Vi er kaldere enn før
Kroppstemperaturen hos mennesker synker
Helt siden 1800-tallet har det vært opplest og vedtatt at den riktige kroppstemperaturen på friske mennesker er 37 grader. Nå viser ny forskning at det ikke stemmer.
– Dette er veldig interessant funn, så gjenstår det å se om vi må endre malen vi har innrettet oss etter i over 150 år, sier SINTEF-fysiolog Øystein Wiggen.
Allerede på 1800-tallet konkluderte en tysk doktor med at friske mennesker hadde en gjennomsnittlig kroppstemperatur på 37 grader, og helt siden den gang har vi brukt dette som utgangspunkt.
Nå har derimot forskere ved Stanford University i USA funnet ut at temperaturen har gått ned med 0,03 grader i gjennomsnitt hvert tiår siden 1860, og at den riktige indre temperaturen vår nå er på 36,6 grader.
De oppsiktsvekkende funnene møtes med interesse blant norske fagfolk.
Wiggen, som selv forsker på kroppens temperaturregulering, sier at det er spesielt interessant at de amerikanske forskerne har tatt for seg en såpass lang tidsperiode.
– Vi vet jo at livsstilen har endret seg gjennom 150 år, så det er mye mulig at noe av forklaringen ligger der.
Beveger oss mindre
I tidligere tider var det færre hjelpemidler og hverdagslige gjøremål var derfor mer anstrengende.
– Hvis mange gikk til legen rett fra fysisk tungt arbeid så er det grunn til å tro at mange av dem fikk målt høyere kroppstemperatur enn om de hadde kommet rett fra stillesittende arbeid, slik som mange gjør i dag.
– Når vi måler temperaturen på folk i vårt laboratorium så ser vi forskjell på om personen har syklet eller kjørt bil til oss. Kroppstemperatur stiger når vi er varme som følge av fysisk aktivitet.
Han mener også at endingene kan forklares i bedre
hygiene og bedre boforhold.
– Vi har bedre hygiene og dermed mindre betennelser og andre sykdommer som kan føre til forhøyet temperatur. Bedre boforhold fører også til mindre sykdom, så selv om de amerikanske forskerne snakker om gjennomsnittstemperaturen på friske mennesker, kan det likevel tenkes at slike forhold kan ha spilt inn.
Les også: (+) Høyt kolesterol: Behandlingen kan gi ubehagelige bivirkninger, men virker den?
Stusser over funn
Ifølge Norsk Helseinformatikk så regnes normal kroppstemperatur som cirka 37 grader om morgenen og 37,5 grader om kvelden.
Feber defineres vanligvis som temperatur over 38 grader målt i endetarmen.
Feber høyere enn 40,5–41 grader skyldes sjelden vanlig infeksjon, og derfor kan feber over 41 grader være uttrykk for alvorlig sykdom.
Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin ved NTNU, tror ikke at en liten nedjustering i normaltemperaturen vil få veldig stor klinisk betydning.
– Vi er jo godt kjent med at det er et slingringsmonn i den normale kroppstemperaturen til folk, og det er jo for eksempel velkjent at temperaturen stiger om kvelden, men det er kanskje litt mindre kjent at kvinner og personer med høyere BMI ofte har høyere temperatur enn andre.
Les alt om feber i Helseleksikonet
- Kroppen deles normalt inn i den indre kjernen som består av sentralnervesystemet og indre organer, og den ytre del som består av huden og underhudsfettet.
- Mens kjernetemperaturen holdes mer eller mindre konstant, varierer hudtemperaturen i mye større grad.
- Kjernetemperaturen ligger som regel stabilt rundt 37 °C, men den kan variere 0,5 til 1,0 °C gjennom døgnet.
- Temperaturen er lavest tidlig på morgenen og høyest på kveldstid. Alder, kjønn, stress, hormonproduksjon, menstruasjonssyklus og muskelbruk påvirker også kroppens kjernetemperstur.
- Feber defineres vanligvis som temperatur over 38 grader målt i endetarmen. Feber høyere enn 40,5 - 41 grader skyldes sjelden vanlig infeksjon, og derfor kan feber over 41 grader være uttrykk for alvorlig sykdom.
(Kilde: Norsk Helseinformatikk)
Ikke alle får feber
Så selv om den gjengse oppfatning er at 37 grader er riktig, så svinger det faktisk såpass at det allerede har skapt diskusjon blant legene, ifølge Prytz Mjølstad.
– Når fastlegene spør om pasienten har hatt feber så er det ganske mange som sier at de aldri får feber selv om de er veldig syke. Vi vet for eksempel at en del eldre ikke får feber til tross for at de har en alvorlig infeksjon. Så er det andre igjen som sier at de vanligvis ligger under 37 grader, og føler at de har feber allerede ved 37 grader.
Dette har fått mange leger til å stille spørsmålstegn ved årsaken til disse variasjonene, og om det bare er individuelle forskjeller eller om det også kan ha noe med nøyaktigheten i selve målemetoden å gjøre.
– Uansett så er det en spennende studie, for hvis det medfører riktighet at kroppstemperaturen faktisk har sunket så må vi kanskje begynne å tenke litt annerledes rundt dette.
Les også: Derfor kan banning være bra for deg
Mer forskning
Wiggen sier at selv om det er variasjon blant folk så er det likevel viktig med en mal for lettere å kunne identifisere sykdom. Men før malen eventuelt kan nedjusteres, må det mer forskning til.
– Den amerikanske studien er såpass interessant at den helt sikker kan danne grunnlag for flere studier. Men det er foreløpig bare én studie, og det er helt nødvendig med flere studier i flere land før det eventuelt kan bli aktuelt å endre malen vi har levd med siden 1800-tallet.
Les også: – Da jeg så alle som gikk rundt nakne, føltes det helt naturlig å kaste klærne
Denne saken ble første gang publisert 11/06 2020, og sist oppdatert 11/06 2020.
