Kromfjellet
Krom er overalt. Som ditt rustfri bestikk i kjøkkenskuffen, dine rustfri skjermer på bil og motorsykkel. Til og med kosttilskuddet du tar mot høyt blodsukker inneholder krom. Vi har besøkt Europas største kromgruve i fjellene i Albania.
å ha tømt den for krom. Den albanske gruvebyen Bulqizë har Europas største kromgruve.
Albania er nummer to i Europa over landene med flest naturressurser i forhold til folketallet. Blant nasjonens viktigste ressurser er: krom, kobber, nikkel og kull.
Ifølge Verdensbanken har Albania større mengder av naturressurser enn både Hellas, Tyrkia, Italia og Tyskland.
Ekspertise fra Sovjet og Kina
Gruvebyen Bulqizë med sine rundt 12 000 innbyggere ligger i fjellene i den nordøstlige delen av landet og er stedet med mest krom i hele Europa. Forekomstene av det sølvglinsende metallet i disse fjellene ble oppdaget først på 1930-tallet, og de første gruvene ble satt i drift i 1948.
Siden Albania på den tiden var under kommuniststyre fikk landet god drahjelp i form av teknisk og teknologisk ekspertise fra både daværende Sovjetunionen og Kina.
Profittbegjær
Summen av dette gjorde forholdsvis lille Bulqizë til Europas største og verdens tredje største produsent av krom.
Da kommunisttiden endte i 1991, ble krom-gruvene overtatt og drevet videre av noen få private selskaper. Men det enorme profittbegjæret gikk på helsen løs for de som jobbet i gruvene. Færre arbeidere måtte gjøre mer, mens det ble investert lite i helse og sikkerhet.
En prosent av egen verdiskapning
Albania er i verdenstoppen innen kromproduksjon.
I dag er fremdeles flere tusen i arbeid i gruvene i Bulqizë. Arbeidsmetodene har ikke endret seg mye siden 1950-tallet. Livstruende bruk av sprengstoff og arkaiske metoder for transport av krom-malmen gjør at gruvearbeiderne risikerer livene sine hver dag. Hver enkelt arbeider produserer i gjennomsnitt åtte tonn krom per arbeidsøkt.
Det tilsvarer en pengeverdi på cirka 15 000 norske kroner. Med 20 arbeidsdager i måneden blir det 300 000 kroner. Gruvearbeiderens månedslønn ligger på cirka 3000 kroner, én prosent av sin egen verdiskapning.
Mange ulykker
Dødsulykker i gruvene er nesten dagligdags.
Det har skjedd flere ulykker de siste årene der gruvearbeidere har omkommet, først og fremst på grunn av mangel på sikkerhet. Minst 300 er blitt drept under arbeid i gruvene i Albania bare det siste tiåret. 22 av dem i Bulqizë. Statlige institusjoner skylder som regel på menneskelige feil. I henhold til landets media har de fleste gruveselskapene tette bånd til politiske makthavere og blir derfor så godt som aldri stilt til ansvar for ulykkene.
Det protesteres og demonstreres stadig vekk mot de tøffe arbeidsforholdene i gruvene i Bulqizë, både for å oppnå større sikkerhet, få bedre helsevesen, økte lønninger og lavere pensjonsalder. Så langt har albanske myndigheter stått steilt imot alle krav. I november 2019 stiftet derfor flere hundre gruvearbeidere en ny fagforening, Bulqizës Forente Gruvearbeidere (SMBB), for å sette makt bak kravene. Eierne av de største gruveselskapene reagerte med å gi alle som var med i fagforeningen sparken.
Diabetes
Alle som ble med i fagforeningen fikk sparken.
Kvinnene spiller også en viktig rolle i gruveindustrien. Det er nemlig de som jobber utendørs i all slags vær og finsorterer den verdifulle malmen. Krom tilhører for øvrig kategorien ikke-fornybar naturressurs med stor økonomisk relevans på verdensbasis. Siden krom beskytter mot rust er de viktigste bruksområdene alskens hverdagsprodukter, som for eksempel bestikk i kjøkkenskuffen og overflater på kjøretøy. Krom er i tillegg, kanskje noe overraskende, ett av de mest populære kosttilskuddene for personer med diabetes (se faktaramme).
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 62 2020
