinivåer aldri tidligere nådd. Det var slik man kunne påvise Higgsbosonet, den såkalte "Gudepartikkelen".
Syntetisk biologi
Én hendelse på 1970-tallet burde også føre til bekymring og viser hvor enkelt det er at små menneskelige feil kan føre til en større katastrofe.
I 1979 dør alle på jobb i en keramikkfabrikk i den sovjetiske byen Sverdlovsk.
Det viser seg at ansatte ved et militæranlegg på andre siden av gaten, gjorde en simpel tabbe. De glemte å erstatte et filter i ventilasjonsanlegget, og miltbrannsporer slapp ut i det fri.
- Offisielt døde 80 mennesker. Men vi mistenker at antallet i virkeligheten overstiger 300, forteller Serguei Popov i National Geographic-dokumentaren.
I dag jobber han for Nasjonalt senter for bioforsvar ved George Mason-universitetet utenfor Washington D. C. i USA. Mellom 1976 og 1986 ledet han det hemmelige, sovjetiske laboratoriet Vector i byen Novosibirsk.
- Sovjetunionen produserte hundrevis av tonn av biologiske våpen. Nok til å drepe alle på kloden. Basert på dette historiske eksempelet kan vi anslå at selv land med begrensede ressurser er i stand til å produsere store mengder biologiske våpen, sier Popov.
Popov forteller at de modifiserte virus ved å legge til syntetisk DNA i virusets genmateriale for å gjøre det mer motstandsdyktig.
Og dødelig.
Metoden var enormt effektiv.
På ordre fra Sovjetunionen skapte også laboratorier i den kommunistiske staten virus, blant annet et koppervirus som var mer djevelsk enn de trodde var mulig.
- Naturlig kopper har en dødelighet på rundt 30 prosent. Men i et av mine forskningsprosjekt beviste jeg at det var mulig å skape et koppervirus som drepte hundre prosent av de som ble smittet, forteller Popov.
Men det er ikke bare Sovjetunionen som har lekt med tanken om å skape forskjellige virus. I dag er det kjent at amerikanske myndigheter også er i besittelser av dødelige virus og de er ikke det spor bedre enn russerne til å passe på "døden på boks".
I juli 2014 oppdaget amerikanske forskere flere gjenglemte prøver av kopper på et lagerrom hos National Institutes of Health i Bethesda, Maryland.
Superintelligente maskiner
I filmer som "Terminator" eller "I, Robot" ser vi roboter og kunstig intelligens forsøke å ta kontroll over verden. "Kun på film", sier du? Skal vi tro noen forskere er ikke dette utenkelig i fremtiden.
4. mai 1997. Det som ikke skulle være mulig, skjedde.
Regjerende verdensmester i sjakk, Garry Kasparov, taper et sjakkparti mot datamaskinen Deep Blue. Kasparov setter opp en felle, men superdatamaskinen går ikke på. Isteden blir fellen starten på verdensmesterens nederlag.
Etterpå kunne Kasparov bare si at det virket som om maskinen hadde fremvist menneskelig intelligens.
I dag har mennesket gjort seg avhengig av maskiner. Fra enkle oppvaskmaskiner til avanserte systemer som overvåker atomkraftverk og styrer lufttrafikk. Uten disse systemene ville dagens samfunn falle sammen. Men selv om systemene er uunnværlige for mennesker, er de samtidig stokk dumme. Det tror imidlertid vitenskapsmenn er i ferd med å endre seg.
Dagens roboter er i sin spede barndom, de har knapt lært å gå. Men robotikk er på fremmarsj, og kunstig intelligens blir brukt i stadig flere maskiner.
USA er et av landene i verden som benytter seg av droner i krigføring. De jobber kontinuerlig med å utvikle disse drapsmaskinene.
Men for at maskiner skal bli en trussel mot menneskene, må det mer enn rå kraft til. De må være intelligente.
Forskere er uenig om hvorvidt kunstig intelligens er farlig eller ei. Ben Goertzel er blant dem som hevder maskiner ikke bare vil nå menneskets intelligensnivå, men overgå den.
