Første spesialdesignede forskningsskip siden «Fram»
Konstruert som en isbryter, men skipet er utstyrt som et topp moderne forskningssenter
Norge har aldri hatt maken til det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon». Konstruert som en isbryter og utstyrt som et topp forskningssenter med 14 laboratorier.
Isen som ligger som et hvitt og tungt teppe over Polhavet nord for Svalbard virker ugjennomtrengelig. Men for det solide stålskroget er den ingen hindring. FF «Kronprins Haakon» skjærer seg gjennom isbaksen som en kniv.
LES OGSÅ: (+) Turtips: Drammensmarka byr på natur i verdensklasse
Norge har aldri tidligere hatt en slik farkost som skipet som skal ta norsk polarforskning inn i fremtiden. Skipet, som ble døpt av prinsesse Ingrid Alexandra, er verdens mest avanserte forskningsfartøy hun døper.
FF «Kronprins Haakon» ble overlevert sommeren 2018, og tjuvstartet på forskningstokt i Arktis. Tidligere i år satte skipet så kursen sørover for å gjennomføre en lang rekke prosjekter i Antarktis.
Enestående
– «Kronprins Haakon» vil ta norsk polarforskning mange steg videre, sier Norsk Polarinstitutts (NP) direktør, Ole Arve Misund. Han kaller båten «en fremtidsrettet plattform». Andre ved NP er langt mindre byråkratisk i sine beskrivelser:
– Det er et enestående skip, med en slående mengde moderne teknologi, instrumenter og laboratorier for alle mulige formål. Det er så man gjerne skulle hive seg ut på prosjekter som de jeg gjorde mange av i yngre dager, sier NPs internasjonale direktør, svenske Kim Holmén.
Han har deltatt på prøvetokt med det nye skipet, og er over seg av begeistring for alle mulighetene som åpner seg med nyvinningen.
Nå skulle det egentlig også bare mangle:
Ett tusen fem hundre millioner kroner har det 100 meter lange og 21 meter brede skipet med en bruttotonnasje på 9000 tonn kostet. Regjeringen bevilget i 2013 pengene til det nye skipet over statsbudsjettet. For første gang siden Fridtjof Nansen sjøsatte «Fram» i 1893, har Norge et skip som er optimalt konstruert og tilpasset forholdene der det skal operere.
LES OGSÅ: Sjekk Hurtigrutens nye superskip
kan de studere og forske videre på hva de finner i havet,
særlig under isen.
Forsinket av krangel
Det er Rolls-Royce Marine i Ålesund som har designet det nye forskningsvidunderet som er bygget ved det kjente Fincantieri-verftet i Italia.
Byggingen gikk ikke helt etter planen. Skipet ble nærmere halvannet år forsinket, blant annet som følge av en alvorlig krangel om ulike sider ved prosjektet.
I januar i 2018 ble skipet første gang vist frem i Bergen, men striden mellom byggherrene og verftsgruppen, gjorde at dåpen som skulle finne sted i Tromsø i mars, måtte utsettes.
– Båten er ikke ferdig. Det går på ting som sikkerhet, og andre ting som ikke går så fort som vi hadde håpet, uttalte prosjektdirektør i Havforskningsinstituttet, Tore Nepstad den gang.
Som følge av uenighetene, holdt de norske eierne tilbake 25 millioner euro av kjøpesummen, og det ble nødvendig med en voldgiftssak før partene kom til enighet.
– Verftet betegner det norske skipet som det mest komplekse de noen gang har bygd, sier NPs Øystein Mikkelborg, som har fulgt prosessen fra start til mål – nesten.
LES OGSÅ: Skurk, krigshelt, drapsmann og kongevenn - les den utrolige historien om «Gulosten»
Isbryter og laboratorium
Det norske polarmiljøet har ikke bare skaffet seg et hypermoderne flytende laboratorium – utstyrt med det ypperste av teknologi. Skipet er rett og slett konstruert som en isbryter i polarklasse 3, det vil si at det er sterkt og solid nok til at det kan gå med jevn fart (4 knop) gjennom 1,2 meter massiv is. Skulle det ikke være tilstrekkelig, er skroget dimensjonert for at «Kronprins Haakon» kan hente fart i åpen sjø, klatre opp på isen og knuse eller knekke den ned med tyngden av skroget.
– Skipet har noen fantastiske manøvreringssegenskaper, og det er lett å håndtere på grunn av mye maskinkraft og propeller som kan dreies 360 grader, sier mannen som skal ha ansvaret oppe i isødet, kaptein Karl Robert Røttingen.
