Millionbyen går snart tom for vann

Millionbyen vokste frem i enorm fart – men én viktig ting ble glemt

Bangalore var en gang innsjøenes by. Men betongen tok over for sjøene. Nå er byen snart tørrlagt.

<b>SKUMMENDE TRAGEDIE:</b> Her ender mye av avløpsvannet fra millionbyen Bangalore. Etter kraftig regnvær skummer overflaten av innsjøen Bellandur. Vannet er så forurenset av tungmetaller, nitrater og fosfater at det ved minst to anledninger har tatt fyr. 
SKUMMENDE TRAGEDIE: Her ender mye av avløpsvannet fra millionbyen Bangalore. Etter kraftig regnvær skummer overflaten av innsjøen Bellandur. Vannet er så forurenset av tungmetaller, nitrater og fosfater at det ved minst to anledninger har tatt fyr.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos
Først publisert Sist oppdatert

Det er vannkrise i Bangalore. De siste 20 årene har IT-hovedstaden overlevd på grunnvannet. Det forventes å ta slutt i 2025. Boligområdene har navn som Toscana, Strawberry Fields og Bellevue, og høres ut som en middelklassedrøm på glanset papir for pensjonister og barnefamilier. Men postkortlandskapet skjuler en helt annen virkelighet.

– Jeg holder meg inne på grunn av stanken fra innsjøen. Og vannet i kranen smaker så mye klor at det er udrikkelig. Et halvt år her er nok. Jeg flytter, sier Richard.

<b>VANNMANNEN:</b> Utenfor sentrum er ingen koblet til byens vannledninger, og bedrifter og husholdninger får i stedet vannet fra tankbiler, som her fra sjåføren Rammu. 
VANNMANNEN: Utenfor sentrum er ingen koblet til byens vannledninger, og bedrifter og husholdninger får i stedet vannet fra tankbiler, som her fra sjåføren Rammu.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos

Vaskemidler

Bangalore, nå offisielt Bengaluru, var kjent for sine innsjøer, lagd av maharajahen som grunnla byen på 1500-tallet. Nå har møkkavann overtatt. Overflaten på sjøen Bellandur er dekket av hvitt skum etter vaskemidler. Vannhyasintene trives og sprer seg, i motsetning til ­fisken. Regelmessig antennes metangass som har dannet seg.

Bangalore er Indias tredje største by, har opplevd en blendende utvikling og står for ti prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Men byen henger også 30 år etter på avløpsvann-styringen.

– Befolkningen har eksplodert. Uten en tanke på infrastrukturen. I dag er det bare to renseanlegg. I området mellom Bellandur og Varthur har to av ti problemer med nyrene, sier skoledirektør A. Khan.

<b>VED VANNPOSTEN:</b> Beboerne i strøket Vyalikaval er blant de mer heldigstilte. Der er kranene med drikkelig vann fra elven Cauvery åpne tre timer om dagen. Vannhenting er en viktig del av hverdagen for Bangalores 12 millioner innbyggere. 
VED VANNPOSTEN: Beboerne i strøket Vyalikaval er blant de mer heldigstilte. Der er kranene med drikkelig vann fra elven Cauvery åpne tre timer om dagen. Vannhenting er en viktig del av hverdagen for Bangalores 12 millioner innbyggere.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos
<b>OVERFLOD:</b> Vannet flommer tilsynelatende fortsatt i Bangalore, men vitenskapelige studier slår fast at de sprutende fontene skjuler et stort problem. I løpet av fem år vil vann være mangelvare også for byens bedrestilte.
OVERFLOD: Vannet flommer tilsynelatende fortsatt i Bangalore, men vitenskapelige studier slår fast at de sprutende fontene skjuler et stort problem. I løpet av fem år vil vann være mangelvare også for byens bedrestilte.

Ulovlige borrehull

Bangalore

* Indias tredje største og ­verdens 18. største by, ­hovedstad i delstaten Karnataka. Innbyggertallet på 12 millioner har fordoblet seg siden 2000. 

* Utviklet seg til et industrisentrum etter Indias selvstendighet i 1947. Kalles i dag ­gjerne «Indias Silicon Valley», fordi landets ledende tekno­logiselskaper har hoved­kvarter der. 

* Byen har over 10 000 dollar­millionærer, men også 862 slumstrøk. 

Byen vokste seg stor uten å se noen bruk for innsjøene, og med forutsetningen at vannet måtte skaffes fra landet rundt. Utviklere og politikere lot sjøene tørke ut for å bygge kontorer, kjøpesentre og boliger. Men denne urbaniseringen fant sted i et område som egentlig er ganske tørt. Det finnes ingen stor elv.