- Jeg vil si at det er 99 prosent sikkert at maskiner i løpet av dette århundret vil bli massivt mer intelligente og sterkere enn mennesker, slik at vi ikke lenger er på toppen av hierarkiet på planeten, har Goertzel uttalt.
Tredje verdenskrig?
- Dersom du ser tilbake på det 20. århundret, hvordan den geopolitiske situasjonen har endret seg med to verdenskriger og Sovjetunionens vekst og fall, virker det umulig å forutsi situasjonen i den andre halvdelen av det 21. århundre. Det er absolutt mulig at vi kan få en ny konflikt mellom nye supermakter som ikke ender like godt som den kalde krigen, sier Martin Rees ved Trinity College i dokumentarfilmen.
Og han har rett. På bare to år har det geopolitiske klimaet forandret seg drastisk. Økende terrortrussel fra IS, borgerkrig i Ukraina og et diktaturet i Nord-Korea som konstant ønsker å vise muskler er bare noen av utfordringene verdenssamfunnet står overfor de kommende årene.
På 60-tallet og frem til 90-tallet var en mulig atomkrig den store trusselen, men de siste årene har det blitt utviklet mer sofistikerte, effektive og intelligente våpen som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en.
Det forskes dessuten på, og utvikles stadig mer effektive våpen. Ett område det knyttes bekymring til, er nanoteknologi. Dette er teknologi som i utgangspunktet kan forbedre menneskenes liv og har store fordeler innenfor medisin. Men det kan også misbrukes til å skape fremtidige mikrovåpen som kan få enhver til å skjelve i buksene.
Et av mange, mange eksempler er selvstyrte mikromaskiner på størrelse med mygg som er programmert til å lande på mennesker og injisere dem med gift.
Heldigvis er slik teknologi noen år unna.
Livet etter katastrofen
Så hva vil skje etter menneskeheten har muligens blitt utslettet av klimaendringer, verdenskrig, global pandemi og/eller superintelligente maskiner vi selv har skapt?
En av verdens smarteste personer, astrofysikeren Stephen Hawking, mener vi har mindre enn 200 år på oss før vi bør ha kommet opp med en plan for hvordan vi skal klare oss. Han mener at det blir stadig mer sannsynlig de neste hundre og tusen årene at Tellus blir utsatt for en slik utryddelses-episode, og at vi derfor «ikke bør ha alle eggene i samme kurv». Han tror fremtiden til menneskeheten ligger på en annen planet.
- Det vil være vanskelig nok å unngå katastrofe her på moder jord i løpet av de neste hundre årene, om ikke umulig i løpet av tusen år eller en millioner år. Vi burde derfor ikke legge alle eggene i én kurv. La oss håpe vi får spredt eggene før vi mister kurven, har han uttalt til videonettstedet Bigthink.com.
Men hva vil skje dersom vi ikke kommer oss vekk og vi blir nødt til å tilpasse oss en hverdag etter katastrofen?
Etter noen uker
I boken "The World Without Us" lager forfatter og professor Alan Weisman et tankeeksperiment over hva som kan komme til å skje med planeten, og da spesielt den menneskeskapte infrastrukturen, om vi plutselig bare forsvant.
I løpet av de første ukene etter massedøden vil strøm være borte mange steder, og mengder ulike gasser vil slippes løs i atmosfæren som en direkte reaksjon på manglende strøm og mennesker til å passe på dem
Etter den tid vil gatene bli fylt med hunder, katter og rotter på jakt etter mat.
Ganske raskt vil de begynne å spise på menneskene som ligger omkring.
Innesperrede gårdsdyr som ikke kommer seg ut, begynner sakte å sulte. Kloakk pumpes ut i elver, innsjøer og hav som en følge av at vannpumpene nå har stanset opp, og flere byer langs elver og kysten vil begynne å oversvømmes, mens radioaktiv damp begynner å sive ut i atmosfæren fra atomkraftverkene.
