Ble ofret i kampen om verdensrommet
Den sovjetiske hunden Laika døde noen timer etter oppskytingen fra jorden, men var en banebryter for bemannet romfart.
Sovjetiske romforskere brukte helst løshunder fra Moskva fordi de mente at disse dyrene egnet seg best til å bli eksperimentert med – de hadde jo allerede lært å tåle sult og sterk kulde. Laika, som betyr «Bjeffer», var en slik hardfør løshund.
Laika var født i 1954 og var en blandingshund, muligens av husky og terrier. Laika veide omtrent seks kilo da hun ble plukket opp av Oleg Gazenko, en spesialist på leveforhold i verdensrommet, og hun ble trent opp sammen med et par andre hunder.
LES OGSÅ: BBC måtte til Aurland for å filme Saturn
Etter planen skulle Laika muligens bli den første levende skapning i bane rundt jorden.
Ikke først i verdensrommet
Men Laika var ikke den første levende skapningen i verdensrommet. Både Sovjet og USA hadde eksperimentert med å sende levende dyr opp i verdensrommet. Det ble brukt alt fra fluer til aper.
Alt i 1947 ble de første dyrene (fluer) sendt ut i verdensrommet og sommeren 1949 sendte USA ut to raketter med aper om bord, Albert 1 og Albert 2. Den første raketten nådde kun en høyde 48–63 kilometer, som ikke er høyt nok til å bli regnet som verdensrommet. Apen Albert 2 ble den første apen i verdensrommet, da raketten nåden en høyde på 134 kilometer. Albert II døde som en følge av komplikasjoner med en fallskjerm.
Det som gjør at vi husker Laika, er at dette var det første levende vesenet som gikk i bane rundt jorden.
LES OGSÅ: "Berg- og dalbanetrikset" kunne ha reddet 347 menneskeliv
Omfattende trening
Laika og de to andre hundene ble trent opp til å oppholde seg i den trange romkapselen ved å bli sperret inne i gradvis mindre bur i tidsrom på opptil 20 døgn av gangen. Det ble etter hvert så trangt for dem at de sluttet med avføring og urinering, noe som gjorde dem plaget og rastløse.
Avføringsmidler gjorde ikke tilstanden deres lettere. Bare lange perioder med trening viste seg å gi effekt. Og for å tåle de store påkjenningene under en oppskyting, ble de tre hundene iført en romdrakt med seler, plassert i sentrifuger som simulerte akselerasjon og i maskiner med vibrasjoner som simulerte lyder og risting fra en rakettmotor.
Det oppsto stigning i hundenes puls og sterk økning av blodtrykket. Hundene ble også vennet til en næringsrik gelé som ble ført inn i magesekken via slanger. Den skulle være maten deres i verdensrommet.
Nådegaven
Det var Laika som ble valgt ut til å bli den første hund i verdensrommet. Før oppskytingen fikk hun en nådegave: Forskeren Vladimir Jasdovskij tok Laika med hjem for at den kunne leke med barna hans. Det ville gi barna et minne for livet. Senere skrev han: «Jeg ønsket å gjøre noe godt for henne. Hun hadde så kort tid igjen å leve.»
Tre dager før oppskytingen 3. november 1957 ble Laika plassert i satellitten. Hunden var fastspent med seler som begrenset bevegelsene hennes; det var ikke nok plass til å snu seg. I den trange kabinen havnet avføringen i en pose.
Stresset hund
Så ble raketten skutt opp. Da akselerasjonen nådde høydepunktet, pustet Laika tre-fire ganger fortere enn før oppskytingen, og hjertefrekvensen hadde økt til 240 slag i minuttet. Hunden viste også andre klare tegn på stress. Etter hvert stabiliserte pulsen seg på 120 slag i minuttet. Laika var urolig, men tok til seg føde i den 507 kilo tunge og 1,2 meter lange kjeglen som var Sputnik 2. Men varmeisolasjonen var blitt revet løs, og temperaturen i kabinen steg til 40 grader.
Døde tidligere enn antatt
Mellom fem og syv timer etter oppskytingen, og ikke den fjerde dagen – som den offisielle løgnen gikk ut på – kom det ikke flere livstegn fra Laika. Hunden hadde dødd av overoppheting og stress.
Laika led utvilsomt en smertefull død.
LES OGSÅ: Sannheten om 17 myggmyter
Triumf for Sovjetunionen
14. april 1958, etter 162 døgn og mer enn 900 millioner kilometers ferd fordelt på 2750 omløp rundt jorden (hvert på 1 time og 35 minutter), satte Sputnik 2 kursen nedover i atmosfæren. Her brant romkapselen med den døde Laika opp. Det var en ventet hendelse, for Sputnik 2 var ikke konstruert for å lande på jorden.
Ferden med Laika var en triumf for Sovjetunionen, men skapte en internasjonal debatt om dyreplageri. Det ble som nevnt gjort forsøk på å skjule hvor tidlig Laika hadde dødd.
I 1989, rett før Sovjetunionens oppløsning, ga en av forskerne uttrykk for dyp anger, blant annet med ord som: «Vi skulle ikke ha gjort det...
Vi lærte ikke nok av ferden til å rettferdiggjøre hundens død.»
Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Animals_in_space
Om forfatteren: Nils Petter Thuesen er journalist og forfatter. Han er cand. philol fra Universitetet i Oslo, med blant annet oldtidshistorie og arkeologi i fagkretsen. Thuesen har vært journalist i Vi menn og jobbet som frilansjournalist. Han har også skrevet flere bøker, inkludert flere historiebøker om Oslo.