I byens utkanter er 40 prosent av befolkningen avhengig av grunnvann. Det er over 400 000 ulovlige borehull. I nærheten av innsjøene er de forurenset.

– De rikeste installerer renseanlegg og myndighetene bygger fontener, men det løser ikke problemet med forsyningen, sier T.V. Ramachandran, forsker ved byens vitenskapsinstitutt.

<b>VASKEROM:</b> Tørking på et av rundt 20 store vaskerier i Bangalore. Avløpsvannet herfra, med giftige vaskemidler, bidrar til forurensing av innsjøer og grunnvann.  
VASKEROM: Tørking på et av rundt 20 store vaskerier i Bangalore. Avløpsvannet herfra, med giftige vaskemidler, bidrar til forurensing av innsjøer og grunnvann.  
<b>HELSEFARE:</b> Elever samler prøver av vannet i den nærmest gjengrodde innsjøen Varthur. Forurensingen får mye av skylden for at nyretrøbbel og malaria er utbredt blant befolkningen i nærheten.
HELSEFARE: Elever samler prøver av vannet i den nærmest gjengrodde innsjøen Varthur. Forurensingen får mye av skylden for at nyretrøbbel og malaria er utbredt blant befolkningen i nærheten. Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos

Graver dypere

Rammu kjører en gammel Leyland for firmaet Himalaya Water Supply. Akkurat som 400 andre sjåfører, tømmer han tankbilen fire ganger om dagen for å tilfredsstille behovene i en tørst by. Kundene er butikker, hoteller, sykehus og IT-selskaper.

– De er ikke koblet til vann. Hvordan skulle de klart seg uten oss? sier sjefen hans, Bhaskar Gowda. Byen bruker tre ganger mer vann enn det årlige monsunregnet klarer å fylle opp. Grunnvannsspeilet tappes ned. I stedet for 200 meter, må det nå bores 350 for å finne vann. Bhaskar er ikke bekymret.

– Vi finner alltid vann. Planeten består av 70 prosent vann, hvorfor skal vi gå tomme? Det er bare å grave dypere og dypere, det vil alltid være penger til det.

<b>TØRSTESLUKKER:</b> Drikkevann selges på slike 20-literskanner. Ettersom også dette vannet er pumpet opp fra bakken i byens omgivelser, bidrar tørsteslukkingen til det synkende nivået i grunnvannsspeilet. 
TØRSTESLUKKER: Drikkevann selges på slike 20-literskanner. Ettersom også dette vannet er pumpet opp fra bakken i byens omgivelser, bidrar tørsteslukkingen til det synkende nivået i grunnvannsspeilet.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos
<b>HÅP I DET TØRRE:</b> Disse inderne benytter en eldgammel metode for å unngå vann­mangel, ved å grave en brønn ment som en «vannbank», for oppsamling av regnvann og grunnvann. 
HÅP I DET TØRRE: Disse inderne benytter en eldgammel metode for å unngå vann­mangel, ved å grave en brønn ment som en «vannbank», for oppsamling av regnvann og grunnvann.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos

Mangler politisk vilje

Andre ser ikke like lett på det. Også på landsbygda er det krise. Der går risfeltene konkurs når monsunen ikke har med seg nok vann. 1200 bønder har begått selvmord de siste tre årene. Delstatsregjeringen utbetaler nemlig en dødsforsikring som delvis dekker gjelden.

I Regnbueveien i utkanten av Bangalore holder ingeniøren S. Vishwanath til. Han kalles gjerne Regnmannen. Han har høstet regnvann siden 1990, og lært naboene å «lade opp» grunnvannsbrønner på samme måte.

Han har også gjenopprettet innsjøen Jakkur. Den er nå omgitt av våtmarker, og har et renseanlegg i ryggen. Ifølge økologen kunne Bangalore forvalte vannet sine på en mye bedre måte. Alt som mangler, er politisk vilje.

<b>BY MOT VANN:</b> Innsjøen Bellandur er beseiret av forurensning. Nå kjempes det med gravemaskiner mot vannplantene som kveler økosystemet. 
BY MOT VANN: Innsjøen Bellandur er beseiret av forurensning. Nå kjempes det med gravemaskiner mot vannplantene som kveler økosystemet.  Foto: Sebastien Daycard-Heid/Collectif Argos og Laurent Weyl/Collectif Argos/Panos

Borte om fem år

– Jakten på økonomisk gevinst, forbruker alle tilgjengelige vannressurser. Vi må ta i bruk en mer nøktern og motstandsdyktig modell og livsstil, sier Regnmannen.

Tiden er inne. Vitenskapsinstituttet i Bangalore har kunngjort at grunnvannet vil være borte om fem år. Det er i morgen.