Vitenskap
Her finnes det oksygen, flytende vann - og kanskje liv?
USA vil gi NASA penger til å sjekke.
I sitt forslag til USAs statsbudsjett vil president Barack Obama sette av 18,5 milliarder dollar (ca. 140 mrd. kroner) til NASA. Mye av pengene vil gå til å opprettholde eksisterende oppdrag og prosjekter – inkludert å planlegge et besøk til Mars. Det skriver Popular Science.
Men om forslaget står, åpner det også for helt nye eventyr. Ikke minst det at vi endelig kan få besøke Europa, vårt fremste håp til å finne utenomjordisk liv i solsystemet.
Hvis vi skal få svar på dette store spørsmålet i vår levetid, så kan dette være vår beste sjanse.
Europa er den minste av Jupiters fire galileiske måner. Det er samtidig et av de mest interessante objektene i solsystemet, som forskere lenge har drømt om å få utforske.
Av den totale potten som Obama ønsker å tildele NASA i budsjettet for 2016, er cirka 1,3 mrd. dollar (10 mrd. kroner) øremerket til «Planetary Science» – det vil si forskning på planeter og måner utenfor jorda (se hele budsjettforslaget her). Slik som å besøke Pluto, for eksempel.
Her inngår penger til å legge en konkret plan for et oppdrag til Europa. Det er første gang at et budsjett legger opp til dette.
Les også: Wow! Denne kortfilmen tok pusten fra oss. En flottere visjon for solsystemet vårt har du aldri sett.
Europa er dekket av is, men under skorpa later det til å være flytende vann. Selv om Europa er langt mindre enn jorda, kan det faktisk være dobbelt så mye vann der som i alle jordas hav! Og der det er vann, yrer det av liv – ikke sant?
Europa er litt mindre enn vår egen måne, og i alt den sjette største månen i solsystemet. Overflaten av is er bemerkelsesverdig glatt og jevn, til forskjell fra andre måner og planeter som overalt er spekket med dype kratre.
Isen er full av riller, som tyder på gjentatt oppsprekking, og aktivitet under overflaten.
Forskere tror at tidevannskreftene fra Jupiter gjør at Europa strekkes og tøyes etter hvert som den går i bane rundt planeten.
Friksjonen varmer opp månens kjerne, og skaper geologiske effekter tilsvarende dem som er ansvarlige for platetektonikk og vulkanisme her på jorda.
Denne varmen og aktiviteten varmer opp Europas solide kjerne, slik at isen utenfor kan smelte og danne massive, underjordiske hav.
Nåværende data er basert på bilder blant annet fra Voyager og Galileo-oppdragene til NASA, som har fløyet forbi de galileiske månene. Vi har allerede nærbilder og målinger av Europas overflate som gir forskere sterke indikasjoner på at hypotesen om en underjordisk sjø er sannsynlig. Men et oppdrag laget spesifikt for Europa vil kunne gi en rekke nye innsikter.
NASA har allerede laget et konsept for hvordan prosjektet kan arte seg, og har lagt frem forslag til en romsonde for denne jobben, som har fått navnet Europa Clipper.
Ideen er å sende sonden inn i bane rundt Jupiter, i en rute som vil la den passere over Europa 45 ganger, på avstander fra 2700 og ned til kun 25 kilometer fra månens overflate. Instrumenter om bord vil blant annet måle tykkelsen på isen, samt gjøre detaljerte målinger av månens overflate og atmosfære.
Ja, nevnte vi at denne atmosfæren består av oksygen?
Les også: Verdensrommet i 2015: Her er hendelsene vi gleder oss mest til.
Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) planlegger også et oppdrag til Europa, med kallenavnet JUICE (JUpiter ICy moons Explorer). Oppskyting er planlagt for 2022, med ankomst Jupiter i 2030. Denne sonden skal utforske både Ganymedes, Callisto og Europa.
Obama og Det hvite hus skal i forhandlinger med kongressen før budsjettet kan godkjennes, så det er ennå ikke bekreftet at NASA får disse ressursene til disposisjon.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Slik vil de 3D-printe en base på månen
Astronomer har funnet en «Super-Saturn» i annet solsystem
Verdensrommet i 2015: Her er hendelsene vi gleder oss mest til
Astronaut på romstasjon trengte en skiftenøkkel, så NASA sendte den – på epost