Formidabel giftslange
Med en rekord på 5,85 meter er kongekobraen verdens lengste giftslange. Størrelsen og lyden fra den gjør et møte med denne slangen veldig skremmende.
Normale kroppslengder for kongekobraer er mellom 3,18 og fire meter, noe som er illevarslende nok. Rekordeksemplaret veide 20 kilo og målte bortimot 30 centimeter omkring nakken. De fleste kobraer tilhører slekten Naja, men kongekobraen er ikke nært beslektet med disse og er eneste art i sin egen slekt. Bildet av en kongekobra i truende positur er fra
Krabi-provinsen i Thailand.
I utbredelsesområdet kalles kongekobra også hamadryad. Arten, som har det vitenskapelige navnet Ophiophagus hannah, er hovedsakelig aktiv om dagen. Kongekobraer lever i skoger fra Terai i India og det sørlige Nepal østover til Indonesia og Filippinene, fra kyster og opp til 2000 meter over havet.
Spiser giftslanger
Kongekobra lever hovedsakelig av andre slanger. Den foretrekker slanger som ikke er giftige, men spiser også giftslanger som kraiter og kobraer. I Singapore er det observert en kongekobra som svelget en liten varan. Ved dårlig tilgang på føde kan kongekobraer også ta små virveldyr som firfisler og fugler. Byttet slukes, men kveling er ikke uvanlig.
Etter å ha satt til livs et stort måltid kan en kongekobra være i ro uten å spise i mange måneder. Årsaken er slangens langsomme stoffskifte.
Knurring
Kongekobraer regnes som lite aggressive og sky dyr som helst unngår konfrontasjoner med mennesker. Men slangen er lett å hisse opp, og bittet er svært giftig. Mest aggressive er hunner som forsvarer eggene.
Når en kongekobra er skremt eller opphisset, reiser den forkroppen, spiler ut nakkehuden, viser huggtennene og avgir lyd. Låten er en brumming eller knurring mer enn en hveselyd, og den er mye lavere enn de som høres fra andre kobraarter. En irritert kongekobra kan foreta et overraskende hurtig utfall når den akter å hugge.
Dødelighetsraten varierer
Giften består av cytotoksiner og nervetoksiner. Opptil 420 milligram gift per bitt avgis. Giften angriper byttets sentralnervesystem og fører til sterke smerter, uklart syn, kvalme, søvnighet og etter hvert lammelse. Tilstanden kan utvikle seg til respirasjonssvikt, hjertestans og død på grunn av blokkerte nerveimpulser. Det er behov for en stor mengde motgift for å stanse progresjonen av symptomer. God og riktig behandling er nødvendig.
Dødelighetsraten varierer regionalt. Ikke alle bitt er livsfarlige. En oversikt fra Thailand meldte om en dødelighetsrate på 28 prosent, noe som imidlertid er høyere enn for bitt fra andre kobraer.
Avdelingen for klinisk toksikologi i Adelaide i Australia anfører en dødelighetsrate på 50-60 prosent for ubehandlede bitt fra kongekobra.
Aggressive unger
Hunnene av kongekobra er den eneste slangearten man kjenner som bygger et reir den legger eggene i. En hunn samler i mars-mai sammen tørt løv til et reir omkring nederste del av et tre. Reiret er halvannen meter i diameter og omkring en halv meter høyt. Her legger hunnen 6-43 egg som klekkes etter 65-105 døgn. Som nyklekte har ungene kraftige farger og er temmelig aggressive.
Litteratur: Store norske leksikon: kongekobra; Wikipedia: King cobra, Kongekobra
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 62 2020
Denne saken ble første gang publisert 04/12 2020.