KAN KOMME IGJEN I BØLGER:
Eksperter frykter vi aldri blir kvitt koronaviruset
Flere ledende eksperter tror koronaviruset er umulig å bli kvitt, selv med en vaksine.
Forskere verden over jobber på spreng for å utvikle en vaksine mot koronaviruset.
Mandag ble den første vaksineprøven satt på et menneske i Seattle, USA. Men selv om vaksinen skulle vise seg å fungere, vil det likevel kunne ta mellom 12 og 18 måneder før vaksinen vil være tilgjengelig for almenheten, skriver TV 2.
– Ikke mulig å utrydde
En vaksine vil hjelpe menneskeheten et stort skritt på veien i kampen for å overvinne viruset.
Likevel vil det neppe bli helt utryddet.
– Jeg tror ikke at dette viruset noen gang vil forsvinne helt. Jeg håper jeg tar feil, men jeg tror en stor del av verdens befolkning til slutt vil bli smittet av viruset. Og når nye barn blir født, vil de bli smittet. Det kan sammenlignes med meslinger, sa virologiprofessor Dr. W Ian Lipkin ved Columbia University til Amanpour & Co. på CNN tidligere denne måneden.
Denne oppfatningen deles av epidemiologi-professor ved Harvard, Marc Lipsitch.
– Jeg tror det mest sannsynlige utfallet er at viruset ikke vil være mulig å utrydde, sa han til The Atlantic i slutten av februar.
Han anslo da at mellom 40 og 70 prosent av hele jordens befolkning vil bli smittet, men har i etterkant moderert dette tallet til mellom 20 og 60 prosent. At så mange vil bli smittet, betyr imidlertid ikke at alle vil bli ordentlig syke.
– Det er sannsynlig at mange vil ha en mild sykdom, eller en sykdom uten symptomer, mener han.
Les også: Vil gi nordmenn 10.000 kr rett inn på konto i korona-støtte
Nytt sesongvirus?
Flere epidemiologer tror at et resultatet av utbruddet kan komme igjen i bølger, som ett slags sesongvirus. En ny «endemi» der folk ikke utvikler varig immunitet.
Dersom Covid-19 utvikler seg slik, vil forkjølelses- og influensasesongen i årene fremover bli kjent som «forkjølelses-, influensa-, og Covid19-sesongen», skriver The Atlantic.
– Koronaviruset kommer til å være med oss lenge. Den er en endemi i befolkningene og vil ikke forsvinne uten en vaksine, sier Amesh Adalja, ekspert på infeksjonssykdommer ved Johns Hopkins Centre for Health Security, til Business Insider.
Også virusekspert Michael Skinner ved Imperial College i London, har tidligere uttalt dette.
– Virusets biologiske natur betyr det antakelig kommer til å bli sesongbasert når det til slutt lander på et vanlig spredningsmønster, som vi ser for andre koronavirus som angriper luftveiene, sier han til Science Media Centre, gjengitt av ABC Nyheter.
– Ikke som sesonginfluensa
Førsteamanuensis Øivind Næss ved Universitetet i Oslo forsker på samfunnsmedisin og epidemiologi.
Han forteller at koronaepidemien ikke kan betegnes som en sesonginfluensa.
– Dette er fordi SARS-CoV-2-viruset (koronaviruset) aldri har vært introdusert i en populasjon før og derfor har ingen immunitet mot viruset, sier han til Klikk.no.
Han påpeker at sesonginfluensa er et sammensatt fenomen der virustypen for det aktuelle året endrer seg, og mottakeligheten og forekomsten i befolkningen følger en global årstidsrytme, typisk i vinterhalvåret i den nordlige halvkule.
Les også: Korona-studie: Disse pasientene har dårligst prognose
Kan komme tilbake i bølger
Likevel mener Næss at det er fare for at koronaviruset vil kunne komme tilbake i bølger.
– Grunnen til at man snakker om nye bølger av koronavirus er at tiltakene vi nå ser kan tenkes å bremse epidemien for en periode og at immuniteten i befolkningen ikke er stor nok, slik at man kan få en ny bølge på et senere tidspunkt. Dette vet vi ikke sikkert, men erfaring fra tidligere pandemier er at man observerte slike bølger, for eksempel under spanskesyken.
– Dersom det blir en sesongbasert sykdom – når vil den dabbe av? Vil sommeren kunne gjøre at spredningen av viruset svekkes?
– Hvordan den nåværende epidemien vil arte seg når vi nærmer oss sommer, er vanskelig å spå. Det avhenger av omfanget av tiltakene vi nå setter inn, varigheten av disse og hvordan kontaktmønsteret mellom mennesker vil være når vi går fra vinterhalvår til sommerhalvår. Det vi kanskje klarer å se er en effekt av tiltakene som nå settes inn, sier Næss.
Harvard-professor Marc Lipsitch, skriver også at dette er vanskelig å si sikkert.
Selv om det kan se ut til at viruset vil smitte noe mindre effektivt om sommeren enn om vinteren, ser det ikke ut til å ha en vesentlig effekt mot viruset. Du kan lese hans analyse rundt dette her.
Les også: Italienske leger i åpent brev om koronaviruset: – Gjør dere klare!
– Eksperter snakker om at det kan bli en «endemi» - hva innebærer dette?
– Når vi snakker om en endemi mener vi at sykdom er tilstede i befolkningen uten at den opptrer med unormalt høy forekomst slik vi ser nå. Et eksempel er vannkopper som vi hele tiden har. Det kan tenkes at epidemien vi nå ser går over i en mer varig tilstand med lav forekomst med sporadiske tilfeller, sier Næss.
Blir man immun mot viruset dersom man er smittet?
– Det vil jeg anta, men hvor varig immuniteten er vet jeg ikke. Det er ennå mye man ikke vet.
Slik kan en vaksine stoppe viruset
– Hvilken betydning vil en vaksine få for å stoppe viruset?
– Det avhenger av hvor effektiv en slik vaksine er og om man klarer å utvikle en vaksine raskt nok som er sikker og uten alvorlige bivirkninger. Hvis en vaksine utvikles som er effektiv kan den bidra til å øke immuniteten i befolkningen og på den måten smitte mellom mennesker. Vi snakker om flokkimmunitet om dette fenomenet. Dersom mange nok i en befolkning har gjennomgått infeksjon og utviklet immunitet eller har blitt vaksinert vil det holde slik smitte nede under et kritisk nivå og forebygge epidemi. Et typisk eksempel er vaksine mot meslinger hvor man unngår epidemier når mange nok er vaksinert.
– Hvordan vil mennesket tilpasse seg viruset? Vil det bli mindre farlig på sikt og eventuelt hvorfor?
– Det tror jeg ikke noen kan si sikkert helt nøyaktig. Generelt kan man si at virus trenger mennesker i live for å replisere seg.
– Når tror du samfunnet vil begynne å vende tilbake til det normale?
– Forhåpentligvis har disse tiltakene vi nå ser en effekt som gjør at epidemien strekker seg noe ut i tid, at man observerer en stabilisering av tilfeller og man kan normalisere samfunnet. Det blir til syvende og sist et spørsmål om å balansere mellom hvor stor trussel Covid-19 er for folkehelsen i form av kapasitet i helsesystemet til å ta seg av de aller sykeste, og prisen samfunnet må betale for så omfattende tiltak vi nå ser, avslutter Næss.