Et fast mannskap på 15–17 personer og 35 forskere har plass om bord. Ifølge Kim Holmén er fasilitetene tilrettelagt for langvarige opphold i langt større grad enn på tidligere fartøyer.
– Det er doble lugarer, men av høyere kvalitet enn før. Det er også steder der man kan stikke seg bort og være for seg selv om det er behov for det. Slik var det for eksempel ikke på vårt forrige fartøy – Lance. Men skal man være på tokt i eksempelvis et par måneder i strekk, er det nødvendig med noen pustehull. Det får man på det nye skipet, sier direktøren.
Luke i bunn
Aldri før har Norge hatt forskningsfartøy som er i stand til å takle svært krevende isforhold gjennom hele året; en flytende forskningsplattform i verdensklasse.
Skipet inneholder ikke mindre enn 14 ulike laboratorier til å analysere store mengder av de prøver som blir hentet om bord. Metodene for å samle prøver er nesten uendelige, skipet er utrustet for bunntråling, pelagisk tråling, seismikk og for bruk av miniubåter. «Kronprins Haakon» er utstyrt med ekstremt avanserte ekkolodd for kartlegging av bunnen på store havdyp. Havet rundt Nordpolen går helt ned til 5450 meter, den såkalte Litje-revnen, 200 km nord for Svalbard. Ekkoloddene kan også benyttes for biologiske undersøkelser.
LES OGSÅ: Atomdrevet ubåt ble første fartøy som passert under den geografiske Nordpolen
Skipet har også såkalt «moonpool», det vil si at det har en luke i bunnen der forskerne kan sende utstyr ned i vannet selv om skipet skulle ligge innefrosset i havis.
Skipet kan utstyres med eget helikopter og ta imot redningshelikopter ved behov. I baugen er det helidekk og hangar med plass til to maskiner. Det kan slepe andre fartøyer om nødvendig, det er utstyrt for å slukke branner på andre skip, og det kan ta om bord oljevernutstyr og assistere ved skipsuhell.
LES OGSÅ: Slik vil verden som ut dersom all isen på jorda smelter
Med dobbelt skrog er faren for at det går hull på drivstofftankene redusert kraftig, selv om skipet skulle gå på grunn.
Nå er ikke «Kronprins Haakon» noen skarpseiler. Maksimal fart er 15 knop, og skipet kan være kontinuerlig i sjøen i 65 døgn i denne hastigheten uten å bunkre.
Føler Nansen
F/F «Kronprins Haakon» – navnet ble valgt etter en konkurranse i radioprogrammet «Norgesglasset» i NRK – skal opereres som et spleiselag mellom noen av landets fremste forskningsmiljøer. Norsk Polarinstitutt i Tromsø skal eie det nye skipet, Havforskningsinstituttet (HF) skal stå for driften, mens UiT Norges arktiske universitet vil være største bruker.
Tromsø er utpekt som hjemmehavn for polarforskningens nye juvel, men «Kronprins Haakon» blir ikke liggende mye ved kai de nærmeste årene. Skipet kommer til å bli et svært viktig redskap i det enorme norske forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» som allerede er i full gang.
Ti norske institusjoner, alle med sterk arktisk kompetanse, er gått sammen om det som skal bli en grundig kartlegging av det nordlige Barentshavet. For vi mangler mye kunnskap både om økosystemene og det fysiske naturmiljøet. Prosjektet har en budsjettramme på 800 millioner kroner og 250 forskere er involvert på ulike fagområder. «Arven etter Nansen» vil legge beslag på «Kronprins Haakon» i 285 toktdøgn i årene 2018–22.
– Det vil være i drift hele tiden. Frem til neste sommer er det ikke én ledig dag, og vi har allerede måttet avvise mange tokt, sier Øystein Mikkelborg til NPs egen nettside.
Toppklasse
Norske polarforskere har siden 1800-tallet vært i internasjonal toppklasse, og er det fortsatt. De har slitt med at polarområdene har vært vanskelig tilgjengelige, også sommerstid.
FF «Kronprins Haakon» vil, når den er i full drift, ta forskningen til områder der andre skip tidligere ikke har kommet til. Der kan forskerne få bedre kunnskap om havområdene etter hvert som havisen smelter og stadig større havområder blir tilgjengelig.
For meningen er at «Kronprins Haakon» skal bidra til å styrke Norges posisjon som ledende nasjon for kunnskap om polarområdene.
LES OGSÅ: Petter «Uteligger» Nyquist: - En telefonsamtale med Børge Ousland snudde opp ned på livet
Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer fra Vi Menn på www.vimennpluss.no.
