Derfor får koronakrisen frem det beste og verste i oss

Etter at det norske samfunnet nærmest ble stengt ned torsdag, har det dannet seg en helt ny og ukjent hverdag for alle.

– Det er utrolig viktig at vi ikke drar ut og hamstrer, var budskapet til statsminister Erna Solberg på torsdagens pressekonferanse.

Likevel tok det ikke lang tid før butikkhyller over hele landet ble tømt for enkelte varer.

I Haugesund ble en mann i fullt verneutstyr avbildet inne på og utenfor Rema 1000. En rekke forskrekkede kunder tok bilder som siden har spredd seg i sosiale medier.

– Jentungen på fire år ble redd, vi har forklart henne om situasjonen vi er i, men dette satt en støkk i henne. Majoriteten av de som fikk øye på ham sperret opp øynene, noen trakk seg bort og forlot plassen mens andre tok der hele med et smil, forteller kunde Christoffer Håland til Klikk.no.

Han forteller om kaotiske tilstander i butikken.

– Det var mer eller mindre kaos i butikkene, tomt for alle de hverdagslige tingene som brød, melk, egg og andre matvarer, sier Håland.

Personlig mener han at hamstre-kaoset skyldes at myndighetene har vært for trege og for lite handlekraftige, og at folk fikk panikk når alvoret ble kommunisert torsdag.

– Hadde regjeringen gjort de tiltakene som var nødvendige fra starten av, hadde nok folk flest ikke vært «bekymra» for fremtiden og hva den bringer, og på den måten ikke handlet i «panikk», mener han.

Egoistisk?

Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Hylland Eriksen, mener det var de primitive instinktene til folk som fikk overtaket etter statsministerens pressekonferanse.

– Folk dro på butikken, fordi statsministerens budskap fortalte dem at det kom til å bli knapphet. Det var reptilhjernen, altså den eldste og mest primitive delen av hjernen som fikk overtaket – det Freud kaller id, "det", som styrer de enkleste instinktene – "fight or flight", selvoppholdelsestrangen, skepsisen overfor alle andre enn de nærmeste slektningene, sier Hylland Eriksen til Klikk.no.

Han mener hamstring er egoistisk og usolidarisk ettersom man tar et gode fra noen som kommer etter en.

– Heldigvis oppfører de fleste seg ordentlig, selv om jeg også har vært i supermarkeder hvor de plutselig ikke har mer mel. Hvorfor mel? Kanskje folk tror at de kommer til å bake veldig mye fremover, spør han spøkefullt.

Psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen, Torill Christine Lindstrøm, vil ikke uten videre kalle hamstringen for egoisme.

Hun mener det er en naturlig reaksjon på usikkerheten som har preget den siste tiden.

– Det at noen hamstrer mat, kan etter min mening ikke kalles «egoisme». Folk handler jo inn for hele familien sin, ikke bare seg selv. En dag ble man oppfordret til det, neste dag ikke. Når den ene infrastrukturen etter den andre lukkes ned, dag for dag, time for time, er det rasjonelt å være føre var. For: Hva blir det neste? spør hun.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Les også: Professorens råd til foreldre som må være hjemme

Det beste og det verste

Samtidig som mange er opprørte over hamstringen, har det de siste dagene også dukket opp solskinnshistorier på hvordan mennesker står sammen i krisen.

«Huleboeren» Michel bodde under jorden i flere måneder. Gjorde utrolig...

Fra hele landet dukker det opp historier om mennesker som har gått sammen og tilbudt seg å handle for mennesker i risikogruppen eller i karantene.

Flere tusen lærere har mobilisert i en gruppe på Facebook, mens andre har opprettet grupper for å dele viktig informasjon om koronautbruddet.

Hylland Eriksen mener dramatiske situasjoner, som den vi nå står midt oppi, får frem både det beste og verste i mennesket.

– I krisesituasjoner kommer samfunnets verdier til uttrykk og blir synlige; De er jo vanligvis dekket til av vanens ferniss. Enkelte historiske øyeblikk gjør mennesker større enn de er, mens andre gjør dem mindre. I denne situasjonen vil begge deler kunne skje, ettersom vi er homo duplex, doble mennesker, både egoistiske og solidariske på én og samme tid, sier Hylland Eriksen.

Mer medmenneskelighet

Han mener egenskaper som omsorg, omtanke og medmenneskelighet er egenskaper i den positive enden av skalaen, som blir forsterket av krisen vi er inne i.

– Alle er under sterkt press og lever med nervene utenpå huden. Da vil noen se at det faktisk er behov for å vise menneskelig varme. Dessuten har mange bedre tid, noe som kan være en god nyhet for deres medmennesker, sier han.

Psykologiprofessor Lindstrøm trekker frem empati, altruisme og det å hjelpe hverandre, som typiske menneskelige egenskaper som kommer til uttrykk nå.

Hun påpeker at koronaviruset dessuten har gitt oss en felles fiende som vi kan stå sammen mot, men advarer samtidig mot at det slett ikke er sikkert at denne harmonien vil vare veldig lenge.

– Den norske lovlydigheten og dugnadsånden kommer frem nå. Dette skjedde også under siste verdenskrig. Folk hjalp hverandre. Ytre farer skaper indre samhold og solidaritet. Men vi vet ikke hvor lenge dette komme til å vare. Uker? Måneder? År? Folk kan nå et «smertepunkt». Vi har en tendens til å ta egne vurderinger, selv om de går på tvers av regelverket. Vi bryter iblant regler dersom de virker irrasjonelle og urimelige. Vi går på «rødt lys» hvis vi selv vurderer veien som trygg, sier hun.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Les også: Dette må gravide vite om koronaviruset

– Vil krangle om goder fremfor hijaber

Også Hylland Eriksen mener vi etter hvert vil kunne oppleve nye konflikter i samfunnet som følge av koronakrisen.

– Trolig vil vi se nye typer konflikter. Det vil en periode bli reell knapphet på forbruksvarer. Det handler ikke primært om Teslaer og Apple-dingser; Glem ikke at Norge er ute av stand til å produsere hvete, for eksempel. I stedet for å krangle om hijaber, vil en del mennesker krangle om hvem som har rett til hvilke goder. Denne knappheten har vi ikke sett på en stund i vårt samfunn. Men vi vil kanskje også se flere sosiale eksperimenter som viser at det er fullt mulig å ha et godt liv, selv om det er langsommere enn det nåværende og basert på noe annet enn effektivitet og forbruk

– Hvordan bør folk opptre fremover?

– De bør handle ut fra erkjennelsen om at de deler verden med veldig mange andre, som har nøyaktig samme rett til å leve som dem selv. De skal med andre ord ikke snike i køen eller ta sukkertøy fra unger. Vi snakker om en type alminnelig folkeskikk som kanskje er blitt mindre alminnelig i overflodssamfunnet, men som vi nå virkelig har behov for å vise at vi fremdeles har inne, avslutter Hylland Eriksen.