Etter en måned vil de fleste ubemannede kraftstasjoner begynne å svikte, og byer over hele verden mørklegges. Til slutt er det bare atomkraftverkene som fortsatt virker en stund, før trykket også her blir for stort som en følge av at det er eneste gjenværende energikilde.
Atomkraftulykker vil føre til radioaktive skyer, med påfølgende regnvær stappet med radioaktivitet som fører til at små dyr og en del planteliv raskt dør.
Følgene av dette blir enorme, men det er mer på sikt.
Noen måneder senere
De neste månedene vil radioaktiviteten forsvinne, luftkvaliteten vil bedres, og nå vil stjernehimmelen bli fullt ut synlig for første gang på flere tusen år.
I våre deler av verden vil temperaturendringene føre til at en rekke dyr vil flytte innendørs til de mange tomme husene, men mangelen på oppvarming vil føre til at det blir kaldt der også. Kakerlakker vil nærmest bli utryddet i kalde strøk.
Etter ett år vil planter og trær ha tatt til seg det meste av CO2 fra atmosfæren, mens regnvær vasker vekk mye av radioaktiviteten fra bakken.
De første hundre årene
Is, planter og uvær vil få det meste av gater og veier til å sprekke opp allerede etter noen få år, mens de fleste hager gror igjen og nye trær begynner å vokse opp. Branner og flommer herjer, og i løpet av de første ti årene vil svært mange bygninger ha rast sammen. Sett fra lufta vil byene se mer og mer grønne ut.
I løpet av 30 år vil satellitter begynne å falle ned på jorda. Hustak kollapser, og planter og trær vil begynne å gro gjennom husene. Orkaner kommer til å jevne bygninger med jorda på det meste av østkysten i Amerika, øystatene i Karibia og Mellom-Amerika.
I havet vil sunkne skip danne utgangspunkt for korallrev, mens metall i biler og andre ting nå har rustet dramatisk. Det meste av maling har skallet av, og betong begynner å kollapse på grunn av fuktighet.
Før hundre år har gått, vil bruer og skyskrapere begynne å ramle sammen over hele verden. Havet vil bli fullt av fisk og sjødyr, mens rovdyr vil spre seg raskt som en følge av mye storvilt.
Og så...
På noen hundre år har London blitt en sump, som en følge av at Themsen har gått tett og oversvømmet byen. Las Vegas er en av byene som holder lengst, på grunn av tørt klima, mens det meste av demninger som har kollapset har endret natur og utseendet i svært mange land.
Etter at menneskeheten har greid å utsette neste istid i årtusener, vil den komme omtrent 10.000 år etter at vi forsvinner. Isen vil utslette det meste av spor etter oss mennesker på den nordlige halvkulen.
Ting som er laget av rustfritt materiale overlever i årtusener, noe som uansett er barnemat i forhold til steinalderverktøyene som vil ha flere millioner år på baken.
Men enda lenger varer søppelet vårt. Plastposer fra Rema og Rimi blir revet opp og spredd for alle vinder, men plasten i seg selv er det nesten umulig å bryte ned. I stedet vil partiklene ende opp som skyer og støv i vinden, til sammen millioner av tonn, som kommer til å passere gjennom dyr uten å bli fordøyd, og som ikke kommer til å brytes ned eller bli redusert.
Etter 50.000 år vil nedgravd radioaktivt avfall være brutt ned, og etter 100.000 år vil menneskehetens siste radiosignaler forlate galaksen. Etter en million år er det bare noen redskaper og fossile bein som er igjen av spor etter menneskene på jorda, mens noen romsondevrak fortsatt overlever i det indre solsystemet.
Etter fem millioner år har en ny balansert økologi etablert seg på Jorda, med rovdyr og enorme beitende dyr utviklet fra rotter og kaniner.
(Kilder: National Geographic, Wikipedia, Science Nasa, Side3, Store Norske Leksikon, Bigthink, Business Insider, Youtube)
Likte du denne artikkelen? Lik oss på Facebook og få med deg neste artikkelen om masseutryddelser... før det er for sent.
Gå heller ikke glipp av disse artiklene:
Denne saken ble første gang publisert 10/01 2015.